Kråkstad kirke er en langkirke av stein oppført i 1150 og er på Riksantikvarens liste over særlig verneverdige kirker. Arbeider på verneverdige og fredede bygninger skal utføres av håndverkere med høy antikvarisk kompetanse og erfaring med tradisjonelle materialer.
«Bytt ikke ut mer materiale enn høyst nødvendig»
Tilstanden på Kråkstad kirke før skallsikring
- Observert skader og nedfall av takstein
- Vanninntregning på loft
- Manglende lufting loft
- Mulig råteskader undertak
Riksantikvarens krav
- Dagens teglstein skal i størst mulig grad gjenbrukes
- Det skal benyttes samme materialkvalitet som på eksisterende sløyfer og lekter
- Impregnert trevirke tillates ikke brukt
- Det skal benyttes malmfuru eller annen type god kvalitet trevirke
- Takfot skal ha samme avslutning som dagens
- Alle spor av tidligere innfestinger, beslag, klemmer, holdere til lynavleder osv. skal beholdes som de er og skal IKKE fjernes
- Om nødvendig skal disse kun festes/sikres etter behov
- Renner og nedløp: Sink er gunstig både fordi det er et tradisjonelt benyttet materiale, men også fordi det hindrer vekst av mose og alger
- Det tillates at man utvider dimensjonen noe på renner og nedløp, men kun så lenge disse ikke avviker vesentlig fra dagens dimensjoner, form og uttrykk
- De innfestingspunktene som er per i dag skal gjenbrukes, og det tillates ikke å lage nye innfestingspunkter i muren
- Nedløp kan evt. etsegrunnes og males hvite
- Vindski og dekkbord: Disse skiftes ut etter behov med malmet, eller annet trevirke av god kvalitet.
- Vindski og dekkbord grunnes og males med en linoljemaling
Rehabiliteringsprosessen
Da store deler av taket ble avdekket og deler av konstruksjonen åpnet, ble det oppdaget betydelige råteskader. Flere faktorer kan ha bidratt til disse skadene. Blant annet ble det tidligere gjort utbedringer ved å legge ny taktro av rupanel og asfaltbasert undertak over den opprinnelige troen. Mangler ved taktekkingen har ført til lekkasjer, blant annet fordi tidligere omtekking ble utført uten å heve vindskiene. Det har ført til at vann fra taksteinen trengte inn mot vindskiene og inn i konstruksjonen, noe som igjen førte til fuktskader. Oppbygningen av taktroen har sannsynligvis gjort at fuktigheten etter lekkasjene har tørket dårlig ut.
Det ble da påvist skader i vindskier, tak-tro i opptil tre lag, i takbjelker både innenfor og utenfor fasaden. Det ble også påvist skader i overgangene mellom sakristi, kor, skip og tårn. Flere takbjelker måtte skiftes helt, mens andre måtte skjøtes på loftet. Dette medførte at taket måtte åpnes i større grad enn først planlagt, noe som økte risikoen for lekkasjer og påfølgende skader på interiøret.
Det ble laget tak-over-tak for å minimere risiko for ytterligere skader. Dette er en fredet steinkirke med strenge restriksjoner for innfesting. Det var derfor krav om utførelse av murere med spesialkompetanse på området. Mange rådgivere innen spesialfag måtte konsulteres.
Innfesting av tak-over-tak
Konstruksjonen ville måtte bygges ca. 7,5 meter ut fra fasadene og dermed blokkert store deler av kirkegården og gravminnene. Det ville blitt nødvendig å flytte gravminner midlertidig og i noen tilfeller å sette støtteben over graverminner. Det ble besluttet at man kunne feste stillas i steinmurer, forutsatt at men festet i fuger eller splint (Riksantikvaren). Oppsetting av tak over tak medførte at man først måtte demontere mesteparten av stillas som sto oppmontert, for så å bygge den nye konstruksjonen.
Sopp og skadedyr i treverk
Mycoteam registrerte ulike forekomster av skadedyr og råtesopper i treverk. Råtedrill ble benyttet og ingen kjemiske metoder benyttet i rehabiliteringen. Det var kun utskifting av skadet materiale. Riksantikvaren tillot å skifte kun skadet materiale, ikke hele lengder.
Vindskier og dekkbord ble byttet til nytt, utført i malmfuru og med samme profiler som eksisterende. Åser som var skadet ble byttet til nytt, utført i malmfuru og med samme profiler som eksisterende. I hovedsak dreide dette seg om deler av åser og åser som var «hengt ut» på gavler med profilert ende. Sperrer som var skadet ble byttet til nytt, utført i malmfuru og med samme profiler som eksisterende. I hovedsak dreide dette seg om deler av profilert sperre-ender i takfot. Tak-tro som var skadet ble byttet til nytt, utført i malmfuru. Der tidligere materiale var malt, ble nytt materiale behandlet med linoljemaling.
Oppbygging av tak over tak-tro
Nytt bitumen-basert robust diffusjonstett undertakbelegg med klebete skjøter (puster ikke). Valgt løsning gir ikke tetthetsgaranti på 100 år! Sløyfer og lekter i ubehandlet malmfuru. Eksisterende glassert takstein ble lagt tilbake, med noe brukt kompletteringsstein og mønepanner som ble skaffet ekstra. Det er montert snøfangerbøyler på takstein.
Resultatet
Vi kan helt klart si at kirken har blitt godt rehabilitert på taket! Løsninger er valgt i tråd med Riksantikvarens anbefalinger. Rehabiliteringen er gjort etter antikvariske prinsipper. Taket er tett – og med god kontroll vil det være tett i lang tid!
