Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Historien om de tre bedehusa

De tre bedehusa i Melhus sentrum

Skrevet av Arnfinn Melby i Melhus Indremisjonsforening sin 100 årsberetning.
Foto: John Lerli


De tre bedehusa i Melhus sentrum 

Det første 

Ved foreningens årsmøte, 21. januar 1894, forelå skriv fra Esten Brobak, om "at han ønsker at skjænke det af ham opførte Bedehus til Indremissionen på Beting af at denne skaffer tilveie det nødvendige Beløb, (ca 600 kr) til fuldstændig Istandsættelse af dette Hus og vedligeholder samme.» 

Årsmøtet utsatte å ta stilling til tilbudet fra Brobak. Samme høsten, 14. oktober, ble det innkalt til generalforsamling vedkommende saken. Der ble følgende vedtak gjort "Huset modtages med taknemlighed af Melhus indremissionsforening på de i dokument tinglæste 17/l 94 nevnte vilkår.» 

Av Tinglysningsprotokollen for Gauldal sorenskriveri er "Fæstebrev,» datert 22. nov. 1893 og tinglest 17. januar 1894, ser en at Brobak har sikret seg tomt av Anders Iversen Eggen, eier av Meeggen gård, til en årlig verdi av 1 kr. 

Formålet med huset lyder i festebrevet slik: -,for at Huset når det er fullt ferdig skal anvendes til offentlige forsamlinger til Guds ords forkyndelse på den apostoliske trosbekjennelses grundvold.» 

Brobak var kårmann og rentenist, hadde kjøpt et skolehus i Buvika for 1000 kr, som han hadde revet, fraktet, og satt opp igjen ved riksveien rett overfor jernbanestasjonen. Husets lengde og bredde var 14,10 m og 6,30 m. Rommet nedunder var delt i en stor- og liten sal. Fra gangen førte ei trapp opp til en liten leilighet. 

  

Bare 1,20 m fra sørveggen stod en stall med fire spilltau. Her ble hestene satt inn under møtene. Stallen stod på Meeggen grunn, og etter leieavtalen skulle gårdbrukeren ha møkka fra stallen. 

Vi koster på oss en liten pussig historie om stallen og møkka. En dag oppstår det uenighet mellom Eggen og indremisjonen om avtalen, som resulterer i at Eggen låser stallen. Styret blir innkalt og formannen, Ingebrigt Gaare, får i oppdrag å samrå seg med lensmannen om løsning av denne famøse saken. Et par uker seinere blir det ved et nytt styremøte, 16. nov. 1906, gjort følgende vedtak. 

"Besluttedes at formanden gaves bemyndigelse at opsætte kontrakt med Ole Eggen på betingelse som i dag ble vedtaget, nemlig 10 kr en gang for alle og gjødselen der falder fra stalden, likeledes besluttedes at døren på stalden optages.» Eggen godtar avtalen, tar fram nøkkelen og låser opp stalldøra. Dermed var krisen løst. 

Det skulle vise seg at kostnaden med sluttføring og vedlikehold av bedehuset ble stritt nok. For å skaffe kontanter, ble det stadig holdt basarer og utlodninger. Lånet i Melhus Sparebank på 300 kroner tynget. Ved utleie av huset til forskjellige formål, ser styret det nødvendig at en person kan ivareta dette. Styret drøfter "å intage et menneske til at bo på bedehuset og forestå opvarming og renhold». Men da en ville "være nøje med vedkommendes kvalifikationer» så måtte en "udsætte Sagen intil videre.» 

  

Forsiktigheten var så stor at det gikk fem år før en "kvalifisert» flytter inn, i 1908. Det var Lars Gylland fra Hovin, som blir boende der bare ei kort stund. 

Kort tid etter ligger en søknad på bordet fra ei kvinne om leie. Det blir vedtatt av styret at vedkommende skal få leie, men før hun rekker å flytte inn, blir vedtaket annullert, på grunn "av nærmere oplysninger». Det var ikke en hver gitt å få bo på bedehusloftet! 

Styret mente at det ville være fordelaktig å bli eier av tomtegrunnen, og etter forhandlinger med Eggen ble kjøpekontrakt undertegnet, 25. februar 1908, av Ole Eggen og Ingebrigt Gaare. 

Sjølom Indremisjonen nå eide både hus og grunn, ble det likevel mellom medlemmene samtalt om å selge huset og bygge et nytt og større. Etter henvendelse til kommunen, som trengte lokaler, ble huset solgt for 1100 kroner. 

Så ble det første bedehuset nyttet til ulike formål i nær hundre år. Det ble først revet sommeren 1986. 

  

Det andre 

Etter hvert som den kristelige aktivitet økte, meldte også spørsmålet seg om et nytt og større bedehus. 

Ved styremøte den 16. april 1912, ble det vedtatt å forelegge for medlemsmøtet forslag om kjøp av ny tomt. Dette ble godkjent på møtet fire dager seinere. 

Til å forhandle med eieren av Lena gård, Lauritz S. R. Stendal, om tomtekjøp, ble valgt Elef Sørløkken, Mikal Brækken og Ole Gresseth. De fikk pålegg om ikke å gå høyere i pris enn 500 kroner. 

Stendal var villig til å selge ei tomt i sentrum, vest for riksveien. Kjøpekontrakt ble underskrevet 17. mai 1912, og skjøte 17. august samme år. "Taket» for kjøpet holdt, tomta kostet 450 kroner. 

Etter at tomta var sikret, ble det valgt en komite til å ordne med økonomien. Seks innsamlingslister ble spredt rundt i bygda, de fins arkivert, med givernes navn og beløp, fra kr 1,50 til 50 kroner. 

Byggekomiteens medlemmer var Ole P. Øiaas, Elef Sørløkken, Isak Haugaen, Anders Bagøien, med Fredrik Sagberg som formann. 

På styremøte 25. januar 1913 ble tre tegneforslag lagt fram. Fredrik Sagbergs utkast ble enstemmig vedtatt. 

Mens innsamlingen pågikk, ble huset reist ved frivillig arbeid, og en mengde gratis materialer ble levert. I kontant utlegg betalte foreningen 6000 kr, og mye ble skaffet til veie på lister. En har ikke nøyaktig regnskap over hva det kostet å reise huset. 

Innvielsesdagen, 27. desember 1913, ble en stor festdag, mange var samlet, og alle gledet seg over det nye, store bedehuset. 

Noe seinere ble en del ytre rom som stall og vedbu bygd. Bedehuset ble et sentrum for alt kristenliv i bygda, med småmøter og bønnemøter i lillesalen, fester og større møter i storsalen. 

Våren 1942 mottok styret brev fra Ortskommandanten i Melhus, major Chinkel, med følgende innhold. 

Til styret for Melhus Bedehus. 

"Hermed gjøres styret for Melhus Bedehus kjendt med at den tyske forsvarsmakt har beslaglagt bedehuset i Melhus fra og med mandag 2. mars 1942, kl. 12 formiddag. 

Til den tid må alle billeder og alt inventar i første etasje være utflyttet. Leien vil bli fastsatt av H.U.V: Trondheim.» 

Så stod indremisjonen og de andre organisasjoner uten hus i over tre år. Etter at huset ble frigitt, måtte det mye dugnadsarbeid til med opprydning og reparasjoner. Åpningsfesten var ikke før 2. påskedag 1946. 

Men en var ikke ferdig med huset. I åra som fulgte ble en sammenhengende rekke av reparasjoner, utgravinger og tilbygg utført. 

I 1948 blir huset løftet og får kjeller, seinere også peisestue. Et lån på 10.000 kr opptas i Melhus Sparebank. 

I 1951 restaureres vaktmesterboligen. Først i sekstiåra tas et nytt krafttak ved at lillesalen utvides og ny vaktmesterbolig blir bygd. Foreningen må igjen gå veien om banken og låner 35.000 kr. Ved søknad til kommunen om stønad, får bedehuset 10.000 kr i 1963. 

Ved en fest, 27. september 1964, ble det markert at arbeidet var avsluttet. Ved siden av den vanlige møtevirksomhet, ble nå huset nyttet til flere formål. 

Her var det minnesamvær, lagsmøter, kommunestyremøter og politiske møter. Forsvaret leide huset når det ble holdt repetisjonsøvelser. 

Tilsyn med alle samvær var vaktmesterens oppgave. Etter at boligen på bedehuset ble ombygd, var fast vaktmester tilsatt fram til huset ble revet. 

  

Vårt nye bedehus 

Det var med en viss spenning en i krigens dager tenkte på hvordan bedehuset ble å få igjen etter tyskernes bruk. Alt i 1944 ble tanken om å bygge et nytt hus lansert, men det skulle gå 42 år før den tanken ble realisert. 

Av flere grunner ble planene om nytt bedehus mer aktuelle etter som åra gikk. Trafikkmessig lå det gamle huset for nært E6, med stadig økende støyproblem, og bedehustomta gav minimal parkeringsmulighet. 

Den ivrigste talsmann for et byggeprosjekt var Ola Rønning. Hans initiativ og arbeid fra planlegging av huset til det stod ferdig, kan ikke vurderes høyt nok. Han var i heile denne perioden både formann i byggekommiteen og i styret. 

Ved indremisjonens årsmøte i 1982, ble en komite oppnevnt som skulle sondere stemningen om et samarbeid med andre lutherske organisasjoner med tanke på nybygg. 

Komiteens medlemmer var Ola Rønning, Ingar Kullirandstad, Sverre Gustad og Torleif Haårberg. De sammenkalte til et fellesmøte med organisasjonene. Her ble planene om et nytt bygg og eventuelt samarbeid lagt fram for representanter fra forskjellige foreninger i Melhus sentrum. Mange sider ved saken ble diskutert, og samtalen munnet ut i stor enighet om samarbeid for å få løst denne viktige saken. 

  

Medlemsmøtet, 27. mai 1982, drøftet og vedtok samarbeidsplanene med organisasjoner som ønsket å være med. 

Ved et merkelig sammentreff var det også et annet samarbeid i gang i Melhus, nermlig mellom Melhus kommune, Melhus Sparebank og Gauldal og Trondheim Gjensidige Brannkasse. Disse tre samarbeidspartnere hadde bygge- og utvidelsesplaner. Men for å få realisert disse, måtte bedehuset rives før det nye Kroa- kvartalet kunne reises. 

Så etableres et samarbeid mellom indremisjons-komiteen og Kroa-utbyggerne, alt fra mai 1982. De kommer etter flere møter fram til en avtale om innløsning av bedehuset. Kommunen vil skaffe ny tomt for bedehuset i Melhus leir, med en størrelse av 3,1 da. 

Ved offentlig takst blir verdien av hus og tomt på bedehuset satt til kr 1.875.000,-. 

  

De som arbeidet i disse komiteene var: 

Byggekomite: Ola Rønning, Ole Kassem, Liv Grønning, Kjellrun Krutvik Mosdal, Knut Arne Mørreaune, Leif Grønning og Ivar Skarsem. 

Finanskomite: Anders Grønning, Solveig Hårsaker, Ida Skotvold og Lars Jakobsen. 

Gi-komite: Torstein Gustad, Bernt Fløttum, Jenny Dahl, Per Ivar Dørum, Anne Kari Grav og Hans Skotvold. 

Bygget ble utlyst til anbud, og åtte bygningsfirmaer leverte tegninger og anbud. Sivilingeniør Arne Vaslag ble engasjert for å bistå styre og byggekomite med vurdering av de innkomne anbud. En kom fram til at anbudet fra Bygg & Anlegg, med tegninger av arkitekt Rolf Johansson, var det beste funksjonelt og eksteriørmessig. 

Aktiviteten på bygget og i komiteen økte framover året. Innsamlingen av penger pågikk, og søknaden til kommunen ble honorert med 40.000 kroner. 

Ved generalforsamling, 21. april 1986, ble vedtekter for huset godkjent, og navnet ble Melhus Bedehus. Det forelå to forslag. Melhus Bedehus fikk 47 stemmer, og Melhus Misjonshus 18 stemmer. 

På ettersommeren ble dugnadsarbeidet trappet sterkt opp. Hver kveld i mange uker møtte 10- 15- 20 kvinner og menn opp for å ta fatt på de forskjellige arbeidsoppgaver. Det var et samarbeid som monnet. 

  

En fin høstsøndag, 26. oktober 1986, ble bedehuset innviet. Salene og hallen fyltes av festkledde folk fra byen, fra Melhus og bygdene omkring, i alt var det samlet nær 700 mennesker. 

Sangevangelist Leonard Gudmundsen holdt innvielsestalen, med tekst fra Salme 118. 23-26. 

Det var lagt opp et stort festprogram med kantate, prolog, korsang og skrift-lesning. 

Mange bad om ordet til hilsen og lykkønskning, fra organisasjoner, kirke og Melhus kommune, ved ordfører Hogstad. I gaver ble det gitt 44.332 kroner. 

De som var med denne høytidsdagen, vil bære på et gildt minne lenge. 

  

Kostnader 

Med bygning og inventar har huset kostet om lag 3,8 mill. kroner. Da er ikke verdien av dugnadsarbeidet tatt med, heller ikke tomtekostnaden.

 

 

Kontaktinformasjon for Melhus bedehus

Besøksadresse:
Lenavegen 50 i Melhus sentrum
www.melhusbedehus.no

Postadresse: 
Postboks 20, 7221 Melhus

E-post: post@melhusbedehus.no
Kontonummer 4230.48.02000

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"