Gravferd i kirka
Alt har sin tid - også døden. Det kan være vondt å miste en av sine nærmeste. De fleste knytter sterke følelser rundt møtet med døden. Samtidig vil mange ha et ønske om å ta avskjed og til å markere et levd liv med en seremoni. Gravferd betyr mye for en avskjed med den døde.
Gravferden kan gi sørgetiden en god start. Den kan gi sorgen en retning, og som senere kan omdanne sorgen til en ressurs i livet til den enkelte. Minneord, kransenedlegging, lystenning, skriftlesning og bønner gir dem som er med, anledning til å markere gravferden som en viktig hendelse i familien og i vennekretsen.
En gravferd i en kirkelig tradisjon ledes av en prest og kirken bidrar med organist for å tonesette seremonien.
En gravferd kan være både en begravelse eller bisettelse. I en begravelse starter seremonien inne- i kirken eller kapellet- og avsluttes med at man følger kisten med den døde til en grav på kirkegården.
Ved kremasjon er det vanlig med en gravferd i form av bisettelse. Da foregår seremonien i kirken eller kapellet og avsluttes vanligvis inne med jordpåkastelse og senking- eller ved at kisten bæres ut til en bil, for så å fraktes til krematoriet.
Idet kirkekontoret får melding med ønske om en kirkelig gravferd og tidspunkt er satt, tar presten kontakt med nærmeste pårørende for å gjøre avtale om en samtale i forkant av gravferden. Det er vanlig at presten møter en eller flere av de pårørende, og sammen med dem planlegger minnetale, avklarer hvilke salmer som skal synges og eventuelt hvilken musikk som skal brukes og om der er andre ønsker fra pårørende/familien.