Mine første arbeidsår hadde jeg på Samlivssenteret på Modum Bad. Jeg jobbet ikke som terapeut, men fikk av og til være med på seminarer og kurs som var rettet mot terapeutene på klinikken. En gang hadde de invitert den belgisk-svenske dominikanerpateren Bernhard Durel til å ha et seminar om meditasjon for terapeuter. Han brukte bildet på det å være terapeut med forholdet mellom å være Anna Svensson og fru Svensson. I norsk sammenheng vil det tilsvare Kari Nordmann og fru Nordmann.
“Som fagfolk har dere to oppgaver”, sa han til terapeutene:
1. Gjøre – det er den pliktoppfyllende fru Svensson. Gi råd, veiledning, undervisning, tilrettelegging osv.
2. Være – det er Anna Svensson. Den opprinnelige. Hun med drømmene, mulighetene, visjonene.
Den som jobber profesjonelt med mennesker vil erfare at grensen mellom den trengende og deg selv som fagperson (den som gjør, fikser, handler osv) – den grensen er skjør og porøs. På et eller annet tidspunkt i livet vil den profesjonelle også kjenne på at han eller hun står i fare for selv å bli en trengende.
For alle, uansett om man har et yrkesliv eller ikke, er balansen mellom å gjøre og å være utfordrende, men viktig. Anna Svensson er eldre enn fru Svensson. Anna er den opprinnelige. Vi må ikke la fru Svensson ta all plass. Hun som har behov for å gjøre, må ikke ta all energien fra hun som har behov for å være. Derfor bør vi hele tiden vende oss mot de kilder som helbreder og dvele der en stund og ta i mot.
Noe vi kan gjøre er å sette pris på vårt indre landskap – søke innover.
Den som søker innover kan oppdage at det som var en prøvelse – en utfordring i livet, kan vise seg å være en ressurs, en velsignelse, en nåde, sa Durel og kom med noen sitater til ettertanke:
”Det som er bunnen i meg, er bunnen i deg” ( svensk poet)*
”Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart…” (Matteus. 7,5)
”Den lengste veien, er veien innover ”, sa Dag Hammerskjöld.
Bernhard Durel la til: Deretter vil veien til den andre fortone seg kort.
”Er du i fred, finnes det i hvert fall ett fredelig sted i verden.”
Jeg tror vi alle ønsker mer gjensyn med vår indre Anna Svensson. Selv har jeg hatt glede av det som heter sentrerende bønn i min søken etter balanse i livet. Du finner den beskrevet i boken Bakenfor ord og tanke. Om kontemplasjon og sentrende bønn av Hilde Sanden-Bjønness eller på ressursstedene contemplativeoutreach.org eller contemplative.org
Sokneprest Tore Hummelvoll
* Gunnar Ekelöf: Jag tror på den ensamma människan, fra diktsamlingen Färjesång fra 1941. Takk til Mia Söderstrand Jensen for tips!