Faddere skal være vitner om at barnet er døpt med en kristen dåp. De lover også å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten skal faddere hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre til å gå til nattverd.
Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to, høyst seks, faddere. Fadderne må ha fylt 15 år (eller være i gang med konfirmasjonsundervisningen) og være medlemmer av Den norske kirke, eller et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp. Foreldrene kan ikke være faddere. Presten har ansvar for å se til at fadderne oppfyller disse forutsetningene. Fadderne blir ført inn i kirkeboka.
Det innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse å være fadder, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tankegang som fortsatt har fotfeste mange steder. Selve fadderansvaret dreier seg om barnets trosopplæring, ikke om andre forhold.