HJEMMEGUDSTJENESTE 10.JANUAR 2021
2.SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN
VIDEOHILSEN
INNLEDNING
I Faderens og Sønnen og Den hellige ånds navn.
Herre, send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg og føre meg til ditt hellige fjell, til dine boliger.
Gud, kom meg til redning! Herre, skynd deg til min frelse!
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som i begynnelsen, nå og alltid og i all evighet. Amen.
EVANGELIELESNING
(1.lesning: 2.Mos 1,22-2,10 og 2.lesning: Ef 1,7-12)
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Markus i det 1.kapittel:
En røst roper i ødemarken:
Rydd Herrens vei,
gjør hans stier rette!
Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.» På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»
(Mark 1,3-11)
Slik lyder det hellige evangelium
PREKEN
Det er turbulente dager i verden nå. Smittetallene i pandemien, som nå har holdt verden i fangenskap i snart 10 måneder, er høye. Vi må fortsatt regne med å gå en god vei før vaksinasjonen av samfunnet kan bringe oss tilbake til en normal hverdag.
Den 6.januar bevitnet hele verden et sjokkerende angrep på en av verdens store demokratiske symboler: Capitol Hill i Washington D.C. Høyreekstreme brøt seg inn i bygningen under konstitueringen av den neste presidenten i USA, Joe Biden.
Kaos og lovløshet hadde et øyeblikk et kvelertak rundt lov og orden. Fire mennesker mistet livet. Bildene fra opptøyene sjokkerer nå hele verden. Den totale mangelen på respekt for fakta og den retoriske manipuleringen til sittende president Donald Trump skremmer også, da de av mange oppfattes som å ha bidratt til å oppildne og motivere disse vandalene. Det hele er et uttrykk for en stadig økende politisk ustabilitet og polarisering også her i den vestlige verden.
Ikke nok med det. Lokalt her på Romerike opplevde vi en tragisk og voldsom naturkatastrofe natt til den 30.desember. Et enormt jordskred midt i et boligområde på Gjerdrum. 10 mennesker er antatt omkommet, og mange mennesker har mistet hjem og alt de eide.
I lys av alt dette kan en unnskyldes for å sitte igjen med et inntrykk av at livets og verdens grunnvoller rystes i disse dager. En kan unnskyldes for å være urolig og bekymret. En kan unnskyldes for å føle seg oppgitt og nedstemt. Dette kan også utfordre vår tro på det dypeste. Hvor er Gud midt i alt dette? Alt dette kaotiske og onde utfordrer oss til å granske troens kilder. Erfaringene av mørket i verden krever at vi gransker vår tro og våre liv.
Gudstro kan veldig raskt bli til en naiv ønsketenking: Hvis vi er snille, gode og ber vår aftenbønn så skal det gå oss vel her i livet. Da skal vi skånes for det som er vanskelig og vi skal leve velsignede og beskyttede liv. Denne naive optimismen finnes også i en sekulær variant. En variant der vi tror og oppfører oss som om at dersom vi bare gjør alle de riktige og sunne valgene, så skal vi leve lange, sunne og lykkelige liv.
De bibelske tekstene gir et annet, et mer komplekst og mer tvetydig bilde av virkeligheten. På den ene siden så forteller Bibelen om verden som Guds gode skapelse, et kosmos satt i orden av Gud. Den forteller i noen deler av visdomstekstene om at de som gjør kloke valg skal leve lenge og godt og den kan på enkelte steder gi inntrykk av at tro og belønning og synd og straff henger sammen. Men dette ville være en selektiv og ensidig lesning.
En annen del av visdomslitteraturen: Forkynnerens bok, forteller oss at den rettferdige kan gå til grunne og den ugudelige kan få leve lenge i sin ondskap. Jobs bok forteller oss om den perfekte troende og rettferdige mann ved navn Job som får alt han eier og har slukt av en djevelsk kraft. Bibelen taler også til oss om en verden som er trellbundet og dødelig såret av kaos- og syndskrefter. Det er en ond vilje som eksisterer som en skyggeside i skapelsen som vil trekke den tilbake til mørket, til død og kaos.
Jeg tror Bibelens mer komplekse og tvetydige fremstilling av verden kan hjelpe vår tro i disse dager der vi ser skapelsens skyggeside tre så tydelig fram for oss. Det kan redde vår tro og vårt håp. For vår kristne tro bør i denne sammenheng forholde seg til skriftens vitnesbyrd om livets realiteter framfor mer naive glansbilder av verden som bryter sammen i møtet med virkeligheten.
Midt inn i alt dette så er vi i kirkeåret nå i åpenbaringstiden. Det er en tid i kirkeåret som særlig fokuserer på å vise oss gjennom bibelfortellinger hvem Jesus fra Nasaret er. Det denne søndagens evangelietekst forteller om kan kanskje virke håpløst naivt ved første blikk, som ønsketenkning. Har vi erfart i det siste at himmelen deler seg og Guds hellige ånd stiger ned til frelse? Snarere har vi vel opplevd at avgrunnen har åpnet seg og mørket siver inn i vår verden?
Men det trenger ikke å være en motsetning her. Vi må gi slipp på tanken om at Bibelen forteller om en paradisisk og alltid rettferdig verden. Vi må ha Bibelens komplekse og mangfoldige vitne om skapelsen og verden i bakhodet når vi leser denne søndagens evangelietekst. Det er inn i en slik kompleks, tvetydig og såret virkelighet at julens mysterium fant sted. Det er inn i denne verden Gud trådte i mennesket Jesus fra Nasaret.
Det er stemmen som lyder fra himmelen og hva den sier som er sentralt i teksten denne søndagen. Gud Fader bevitner med en røst fra himmelen i ødemarken ved Jordan-elven, akkurat som han gjorde for israelittene ved Sinai-fjellet under utvandringen fra Egypt.
Han erklærer når Jesus stiger opp fra Jordan-elven etter sin dåp: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede. Og Den hellige ånd i form av en due stiger ned over Jesus. Dette er i det store bildet åpenbaringen av Jesus fra Nasaret som Guds Sønn, den andre personen i Den hellige treenighet som fremtrer i sin helhet i denne scenen som Faderens røst fra himmelen, den elskede Sønn og Den hellige ånd som stiger ned og utruster Jesus til hans oppdrag.
Like viktig som at denne teksten forteller oss at Jesus er Gud fra himmelen er at mennesket Jesus fra Nasaret er den usynlige Guds sanne bilde. Han viser oss hvem Gud er for oss, og hvor vi kan finne Ham i vår sårede verden. Dette er kirkens evangelium i et nøtteskall.
Hva slags bilde av forholdet mellom Gud og vår verden gir Jesu liv oss? Hvilke håp gir det i dagens turbulente verden der det for mange kan virke som om vår verdens grunnvoller rystes på det dypeste. Hva kan troen på at Jesus Kristus er Gud gi oss og vår tro?
De klassiske filosofiske forståelsene av Gud var veldig opptatt av Guds annerledeshet, og det var også den jødisk-kristne tradisjon. Men filosofene hadde et mer ensidig syn på det. Det som, for filosofene, i sannhet definerte Gud var Guds absolutte opphøyethet. Gud var den ubevegelige beveger, den upåvirkelige og uforanderlige opphøyet over verdens flyktighet, foranderlighet og kaos.
De jødiske profetene, som også selvsagt tenkte at Gud var hele skapelsens Konge, så ikke noen motsetning mellom Guds opphøyethet og tanken om at Gud lot seg påvirke og var engasjert i sin skapelse. Det jødisk-kristne gudsbildet fanges av profeten Jesajas vakre ord fra Guds munn: «I det høye og hellige bor jeg og hos dem som er knust og nedbøyd i ånden».
Denne sannheten fra profeten Jesaja utspiller seg i Jesu liv, død og oppstandelse. Han viser oss en Gud som går og er med de fattige, de undertrykte og de som lider. Han stiger lavere enn det de fleste mennesker vil. Han er en Gud som ydmykt tjener sin neste i nestekjærlighet. Han omgås særlig de menneskene som vi i vår selvhøytidelighet utstøter . Men åpenbaringen av Gud i Jesus Kristus går enda lenger. Den når sin fullendelse i det Jesus gir sitt liv for sin skapelse. Han lar seg korsfeste som en utstøtt kriminell, han lar seg sluke av verdens kaoskrefter og synd.
Hvis vi følger den apostoliske trosbekjennelsen som lyder i enhver dåp, så kan vi spore en bevegelse som begynner i denne søndagens evangelietekst sine hendelser. Himmelen åpner seg, og Gud gjennom sin Sønn Jesus Kristus stiger ned. Han blir menneske, han blir pint og han dør og han stiger helt ned i dødsriket. At himmelen åpner seg er i evangeliet ikke en naiv motsetning til at vi i blant bevitner at avgrunnen er en realitet. Den Gud og frelser som kommer ned fra himmelen viser seg som en Gud som er med oss selv i den dypeste avgrunn. Han er Immanuel: Gud med oss.
Dette er vårt håp og evangelium at i Jesus Kristus så er Gud med oss og lar seg ryste med oss når skapelsens grunvoller rystes av kaos og død. I Kristus gikk Gud i kamp med kaos- og dødskreftene og seiret over dem i sin oppstandelse fra de døde. Ved Kristi oppstandelse fra de døde har den nye skapelsen begynt, selv om den på ingen måte er fullbragt i tiden.
Vi lever fortsatt med kaosets og syndens krefter som realiteter, men i troen kan vi gripe og holde fast i håpet gitt oss av Jesu Kristi oppstandelse fra de døde: At Gud har avslørt dødskreftene. At mørket ikke har noen endelig makt. Mørket er avslørt som en skyggemakt. Apostlen Paulus beskriver disse rystelsene av skapelsens grunnvoller som den nye skapelsens fødselsveer, de er dødskreftenes dødskramper i møte med Gudsriket som bringes oss av Kristus.
Kirkens kall er å forkynne Gudsriket i ord og gjerning. Vi må være der for hverandre i en kaotisk verden. Kjempe for livets og lysets krefter og gi trøst og håp til alle som er omgitt av mørket og som er nedstemt. Å følge vår Mester og Gud, Jesus Kristus, og leve i det lyset han har vist og bragt oss.
I troen på at vi har en Gud som er med oss i verdens mørke, og som er sterkere enn mørket, så finner vi trøst og håp som vi kan dele med verden når vi som kirke ydmykt tjener verden i nestekjærlighet: Kjærligheten som er sterkere enn døden.
FORBØNN
Herre, vår Gud, du som fra alle jordens riker kaller og samler et folk som tjener deg, la ditt herredømme bli stort og ditt lys skinne over oss og alle som sitter i dødens skygge, ved din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. Amen.
HERRENS BØNN:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
Amen.
VELSIGNELSE
Velsign oss, Gud Fader.
Velsign oss, Guds Sønn.
Velsign oss, Gud, du Hellige Ånd. (+)
Amen.
SALME -nr.102: Vi skal seg deg, Herre Jesus
(https://tv.nrk.no/serie/salmeboka-minutt-for-minutt/sesong/1/episode/5/avspiller#t=39m9s)
1. Vi skal se deg, Herre Jesus,
i din herlighet en gang,
når du reiser oss av graven
til et liv i jubelsang.
Og ditt ansikt er som solen
når den stråler, full av prakt.
Vi skal se deg, som den siste,
i din ære og din makt.
2. Med Guds sannhet spent om
livet
lik et belte gjort av gull,
med tornekronet panne
like hvit som sne og ull,
med ditt skarpe sverd i munnen
skal du tale dommens ord,
føre ut av dødens fengsel
alle mennesker på jord.
3. Dine hender, dine føtter
skinner da i hellig ild,
gjennomglødet av din smerte
da du ropte: Slik du vil!
Du er lammet som ble ofret.
Ved din død har vi fått fred.
Og oppstanden skal du stråle
for vårt blikk i evighet!
4. Vi skal se deg, Herre Jesus,
og din røst skal fylle alt
når du kaller oss til livet
og gjør ny den jord som falt.
Du var død, men se du lever!
Vi står opp til sang og dans.
Vi skal seg som den første,
full av herlighet og glans!
Tekst: Eyvind Skeie 1981
Melodi: Trond H. F. Kverno 1982