Den er bygget i tre og ble oppført i 1925. Kirken har langplan og 350 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.
Arkitekt: O.Stein.
1900-tallet
På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.
Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk. Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.
Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965).
På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til tilstøtende saler.
Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte.
Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten.
I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.
Frogner gammel kirke
Frogner gamle kirke, Sørum ligger i Frogner sokn i Østre Romerike prosti.
Den er bygget i mur og ble oppført i 1180. Kirken har langplan og 90 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.
Frogner gamle kirke, Sørum
Frogner gamle kirke er en liten, middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og lavere og smalere, rett avsluttet kor. Kirken har bratt saltak, og skipets gavlpartier er bygd i tre. Den er antagelig fra slutten av 1100-tallet eller rundt 1200, og kan ha vært bygd som gårdskirke. Kirken ligger rett ved Pilegrimsleden, som går via Hamar og videre til Trondheim.
Kirkerommet er hvitkalket og det er flate himlinger over kor og skip. Ettersom kirken brant i 1918, er innredningen av nyere dato. Murene ble reparert i 1936 og gulv og tak i 1948. Restaureringen ble ferdigstilt i 1977. Kirken har også spor etter ombygginger i middelalderen, blant annet har korbuen blitt utvidet og østvinduet fått sirkelform i senmiddelalderen. Disse arbeidene er utført i teglstein.
Dagens altertavle, døpefont og prekestol er fra 1981. Altertavlen og prekestolen er laget av brødrene Ullersmo og Egil Dahlin. Motivene på altertavlen er Nattverden, Getsemane, Korsfestelsen og Oppstandelsen, og på prekestolen er det bilder av evangelistene. Døpefonten er laget av Bjarne Korsmo.
Kilder:
Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993
www.sorum.kommune.no. Lest 29.11.11
Wikipedia. Lest 29.11.11
Middelalderen
Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.
De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.
Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.