PREKEN
Om elleve dager er det 24.juni. Da er det Sankthansdagen eller Jonsok som den også kalles. Dagen til døperen Johannes. Han som ble født seks måneder før Jesus. Han som levde i ørkenen, som kalte folk til omvendelse og dåp. Det var Johannes som døpte Jesus i Jordan elven og som sier om ham i Johannes evangeliets første kapittel: ”Se, Guds lam som bærer bort verdens synd.”
I dagens prekentekst møter vi Johannes, Jesus og de første disiplene som Jesus kaller. La oss reise oss og høre om dette.
Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter.
Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»
Johannes 1, 35-51
Det er mange navn og mange møter i teksten vi hørte. For å forstå dybden i det evangelisten forteller skal vi stoppe opp ved hvert av disse møtene.
Den først vi hører om er døperen Johannes og to av hans disipler. De ser Jesus komme gående mot seg, og da gjentar Johannes hvem Jesus er: ”Se, Guds lam.” Det får disiplene til Johannes til å følge Jesus. Og når Jesus ser det spør han dem: ”Hva leter dere etter?” Svaret deres er utventet, de spør Jesus hvor han bor og de titulerer han med ordet ”rabbi”, som betyr lærer. Underforstått de skjønner at han er noe spesielt. Jesus inviterer dem med til huset han bodde i, og de ble hos han den dagen.
Hva de snakket eller hva de gjorde sammen fortelles det ikke noe om, annet enn at Jesus var sammen de to navnløse disiplene som først hadde fulgt Johannes, men som i Jesus hadde fått en ny lærer.
I fortellingens neste avsnitt hører vi om to til som hadde hørt hva Johannes sa om Jesus og som hadde fulgt etter Jesus. De to brødrene Andreas og Simon. Det er Andreas som går til sin bror og sier: ”Vi har funnet Messias.” Messias som betyr den salvede og som var den jødene ventet at skulle komme.
Andreas fører Simon til Jesus. Og Jesus vet hvem han er. Han er Simon, sønn av Johannes. Nå skal han hete Kefas, som betyr Peter, sier Jesus. Simon Peter er disippelen som følger Jesus, som sier han vil være der for han, som svikter han når det gjelder, men som i slutten av Johannes evangeliet, etter oppstandelsen, blir forsonet med Jesus igjen. Den fortellingen var prekentekst på en av søndagene etter påske.
Etter de to første avsnittene i dagens prekentekst har Jesus fire disipler slik evangelisten Johannes forteller. Dagen etter vil Jesus dra til Galilea. Da finner han Filip og sier til han: ”Følg meg”. Det er de ordene Jesus bruker når han kaller disiplene i de andre tre evangeliene.
Men evangelisten Johannes forteller på sin måte Istedenfor å fortelle videre om Filip og Jesus introduseres vi for Natanael. Han hører vi kun om i Johannes evangeliet, noe som har fått de nytestamentlige forskerne med stor kunnskap og sans for detaljer, til å lure på om Natanael egentlig hørte til kretsen av de tolv disiplene. Det viktige her er hva evangelisten Johannes vil fortelle sine lesere om hvem Jesus er.
For Filip sier til Natanael: ”Vi har funnet han som Moses og profetene har skrevet om.” Altså nå er han her, levende midt i blant oss. Han er ”Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.” Det får Natanael til å spørre: ”Kan det komme noe godt fra Nasaret?” Johannesisk ironi kaller bibelforskerne en slik kommentar. For det kom noe godt fra Nasaret, Messias, Guds sønn.
Filip ber Natanael komme og se. Og Natanael opplever at Jesus allerede har sett hvem han er, noe som får han til å erkjenne at Jesus virkelig er en rabbi, han er Guds Sønn og Israels konge.
Hva kjennertegner Jesu møte med de første disiplene som følger han? Han ser dem. Han spør hva de lurer på. Han bekrefter dem. Han ber dem om å følge ham. Og han sier avslutningsvis i dagens tekst at de skal få se enda større ting.
De første disiplene og vi blir minnet om at Jesus kaller helt vanlige mennesker til å følge seg og så åpnes perspektivet enda mer. Fortsetter de og vi å lese i evangeliene vil vi se ”himmelen åpnet og Guds engler gå opp og ned over Menneskesønnen”. Her antydes evangeliets avsluttende fullbyrdelse: Menneskesønnen skal en gang tas opp i herlighet og sitte ved Faderens høyre hånd.
Å sitte ved Faderens høyre hånd er en bekreftelse på Jesu Messianske oppdrag. Og evangelisten Johannes utvider og fordyper denne tradisjonen om menneskesønnen ved å henspille på Jakobs drøm om himmelstigen som vi kan lese i første Mosebok. Den som går fra jorden til himmelen og er forbindelsen mellom menneskenes verden og den guddommelige sfæren. For evangelisten Johannes blir Menneskesønnen selve stigen mellom Faderen og menneskenes verden.
Evangelisten Johannes gir oss med sin fortellerstil et innblikk i hvem Jesus er og hva hans liv, død og oppstandelse betyr. Jesus kalte den gang, slik han kaller i dag. Salmen ”Det er navnet ditt jeg roper” (Norsk salmebok nr, 434) som vi snart skal fortsette å synge, minner oss om det. Jesus kaller og han blir hos oss.
Eller som vi hørte fra profeten Jesaja: ”Herren Gud har gitt meg disiplers tunge så jeg kan styrke den trette med et ord.
Morgen etter morgen vekker han mitt øre
så jeg kan høre på disiplers vis.
Herren Gud har åpnet mitt øre.”
Gud åpner igjen og igjen våre ører. I dag har vi hørt ordene om menneskesønnen i kirkens rom. Ledsaget av salmenes toner, nattverdens brød og vin, velsignelsen og fellesskapet med hverandre har Gud gitt oss fornyet styrke til å leve våre liv i verden.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir, en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.