VIDEOHILSEN
INNLEDNING
I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn, vår skaper, befrier og livgiver.
Herre, send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg og føre meg til ditt hellige fjell, til dine boliger. Gud, kom meg til redning! Herre, skynd deg til min frelse. Amen.
PREKEN
Når Jesus snakket til disiplene sine brukte han ofte bilder eller lignelser for å få frem det han ville si. Når han skulle si noe om Guds rike som ikke er av denne verden, brukte han bilder og lignelser for å beskrive både riket og Guds rikes Herre. Jesus var en dyktig pedagog. Han brukte bilder og situasjoner som var kjent for sine tilhørere, enten de var hans venner eller hans fiender.
Mange av bildene han brukte hadde referanser til landbruk og dyrehold. Som lignelsene om såmannen og såkornet. Ellers som i dagens evangelietekst som er en av de mange gangene Jesus snakker om sauehold, nærmere bestemt om saueflokken og om gjeterne, om at han er gjeteren og om hvem som tilhører i flokken hans. Evangelisten Johannes skriver:
”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.” Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.
Da sa Jesus: ”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.”
Johannes 10,1-10
Disse versene er et godt eksempel på at Jesus bruker flere bilder når han snakker, og dermed belyser det han vil si fra flere sider. I teksten leser vi om saueflokken og gjeteren, om porten inn til innhegningen, om gjeterens stemme og blikk, om godt beite og om liv og overflod. Ord og begreper som er innvevd i hverandre og som det nesten kan være vanskelig å skille fra hverandre.
Min farfar hadde et uttrykk som han noen ganger brukte hvis han skulle komme med en kommentar til noe, eller fortelle noe. Da kunne han si: ”Sånn mal apropos”. Da visste vi at nå har farfar noe på hjerte som handler om det vi snakker om, samtidig som han vil si noe mer. Fortellingen som nå følger er for meg et eksempel på en slik ”mal apropos” fortelling. Den handler om lam og sauer, og hovedpersonen er en konfirmant som på sitt vis både strevde litt med å svare på prestens spørsmål og som kunne overraske.
”Konfirmanten levde for en del år siden, den gang det het overhøringsgudstjeneste og ikke samtalegudstjeneste. Under overhøringen i en kirke i et av dalførene i landet vårt sto konfirmantene nedover midtgangen i kirken slik man gjorde på den tiden og presten gikk opp og ned og stilte spørsmål. Presten spurte konfirmanten om hvem døperen Johannes sier at Jesus er helt i begynnelsen av Johannes evangeliet. Ganske riktig svarte konfirmanten: ”Se der, Guds lam.” Det var imidlertid det eneste han klarte å svare på. ”Se der, Guds lam” var hans svar på alle spørsmål han fikk. Derfor måtte konfirmanten gå om igjen. For den gangen måtte noen det hvis de ikke kunne svarene på alle spørsmålene som presten stilte på overhøringsgudstjenesten.
Så, året etter sto konfirmanten igjen på kirkegulvet og prestens første spørsmål til han var akkurat det samme som året før. ’Hvem sier døperen Johannes at Jesus er?’ Presten ble lettere bestyrtet da konfirmanten svarte: ’Se der, Gud sau!’ Da han ba konfirmanten forklare svaret. Og svaret var godt forankret i den lille landbruksbygda konfirmanten bodde i: ’Lam i fjor. Sau i år.’”
I Johannes evangeliet hører vi både om lam og sauer. Dessuten finner vi et mangfold av metaforiske uttrykk om hvem Jesus er. Uttrykk som de nytestamentlige teologene kaller ”ego eimi” utsagn. Utsagn hvor Jesus sier om seg selv: ”Jeg er” – og legger han til en betegnelse på hva det er. Dette er et særtrekk ved Johannes evangeliet og utsagnene er blant annet: ”Jeg er verdens lys. Jeg er livets brød. Jeg er veien, sannheten og livet.” Eller som vi hørte i dagens prekentekst: ”Jeg er porten.” Presise utsagn som forteller oss om Jesu egenskaper, konkrete og vidt og dypt favnende på samme tid.
Noen av disse uttrykkene er som sagt også hentet fra sauehold. Noen kommer fra Johannes døperen som vi hørte konfirmanten i fortellingen si: ”Se, Gud lam som bærer verdens synder.” Og noen fra Jesus selv. Jesus er Guds lam, samtidig som han sier: ”Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir sitt liv for sauene.” (Eller som vi leste i tidligere bibeloversettelser ”Jeg er den gode hyrde”.) I tillegg er Jesus også den porten som leder inn til sauene, den porten han selv går inn gjennom for å lede sauene ut. De som går inn gjennom denne porten, er fri til å gå både inn og ut igjen for å finne godt beite. Det er også mulig å tenke at Jesus er portvokteren.
Vi kan bli litt forvirret av denne billedrikdommen, men det er samtidig en håpefull forvirring fordi vi får mange ulike bilder av hvordan Jesus er. Det er på sitt vis oppbyggelige. Det viktigste poenget i lignelsene i dagens prekentekst er at Jesus presenterer seg selv som den som kjenner og ivaretar de som hører ham til.
At Jesus kjenner sine, betyr at hver og en av oss er sett og lagt merke til av Jesus, i vår individualitet. Vi er ikke bare en av mange omtrent like sauer. For i en saueflokk er det for et utrent øye vanskelig å skille dyrene fra hverandre. Sauer ser veldig like ut.
Å bli kalt ved navn av han som er fra evighet av gir store perspektiver. Vi kan kanskje kjenne oss som en liten prikk i verden eller en parentes i verdenshistorien, men vi er kalt ved navn av himmelens og jordens Gud.
Og ikke nok med det. Gjeteren som kjenner hver og en av oss, og som kaller hver og en av oss ved navn, ivaretar flokken sin. At Jesus ivaretar sine, betyr at han vil oss vel. Han ønsker at vi skal leve våre liv i visshet om at vi er kalt av han og elsket av han. Også i de dagene som er mørke og tunge. Tyven som kommer for å ødelegge, stjele og drepe som vi hører om i dagens prekentekst kan være metaforer for alt som kan ramme. Det som river ned og ikke bygger opp. Enten det er i eget liv, i landet vårt eller i verden. Vi kjenner det så godt, og vi har kjent det ekstra godt og med ny styrke siden pandemien rammet verden og landet vårt. Dagens evangelium minner oss om at selv i verdens mørke, i vårt mørke, i pandemiens krevende dager, så lyder Jesu stemme. Han kaller oss ved navn. Han følger oss alle våre levedager. Vi er merket med hans merke i dåpen. Korsets tegn er kjennetegnet på dem han kjenner.
Merket med dette tegnet kan vi få leve våre liv i verden i visshet om at vi er om at vi ikke er en prikk i verden eller en parentes i verdenshistorien. Merket med dette tegnet kalles vi til å følge gjeteren slik det står i en salme vi ofte synger etter at vi fikk ny salmebok: ”Det er navnet ditt jeg roper.” (Norsk salmebok nr. 434) Det er en salme som er skrevet for litt over 30 år siden og er inspirert av den keltiske livsnære tradisjonen. Vi synger den på en vakker skotsk folketone melodi. Det første verset lyder slik: ”Det er navnet ditt jeg roper, vil du følge meg? Vil du trå i mine fotspor på en ukjent vei? Vil du kjennes ved mitt navn, vil du møte sorg og savn, vil du hvile i min favn og la meg bli hos deg?”
Salmens jeg er gjeteren Jesus. Det er han som kaller oss, som følger oss, som vil bli hos oss. Denne dype tilhørigheten gis oss i dåpen, og vi minnes om den i nattverden som vi en dag skal feire sammen igjen. Denne tilhørigheten kan få bære oss gjennom livet. Den kan ruste oss til å stelle andres sår, til å trosse angst og uro som også står i salmen. For gjeterens ord, Jesus ord, folder igjen og igjen ut sin skapermakt. En skapermakt som er større enn vår tvil og selvforakt, og som samtidig rommer vår tvil og selvforakt. En skapermakt som setter oss fri til å lytte til gjeterens stemme og følge den. Det er frelsen og friheten som Jesus snakker om i dagen tekst. Den gode gjeteren følger oss i liv og i død, i tillit til det løfte får vi leve våre liv. Amen.
FORBØNN
Evige Gud, vår tilflukt i liv og død.
Takk fordi du er trofast mot oss, dine skapninger.
Gi oss nye krefter når motet svikter, når sykdom eller frykten for sykdom gjør oss redde.
Hold din vernende hånd over alle mennesker.
Jesus Kristus, du gode gjeter.
Takk for at du gjennom din oppstandelse fører oss til et nytt liv der kjærligheten er alle tings målestokk. Du så hva mennesker trengte, hjelp oss å se hva mennesker trenger i påsketiden.
Hellige ånd, vår Livgiver.
Takk for dåpens nåde, vann og ord. Takk for at vi får vår plass i Guds favn, en favn som alltid er åpen for oss og som vi kan hvile i.
HERRENS BØNN
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.
VELSIGNELSE
Velsign oss, Gud Fader.
Velsign oss, Guds Sønn.
Velsign oss, Gud, du Hellige Ånd. (+)
Amen.
Salme 434 – ”Det er navnet ditt jeg roper”
(https://tv.nrk.no/serie/salmeboka-minutt-for-minutt/sesong/1/episode/16/avspiller#t=46m13s)
1. Det er navnet ditt jeg roper,
vil du følge meg?
Vil du trå i mine fotspor
på en ukjent vei?
Vil du kjennes ved mitt navn,
vil du møte sorg og savn,
vil du hvile i min favn,
og la meg bli hos deg?
2. Vil du ta det første skrittet,
vil du følge meg?
Vil du gå til mine minste
på en ukjent vei?
Vil du tåle onde blikk,
stå igjen når noen gikk?
Du skal gi dem alt du fikk,
for jeg vil bli hos deg.
3. Vil du åpne blinde øyne,
vil du følge meg,
se at fanger får sin frihet
på en ukjent vei?
Vil du stelle andres sår,
i det skjulte år for år?
Da er lønnen som du får
at jeg vil bli hos deg.
4. Vil du trosse angst og uro,
vil du følge meg,
ta imot deg selv med nåde
på en ukjent vei,
la de ord som jeg har sagt
folde ut sin skapermakt
tross din tvil og selvforakt?
For jeg vil bli hos deg.
5. Når du kaller, må jeg lytte.
Jeg vil følge deg!
Jeg vil vende om og vandre
på en ukjent vei.
Dit du går, vil jeg gå med,
Herre, la din vilje skje,
for jeg vet at jeg skal se
mitt liv fullendt i deg.
Tekst: John Bell og Graham Maule 1987
Ord: Hans-Olav Mørk 1999
Melodi: Skotsk folketone