Tekstene vi leser opp i søndagens gudstjenester men også i gravferder og vielser, er hentet fra både det gamle og det nye testamente i Bibelen. De minner oss om at kristendommen er en religion som på en særskilt måte har røtter til jødedommen og Israel.
Ikke minst lærer tekstene oss om den samtiden Jesus levde i og om den konteksten den kristne kirke ble til i. Kristendommen startet jo som bevegelse av mennesker som hadde hatt en annen tro, ofte jødisk men den første kristne kirke fikk også medlemmer som hadde bakgrunn fra nyreligiøse eller filosofiske bevegelser i sin tid.
Hver søndag i kirkeåret har sitt fastlagte tema. Temaene kommer fra de tekstene som leses under gudstjenesten. Dette knytter menighetene i den norske kirke til hverandre, siden vi alle følger det samme systemet.
De gamle tekstene oss i forbindelse til våre historiske røtter i vår religion. Ja, det linker oss også til våre jødiske røtter.
Tekstene er vedtatt i Kirkemøtet i 2011. Før den tid hadde den norske kirke forholdt seg til Kirkeårets tekster fra 1977, som hadde to tekstrekker.
Normalt leses det nå tre tekster i en gudstjeneste. Den første er fra Det gamle testamente, den andre er fra det nye testamente (oftest fra et av brevene som Paulus skrev til de første kristne menigheter) og den tredje teksten er fra et av de fire evangeliene. Evangelieteksten er som oftest grunnlaget for prestens preken.
Temaene i tekstene følger utviklingen i kirkeåret. I tillegg til at bibelteksten utdyper søndagens tema, vil også salmene i gudstjenesten ofte være plukket ut med tanke på å belyse dagens tema. I den norske kirke har vi etter Kirkemøtes vedtak i 2011, tre tekstrekker som vi veksler på å bruke. Tekstboken er en egen kirkekalender for Den norske kirke, med faste lese- og preketekster til alle søndagene i året og inneholder tre ulike tekstrekker, det vil si, tre ulike alternativ til de fleste søndagene. Hvert år brukes en av de tre tekstrekkene. Tekstboken inneholder også et utvalg av fortellingstekster, poetiske tekster og tekster til bruk ved spesielle anledninger. Tekstbok 2011 erstatter tekstboken fra 1977
1.søndag i advent 2020-ved oppstarten av et nytt kirkeår, startet vi på den 2.tekstrekken som vi nå følger og henter våre gudstjeneste-temaer fra.
Se hvordan bibeltekstene er satt opp her i denne lenken.
Søndag 24.januar kalles den fjerde søndagen i Åpenbaringstiden og disse tekstene er satt opp for dagen:
Den første er hentet fra 3.Mosebok i det gamle testamente:
10 Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.»
11 Moses sa til Gud: «Hvem er jeg? Kan jeg gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?»12 Han svarte: «Jeg vil være med deg! Dette skal du ha til tegn på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.»
10 Men Moses sa til Herren: «Herre, hør! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale til din tjener. Sen er min munn, og sen er min tunge.» 11 Da sa Herren til ham: «Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? 12 Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.»
13 Men han sa: «Herre, hør! Send heller en annen!» 14 Da ble Herren brennende harm på Moses og sa: «Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han er flink til å tale. Han er allerede på vei for å møte deg, og han vil glede seg av hele sitt hjerte over å se deg. 15 Snakk med ham, og legg ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med både din munn og hans munn og lære dere hva dere skal gjøre. 16 Han skal tale til folket på dine vegne. Han skal være som en munn for deg, og du skal være som Gud for ham.
2 Mos 3,10-12; 4,10-16
Den andre teksten er fra Paulus brev til menigheten i Roma:
20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?»21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22 Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23 Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten. 24 Også oss har han kalt til å være slike krukker, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.
Rom 9,20-24
Den tredje teksten er fra evangeliet etter Johannes:
1 Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. 2 Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?»3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. 4 Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. 5 Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» 6 Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. 7 Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.
35 Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» 36 Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?»37 Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» 38 «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.
God søndag, med håp om at søndagens bibeltekster kan gi tanke og tro inspirasjon og påfyll!