Gravferd i kirken
Det er stille i kirkerommet. Alle blikk er rettet mot kista som er vakkert pynta, men likevel så naken. Buketter og kranser vitner uten ord om sterke følelser fra de sørgende: Takk for alt. Umistelig. På gjensyn.
Alt har sin tid – også døden. De fleste knytter sterke, men ofte ulike følelser til møtet med døden. Likevel vil mange ha ønske om å ta avskjed, og til å ta fram minne. Enten for å gjøre eget liv rikere – eller å avslutte ei historie. Gravferd betyr mye for et reelt følelsesmessig farvel med den døde.
Sammen med båreandakta og eventuelt det å stelle den døde, kan gravferda gi den sorgtunge tiden en god start. Gravferda kan gi sorgen ei retning som i si tid, og på en individuell måte omgjør sorgen til en ressurs i livet til den enkelte. Minneord, kransepålegging, lystenning, skriftlesing og bønner gir de som er med anledning til å markere gravferda som en viktig hendelse i familien og vennekretsen.