Kjære Tanum og Kjose sokn.
Ordet sokn betyr å søke sammen. Og det er jo det vi vanligvis driver med i kirken. Hver søndag søker vi sammen til gudstjeneste i kirkene våre. Vi søker sammen i glede og vi søker sammen i sorg.
Men nå kan vi ikke søke sammen. Også Tunheim er stengt, sakristiet i Kjose kirke må holdes lukket. Gospelino, babysang og tweens, legoklubb og konfirmantundervisning har opphørt – inntil videre. Det kjennes rart. Men sånn er det. Vi stiller oss solidariske med dem som fremfor alt ikke kan bli rammet av dette viruset som nå er løs mellom oss. Derfor tar vi nødvendig hensyn og gjør det som våre myndigheter beslutter.
Dette skjer midt i fastetiden. Vi fratas mye av det som vi ellers tar som en selvfølge. Foruten gudstjenester og kirkelige handlinger, må vi innstille reiser, sosiale sammenkomster, skolegang og mye annet. Vi vet ikke hvor lenge dette vil vare. Våre fellesskap må finne nye former. Det blir anledning til mye samvær med våre aller nærmeste. Telefonen og sosiale medier kan bli gode kanaler for å
holde fellesskap og omsorg levende i blant oss.
Flere steder i Det gamle testamentet dukker det opp en bekjennelse, en liten lovsang, ikke minst i Davidssalmene: «Evig varer hans miskunn.» Herrens miskunn er grunnvollen i både skapelsen og i historien, også i frelseshistorien. I Salme 136 gjentas den som et refreng. Herrens miskunn står fast når alt annet tas fra oss.
Ordet miskunn uttrykker Guds trofaste, skapende og oppholdende kjærlighet. Den er ny hver morgen. Gir oss livet dag for dag. Herrens miskunn peker utover dette livet, bak død og grav. I sin miskunn sendte Gud Jesus til oss. Både ved dåp og begravelse grunnfestes vi i Guds miskunn. Vi gis et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.
Så skal vi finne vårt håp, vår glede og vår styrke i hans miskunn. Den bærer våre liv, og gir oss de elementære gleder, helse og daglig brød, våren med alt det liv som veller fram, kjærligheten mellom mennesker. I sin miskunn har han gitt oss sitt Ord, kalt oss til å ha et hjem i sin kirke på jord og satt oss et evig mål hos seg.
Så ser vi fram til når vi på ny kan søke sammen i våre kirker, til gudstjenestefeiring, til legoklubb og barnekor. I mellomtiden får vi huske på hverandre. Og dersom dere kjenner at det skulle være godt med en prat, med forbønn eller kanskje motta velsignelsen – ja, så ring.
Vi kan velsigne hverandre – også gjennom en telefonsamtale.