PREKEN
BOTS- OG BØNNEDAG 2021
Jeg tror egentlig ikke på noen som helt uten motstand sier at de ønsker en virkelig nådig Gud.Jeg også liker i mine mer selvsmigrende øyeblikk å tro at jeg på det dypeste ønsker at Gud skal vise nåde mot alle mennesker.
Den er så vakker denne nåden. Eller det liker vi å hevde i hvert fall. Men er den egentlig det? Hvis Kristus og hans nåde er så vakker, hvorfor ville da folket at Pontius Pilatus skulle sette fri røveren Barabbas, og ikke Jesus fra Nasaret? Hvorfor pisket og korsfestet de ham til jubel fra folkemengdene?Hvorfor flerret øverstepresten kappen sin over bare tanken på at denne Jesus fra Nasaret skulle være Gud?
Men det er vel bare tåpelig det jeg sier nå? Dette var jo åpenbart nådeløse mennesker som ikke forstod evangeliet. Selvhøytidelige fariseere og skriftlærde og et folk som hadde lukket sine hjerter for Guds kjærlighet og evangelium.Vi kristne er jo ikke slik. Vi tror i motsetning til alle andre religioner at Gud er kjærlighet og at alle mennesker fortjener Guds nåde.
Men se nå hva vi har begynt å gjøre hvis vi blir med på denne tankegangen! Vi har allerede begynt å tenke som fariseeren i lignelsen vi hørte lest. Fariseeren som sier: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker». Er jeg ærlig med meg selv så tenker jo også jeg slike tanker iblant.
Vipps! så har denne lignelsen som umiddelbart var så vakker blitt en felle som har fanget meg. Jeg trodde jeg var den ydmyke tolleren, men brått så viser jeg meg å være mer som fariseeren allikevel. Brått anklager og utfordrer lignelsen meg, hvis jeg leser den ærlig. Er jeg så sikker på at jeg er så mye bedre enn folkemengdene som ble provosert av Jesus? Men det er en god ting. Jeg tror egentlig det er først når Jesu lignelser får begynne å fornærme oss at vi virkelig kan begynne å nærme oss den velsignelse og Guds sannhet som ligger skjult i dem. Lignelsene sin velsignelse og sannhet ligger ikke i det at jeg på selvgod måte alltid leser meg selv inn som helten i lignelsene.
Filosofen Søren Kierkegaard omtaler Jesus Kristus nettopp som «Fornærmelsen». Med dette minner Kierkegaard oss på noe viktig: At hvis du aldri har latt deg fornærme og provosere av Kristus, da har du heller kanskje ikke åpnet deg fullstendig for hvem han er og hva han gjorde. Ikke sett hele bredden av den gudommelige herlighet og nåde som åpenbares i ham, og som vi kalles til å etterfølge. For nåde er som alt annet en idé vi lett kan fordreie og begrense med våre sinn. Vi omskaper fort nåden i altfor menneskelige former.
Kan det være noe i at når vi hører om nåden, så tenker vi at med den så er det rom for meg og de som cirka er som meg selv, men kanskje ikke egentlig for de jeg tenker er verre enn meg? Og i hvert fall ikke for de som er mye verre enn meg. De fleste av oss er ikke perfekte. De fleste av oss bryr oss kanskje ikke så mye om andre som vi burde, de fleste av oss er litt late og jobber kanskje ikke alltid så hardt for verdens beste.Men vi er egentlig ganske ålreite også, og vi vet det. Vi strekker ikke alltid til, men da er Guds nåde der for slike som oss. Da er Guds nåde vakker: når den gjelder oss og de som cirka er som oss.
Men det er ikke Guds nåde i sin helhet. Da er Guds nåde bare en slags tam toleranse for en borgerlig middelmådighet. Å se Guds nåde i all sin gudommelige fylde krever forestillingsevne. Vi må våge å gå bakom våre enkle vanelesinger av evangeliene. Vi må se hvem Jesus faktisk oppsøkte, og virkelig forestille oss hvordan det ville sett ut i dag. Da tror jeg vi vil begynne å se at nåden ikke er umiddelbart vakker. Den er skandaløs. Den må først fornærme og provosere.
Vi er så raske til å konkludere med at fariseeren i lignelsen vi hørte lest i dag bare er en hyklersk og selvhøytidelig mann. Men jeg utfordrer dere til å finne hvor det står skrevet at fariseeren løy i sin bønn til Gud? Jesus sier ikke at fariseeren lyver i sin bønn: Han svindler ikke, gjør ikke urett, han bryter ikke ekteskapet. Han faster to ganger i uken og gir tiende av alt han tjener. Fariseeren i fortellingen er faktisk en respektabel person som lever ut sin tro og lære. Det er nok sant som han sier: Han er ikke som alle andre mennesker.
Tolleren derimot. Han skammer seg og våger ikke engang å vende sitt blikk mot himmelen. Hvorfor våger han det ikke? Mest sannsynlig fordi han vet at han har gjort noe som ikke er bra. Det er ingenting respektabelt eller vakkert med denne tolleren. Tollerne kunne være halvkjeltringer som hjalp de romerske okkupasjonsmaktene med å samle inn avsindige skatter fra alminnelige og fattige arbeidere, og tjente selv ofte en god slant på det.
Jesus inviterer mange av disse tollerne inn i Guds fellesskap av en eller annen grunn. Flere av de med navn: Først Levi, og så Sakkeus. Den ene verre enn den andre. Tolleren Sakkeus hadde svindlet alminnelige mennesker for avsindige summer og blitt svært rik. Fortellingen om Sakkeus forteller vi med stor iver til barn og unge, tilsynelatende uten å forstå eller formidle galskapen i den.
I vår gjenfortelling blir Sakkeus ofte bare en litt sjenert og misforstått mann. Denne fortellingen om denne grådige kjeltringen som blir invitert inn blant de hellige, og omskapes av den nåden han møter. Kan vi begynne å forestille oss hvor provoserende det må ha vært for menneskene som hørte og så hva Jesus gjorde? Hvorfor skulle disse rovdyrene få plass i Guds rike?
Hva er det da fariseeren egentlig gjør galt? Det han gjør galt er å tro at Gud bare elsker og viser nåde mot respektable mennesker. De som er som han selv. I bunn og grunn ser han på seg selv og sine prestasjoner som årsaken til at Gud elsker og viser ham nåde. Og med denne logikken kan selvsagt den syndige tolleren ingen nåde få. Det er en feil jeg tror vi alle gjør iblant.
Våger vi å forestille oss hvem Gud oppsøker med sin nåde i dag? Hvem er tollerne, synderne og de urene i vår verden i dag? Tilbys Guds frelsende nåde til IS-krigere? Tilbys den Donald Trump? Tilbys den de som har brent alle broer i jakt på rus? Tilbys den mennesker som har levd brutale liv i organisert kriminalitet? Hva ville vi virkelig tenkt og hvordan ville vi reagert hvis vi hørte om at han som hevdet å være Gud satt og spiste og hygget seg med slike? Hvordan ville vi reagert hvis vi så dem sammen med Kristus som hevdet at disse nå hadde vendt hjem. Ville du vært med på feiringen?
Jeg vet ikke om jeg våger å påstå at jeg hadde blitt glad, for å si det helt ærlig. Men dette er Guds nåde. Den tilbys alle mennesker. Uansett hva de har gjort, så må også de oppsøkes av og tilbys Guds nåde i Jesus Kristus, hvis vi tar evangeliene seriøst. Derfor er det godt å søke å bli litt fornærmet av evangeliene. Målet er selvsagt ikke å forbli i fornærmelsen. Men når vi har kjent på fornærmelsen, da har vi begynt å ane at Guds nåde strekker seg langt utover en nåde som bare er menneskelig og respektabel.
Vi elskes heller ikke fordi vi er akkurat sånn passe respektable mennesker. Vi elskes alene på grunn av Guds grenseløse godhet. Jeg, som alle andre, har ingenting å tilby Gud som gjør meg fortjent til Guds godhet i motsetning til noen andre. Foran Gud kan jeg bare stå i ydmyk stillhet med tomme hender i tro på hans nåde. For jeg står foran den dypeste virkelighet som skjenker hele verden liv. Selv til gresset, til trærne og til alle dyr som ikke kan engang kan tale sin sak på mer eller mindre uærlig vis.
Dette evangeliet skal skape noe i oss. For hvis jeg virkelig ikke har noe annet å lene meg på en Guds godhet og nåde for alle mennesker i Jesus Kristus. Hvilken ekskluderende og selvhøytidelig stolthet kan jeg da holde fast i og slå andre mennesker over hodet med? Hvordan kan jeg da fordømme og la være å se og handle i nåde til noe annet menneske, selv mine fiender, slik Gud er nådig mot meg?
Dette er nåden vi møter i syndenes forlatelse vi får motta i det allmenne skriftemålet i dag. Dette er nåden vi møter når vi får ta plass ved det himmelske kjærlighetsmåltidet i nattverden. Det er nåden som vi skal ta med oss ut i verden og vise våre medmennesker. Dette er nåden som Gudsriket springer ut av.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.