Det er minst to måter å føle seg liten på.
Den ene handler om å føle seg liten her i verden. Vi opplever det fra vi er helt små. I møte med noe vi føler oss utrygge på så strekker vi som små barn våre hender opp til mamma eller pappa eller en annen voksen. Der oppe i armene til en voksen person føler man seg ikke så utrygg lenger. Og den voksne kan fortelle at det som så skummelt ut ikke er noe farlig.
Å så opplever vi mange nye ting gjennom livet hvor vi kan kjenne på litenheten. Den første skoledagen med alle de nye menneskene man skal bli kjent med. Å flytte hjemmefra. Å begynne på en ny arbeidsplass. Å få ansvar for barn. Å få oppgaver på jobben som synes for store.
Så har vi disse forunderlige møtene med livets mysterier. Å stå med et nyfødt barn i hendene eller å stå ute en vinternatt og se på stjernene og virkelig prøve å begripe hvor stort verdensrommet er.
Hvor er det det hele starter? Hvor er det det hele ender?
Så møter vi av og til det ubegripelig vonde. At noen vi er glad i opplever brå død. Vi ser krigens herjinger. Sulten, fattigdommen. Vi møter menneskers ondskap og vår egen ondskap. Hvor kommer alt dette fra?
Og hvor kommer alt det gode fra? De gode tingene som jeg opplever? Overfor livets store spørsmål må vi av og til undre oss, og vi kan føle oss små og noen ganger maktesløse.
Hans Børli skriver i et dikt at han har følt seg så liten at han til slutt kunne skimte himmelen gjennom lissehullene i skoa.
Den andre måten å føle seg liten på er når andre gjør oss små.
Når noen nedvurderer deg som person eller det du gjør.
Det kan være en ubetenksom kommentar. Et megetsigende blikk; er du helt dum. Har du virkelig sagt det? Skal du dekke bordet med det service? Du har ikke akkurat estetisk sans! Nå synes jeg du likner på mora di.
Ja, det finnes uttallige måter å gjøre hverandre små på. Og det er ikke godt, for det går på selvfølelsen løs.
Når jeg leser fortellingen om Sakkeus (Lukas 19,1-10) får jeg en følelse av at han har smakt på denne litenheten. Han var liten av vekst står det. Kanskje han opplevde å bli mobbet da han var en liten gutt fordi han var så lett å ta. Han var så liten at han aldri kunne hevde seg overfor de store gutta. Og så drømte han om en gang å kunne ta igjen. Han var kanskje litt smartere enn de andre. For han fikk seg en høy stilling i voksen alder. Overtoller. Han hadde ansvar for fortolling av varer som kom østfra via Jeriko til Jerusalem. Han hadde stor makt og ble svært rik. Men det var en bismak ved det å være toller. For da måtte han samarbeide med okkupasjonsmakten og ble derfor uglesett av det jødiske folket. Kanskje brukte han sin stilling mer eller mindre bevisst for å ta hevn over dem som så ned på ham som barn. Nå fikk han vise dem.
Å bli sett
Så en dag hører han rykter om at Jesus er på vei gjennom Jeriko. Sakkeus må ha hørt mye positivt om ham siden han ble så ivrig etter å se ham. Men han er ikke høy nok til å se. Ikke kan han spørre noen om å løfte ham opp heller, sånt gjør jo ikke voksne.
Så glemmer han kanskje i sin iver sin høye stilling og verdighet og løper foran menneskemengden for å klatre opp i et tre.
Det sier litt om Sakkeus sin iver. Han måtte ha store forventninger til Jesus. Men vi vet ikke helt hva.
Derfor var nok overraskelsen stor da Jesus kom forbi, stoppet opp og snakket til ham. Plutselig var alles øyne vendt mot ham. Han som ingen liker noe særlig fikk plutselig en oppmerksomhet som han ikke hadde ventet og antakelig ikke ønsket. Hva nå? Skulle han oppleve å bli refset offentlig.
Kanskje han kjente skamrødmen presse seg frem der han satt og hadde blitt tatt på fersken i å ha klatret opp i et tre. Selveste overtolleren Sakkeus. Han hadde blitt så ivrig etter å se at han glemte seg og sitt. Hva ville folk si nå?
Men Jesus vet bedre. Hans oppmerksomhet mot Sakkeus har et annet siktemål.
Han som er den største menneskekjenneren vet hva Sakkeus sliter med dypest sett.
Jesus gir ham positiv oppmerksomhet og gjør det ingen hadde ventet. Han inviterer seg inn hos han som ingen vil hilse på. “Skynd deg ned. For i dag må jeg ta inn hos deg.”
Å bli anerkjent
Og dette måltidet sammen med Jesus må ha gjort stort inntrykk. For dette besøket får en omveltende betydning for Sakkeus. Endelig en som ser bakenfor hans stilling og ser ham som han er. Om han gikk med en følelse av litenhet, så tror jeg den kom i bakgrunnen nå. Han må ha fått et klarsyn over seg selv og hva han hadde holdt på med. For plutselig vil han ta et oppgjør med sin misbruk av stillingen som overtoller. Han ser selv hvordan han har misbrukt sin stilling til å ta hevn over andre.
Han har fått tilbake sin verdighet og selvrespekt som vi alle trenger å ha for å leve et godt liv. Rikdommen hans får mindre betydning. Han deler ut igjen mer enn han har lurt til seg.
Så ser også Jesus folket rundt som er lite glad for at han tar inn hos en de betrakter som stor synder. Jesus sier: Han er også en Abrahams sønn. Han er en av oss. Han hører med i Guds folk. Gi ham en sjanse. For i dag er det kommet frelse til dette hus.
Å bli inkludert
Vi bruker ulike målestokker i vårt hverdagsspråk. Høy og lav. Stor og liten. Det er fysiske må,l og vi bruker det i overført betydning.
Å være liten, å føle seg liten har en negativ klang for oss.
I møte med Jesus forkynnelse blir dette snudd opp-ned. Han forkynte omvendelse til Guds rike som er nær. Og i Guds rike blir det som er lite målestokken på det som er størst.
Derfor skjer det forandring hos Sakkeus. Han som følte seg liten inni seg, opplevde seg stor i møte med Jesus – fikk sin verdighet tilbake – sin menneskelighet tilbake. Han ble et sannere menneske i møte med Jesus.
Når vi døper våre barn er det derfor det mest verdifulle vi bærer frem for Gud. De er målestokken for det største i Guds rike. De er symbolet på den gode litenheten. Den gode litenheten kan vi kjenne på i tillit til Gud som er større enn alt og som tar vare på alt i sine hender.
Vår utfordring
Fortellingen om Sakkeus sier oss noe om å føle seg liten. Men den sier også noe om kuren mot litenhet: å bli sett, å bli anerkjent og å bli inkludert. Dette viste Jesus i sin handlemåte. Det ble frelsen for Sakkeus. Og det blir til ettertanke for oss: Er jeg del av en gruppe som holder andre utenfor?
Så hørte vi også visdomsord fra Ordspråkene og første Timoteusbrev: De handler om en annen rikdom enn det penger kan gi oss: Å være rike på gode gjerninger, å være gavmilde og dele - da samler vi en annen type skatt som gir oss en annen forankring i livet. Kanskje var det dette som åpenbarte seg for Sakkeus.
Å se, anerkjenne og inkludere. Det er slik Jesus møter oss. Det er en kur mot litenheten.
Tore Hummelvoll
Sokneprest i Tanum og Kjose