VIDEOHILSEN
INNLEDNING
Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.
Han er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.
Ham tilhører æren, nå og i all evighet.
Kristus, verden lys. Kristus, verdens lys.
PÅSKENATTENS TEKSTER OG BUDSKAP
Påskenattens gudstjeneste har sin egen liturgi. For det er bare denne ene gangen i året at kirkerommet er mørkt og stille når gudstjenesten begynner. Mørket brytes når det nye påskelyset blir tent. Og det levende lyset sprer seg i kirkens rom når alle tenner sitt lys fra påskelyset.
Vi kan ikke være i Strømmen kirke denne påskenatten og oppleve akkurat dette øyeblikket. Vendepunktet fra mørke til lys. Se at lyset sprer seg, og så høre den mektige påskelovsangen og påskenattens tekster. Men som videoen viser. Lyset er i kirken. Det er tent i natten. Det bryter mørket. For ”Dette er natten da Kristus brøt dødens lenker og seirende sto opp fra dødsriket”.
Etter at omkvedet i påskelovsangen er sunget for siste gang leses påskenattens fire tekster. Den første fra bibelens første ord i 1.Mosebok: ”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud: ”Det bli lys!” Og det ble lys.”
Deretter den teksten fra 2.Mosebok om Gud som reddet sitt folk Israel gjennom vannmassene i Sivsjøen. Så den tredje teksten fra Romerne 6 om dåpen til Jesu død og oppstandelse. Og tilslutt påskenattens hellige evangelium:
Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp. De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?» Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet fra. Den var meget stor. Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham! Men gå og si til disiplene hans og til Peter: ‘Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik som han sa dere.’» Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og ute av seg. De sa ikke et ord til noen, for de var redde. (Markus 16.1-8)
”Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og ute av seg. De sa ikke et ord til noen, for de var redde.”
Slik slutter Markus evangeliets beretning om de tre kvinnene som tidlig om morgenen den første dag i uken kom ut til Jesu grav. De ville salve kroppen hans, det de ikke hadde rukket å gjøre den kvelden deres venn ble tatt ned av korset og lagt i graven.
Det de trodde var deres største utfordring denne morgenen var å få rullet bort steinen fra inngangen til graven. Men den var alt rullet bort da de kom frem. Inne i graven møtte de en ung mann. De ble forferdet. Han sa at det skulle de ikke være. Jesus er stått opp! Og så gir denne ungen mannen kvinnene oppdraget om å si til Peter og disiplene hans at den oppstandne har gått i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se få se ham.
Der skal dere få se ham. Hva skulle de tro? Alt var helt annerledes enn de hadde tenkt seg. Redselen knøt seg i kroppene deres, de skalv og løp bort. Og de sa ingen ting. Ikke et ord til noen.
Slik avslutter evangelisten Markus sitt evangelium. Ingenting ble sagt. Det kan vel ikke stemme? Hvis ikke noe var blitt sagt hadde ikke mennesker opp gjennom århundrene hørt denne fortellingen. For der det ikke var noe annet igjen enn tomhet, avmakt, skjelvende kropper og taushet ble noe sagt. Noe vokste frem av tomhet og redsel. Og senere ble noen vers føyd til på slutten av Markus evangeliet. Versene som forteller at noen fortalte videre.
Men den eldste og opprinnelige teksten slutter altså med å vise oss ruinene etter Jesus, en tom grav. Og ruinene etter troen til de som hadde fulgt han. Redsel og taushet. Paradoksalt nok er det denne tomheten, disse ruinene vi må se for at vi så kan fornemme hva som egentlig er skjedd, og hva som skjer på ny og på ny hver dag i kirkens historie og liv.
Forklaringen er oppstandelsens under. Ikke noe av evangeliet stammer fra mennesker. Fra dem kommer tomheten og tausheten. Når mennesker likevel i generasjon etter generasjon tror og bekjenner, forkynner og tjener, håper og trosser, så er alt sammen resultat av den enes virke blant oss. Dette er den oppstandnes verk at han ut av tomhet og taushet, opp av ruiner og det som var falt i grus, skaper mennesker som tror på Gud og trosser verden.
Derfor er det ikke tilfeldig at Markus evangeliet slutter med å beskrive hvordan Jesu livsverk ligger i ruiner. For den oppstandnes historie og oppstandelsens historie begynner i disse ruinene og vokser frem av disse ruinene. For oss kan det være vanskelig å tro. Det går ikke opp i en høyere logikk. Det er et mysterium å bli grepet av, selv om vi ikke begriper alt. Opp av ruiner vokser den tro og det håp som overlever alt. Dødens mørke ble brutt av lyset fra det høye.
Derfor brytes nattens mørke av lyset. Et nytt påskelys tennes påskenatt og lyser for oss. For dette er natten da Kristus brøt dødens lenker og seirende sto opp fra dødsriket. Dette er natten da nåden, barmhjertigheten, kjærligheten og nyskapelsen overvant tomheten og tausheten. Dette er natten som igjen og igjen fyller menneskene med sang og håp, med fornyede livskrefter og fornyet livsmot. For Jesu oppstandelse muliggjør nye oppstandelser. Amen.
TAKKEBØNN
Evige Gud, livets opphav, i denne natt reiste du Kristus opp av graven til det nye livet.
Vi lovpriser deg for din kjærlighet som er sterkere enn døden.
Vi ber deg: Lys for oss når natten er mørk, og styrk oss i dåpens nåde. Amen
HERRENS BØNN
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
Amen.
VELSIGNELSE
Velsign oss, Gud Fader.
Velsign oss, Guds Sønn.
Velsign oss, Gud, du Hellige Ånd. (+)
Amen.
SALME
Nr. 181 – ”Hør vår helligaftens bønn.
(https://tv.nrk.no/serie/salmeboka-minutt-for-minutt/sesong/1/episode/8/avspiller#t=1m24s)
1 Hør vår helligagftens bønn!
Hør oss, Guds enbårne Sønn!
Hør oss denne påskekveld,
ettergi oss all vår gjeld, så
oppstandne fra de døde,
glad vår mester vi kan møte!
2 Kristenhet! Stå opp, vær glad,
Gå nå opp til Sions stad,
Lovsyng Herren, mild og god,
Han som døde og oppstod,
Sonet all vår skyld og brøde,
Stod med nåden opp av døde!
3 Hellighold, hvert folkeslag,
Herrens store hviledag,
Hvilen etter storm og strid,
Etter fullbrakt frelser-id.
La oss takke vår forsoner
Som med evig liv oss kroner.
4 Kristus! Ære være deg,
Du som gikk vår smertes vei!
Ved korsfestelsen i går
leget du vårt banesår,
ved oppstandelsen i morgen
har din død fordrevet sorgen!
KANTORKORET SYNGER "DEG VÆRE ÆRE" I FET KIRKE"