Gravferd i kirka
Det er stille i kirkerommet. Alle blikk er rettet mot kista som er vakkert pynta, men likevel så naken. Buketter og kranser bærer sterke følelser fra de sørgende: Takk for alt. Umistelig. På gjensyn.



Alt har sin tid – også døden. De fleste knytter sterke, men ofte ulike følelser til møtet med døden. Likevel vil mange ha ønske om å ta avskjed og til å ta fram minner enten for å gjøre eget liv rikere – eller å avslutte ei historie. Gravferd betyr mye for en reel følelsesmessig avskjed med den døde.
Sammen med båreandakten og eventuelt det å stelle den døde, kan gravferda gi sørgetida en god start. Gravferda kan gi sorgen en retning som i sin tid og på en individuell måte gjør sorgen til en ressurs i livet til den enkelte. Minneord, kransepålegging, lystenning, skriftlesing og bønner gir de som er med, mulighet til å markere gravferda som en viktig begivenhet i familien og vennekretsen.