Orkdalsmenighetene anno 2006

Her kan du lese nyhetssaker som ble publisert i 2006 på vår gamle nettside. De fleste av disse er skrevet av Pål Ove Lilleberg. Bilder vil komme senere.

 

 

 

Samtale om jula (22.12.2006)

Hjørdis Marie Gisvold

Du fyller 97 1/2 år tredje juledag. Sjøl om du arbeidet som jordmor et par år i Oslo, så har du feira nesten hundre juler her i orkdalen. Nå har du nettopp flytta inn på Orkdal helsetun på Fannrem, og vi vil gjerne snakke med deg om jula.

Du har feira så mange juler. Er det noen spesiell julekveld du husker?

Det må bli min barndoms julekveld på Aunmoen. Mor var fra Østfold og var husstellærer. Ho laga det så fint til heime også til jul. Mattradisjonene hadde ho med seg fra Østfold, derfor var det kjøtt som var julematen på Aunmoen. Og så hadde vi juleselskap med julegjester som kom langvegs fra. Det var fine barndomsminner.

Men når Gunnar og jeg ble gift, så feira vi alltid julekvelden og juledagen på Gisvold. Der var det også så koselig i jula. Og på Gisvold var det tradisjonell orkdalsmat på julekvelden. Det var alltid Lutefisk som var julekveldsmat der.

Hva er viktig med jula?

Når jeg tenker på jula i gamle dager så var det så mye kav og mas for å bli ferdig med alt til jul. Da var det så godt for oss alle å kvile etter strevet når julekvelden kom. Sjølsagt var det mye som måtte gjøres på en gard også i jula med fjøsstell og slikt, men det var så godt for oss alle å oppleve at vi hadde tid for hverandre og et roligere tempo i julehelga.

Viss du skal velge deg en julesang, hva blir det da?

Da tenker jeg på:” Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født.”

Er det noen du spesielt vil ønske God jul! til gjennom menighetsbladet?

Ja! Jeg vil ønske dem som arbeider i Hjemmestjenesten her i Orkdal ei riktig god jul. De har kommet heim til meg på Lunde i mange år og stelt så godt for meg. Til og med her på Helsetunet har jeg fått besøk av noen av dem. God jul til alle, spesielt dere som jobber i Hjemmetjenesten i Orkdal kommune!, avslutter Hjørdis Gisvold.

Inger Marit Storli Gangås

Du er styrer på Liavoll barnehage på Fannrem . Hvordan feirer dere jula i barrnehagen?

Det blir mest forberedelser i barnehagen. Vi sytarter med å tenne det første adventslyset. I samlingsstundene leser vi bøker og forteller om jula. Her tar vi med gamle, norske juletradisjoner , og vi forteller om da Jesus ble født. Det blir laga julepynt og julegaver. Gavene blir pakka inn og tatt med hjem til jul. Dette er alltid spennende, og for mange kan det nok holde hardt å la være å fortelle om innholdet før tida.

Baking hører også med til juleforberedelsene. I barnehagen baker vi pepperkaker og ”lussekatter”. Lussekattene blir spist på Luciadagen, 13. desember. Denne morgenen går vi syngende i Luciatog med lys i hendene, glitter i håret og i kvite klær. Foreldrene kommer på morgenkaffe og får servert barnehagebakte lussekatter. Helsetunet får også besøk denne dagen. Barna går omkring på avdelingene med lys, glitter og kvite klær mens de synger Luciasangen og julesanger.

Og så deltar vi på julevandring i kirka. Vi får låne kostymer. Alle deltar enten som engler, gjetere, Maria og Josef eller mannen i herberget. En fin opplevelse!

Hva mener du er det viktigste med jula som skal formidles til barn?

Vi er en barnehage med utvida kristen formålsparagraf. Derfor legger vi vekt på å få med julas kristne innhold. Barna skal få kunnskap om Jesus, som er glad i alle mennesker, store og små.

Hvilken julesang liker barna i din barnehage best å synge?

Vi synger mange forskjellige julesanger. Men en sang synes å ha blitt spesiell for mange av barna i barnehagen: ”Julestjernen”. Den synger de med styrke og innlevelse. Artig å høre dem sette i gang, ofte på eget initiativ!

Hva betyr jula for deg personlig?

Jula for meg betyr at Jesus, Guds sønn, ble sendt til jorda for å hjelpe oss mennesker tilbake til Gud igjen. Dette gjorde Jesus da han døde på korset for alle menneskene. Vi kan få tilgivelse for det gale vi gjør, gjennom det Jesus gjorde for oss. Han tok på seg all vår skyld og straff. Vi minnes at Jesus, vår frelser , ble født ved å feire jul.

Er det noen spesielt du vil ønske God jul! til gjennom menighetsbladet?

Da vil jeg ønske ei riktig god jul til alle som hører til på Liavoll barnehage, barn, foreldre og ansatte!

 

 

Kirkegårder - Ny kirkegård på Orkanger? (3.11.2006)

Kirkegården ved Den Gode Hyrdes Kapell har pr. i dag en kapasitet som kanskje rekker i 10-15 år framover, mens kirkegården ved Orkanger kirke er uaktuell å bruke p.g.a. jordsmonnet. Selv om det nettopp har vært en utvidelse av kirkegården ved Orkdal kirke vil det også her være behov for utvidelse i nær fremtid.

Dermed står Orkdal kommune ovenfor en stor utfordring - ikke minst på Orkanger. Å legge til rette for ny kirkegård. Menighetsrådet på Orkanger ønsker at kommunen skal finne plass innenfor soknets grense. Kirkevergen foreslår å anlegge en felles kirkegård for hele kommunen.

Orkanger menighetsråd og Orkdal kirkelige fellesråd har behandlet saken og kommet med sine innstillinger. På bakgrunn av dette sender nå Kirkevergen brev til kommunen og ber om at de ser nå på plassering av fremtidig kirkegård på Orkanger og utvidelse av kirkegården ved Orkdal kirke.

Menighetsrådet på Orkanger har vurdert flere muligheter 1. Kirkegården ved kirka 2. Ekspropriering av eiendommer i tilknytning til eksisterende kirkegård ved kapellet 3. Sæther/Rømme både øst og vestsiden av Orkdalsveien (ligger i Orkanger sokn) 4. Evjenseiendommen – sør for OSS (utenom Orkanger sokn) 5. Utvidelse av Grøtte kirkegård (Prestegården evt. Gjesvål) (utenom Orkanger sokn) 6. Lenger sør i kommunen

Fellesrådet skriver:

Fellesrådet ber om at det blir laget en uttalelse til Orkdal kommune om kirkegårdssituasjonen i kommunen med bakgrunn i henvendelsen fra Orkanger menighet og kirkevergens utredning. Fellesrådet vil presisere at det er et ønskemål for folk flest at man også i framtida vil kunne få gravplass i nærheten av sin lokale kirke.

Menighetsrådet konklusjon:

Det som likevel til syvende og sist kan være det viktigste argumentet for å finne en kirkegårdsløsning innenfor soknets grenser, er dette med identitet og følelser, der mange nok vil oppleve det som vanskelig å ikke ha en gravplass i umiddelbar nærhet.

Det har tross alt vært situasjonen for befolkningen i Orkanger sokn gjennom mange år, at vi har et forholdsvis stort antall mennesker konsentrert på et begrenset geografisk område, med korte avstander til de fleste fasiliteter, herunder kirke/kapell og kirkegård.

Akkurat det oppleves av mange som en av de klare fordelene med å bo på en plass som Orkanger, og slik vil mange ønske å ha det også i framtida.

Kirkevergen skriver:

For Moe og Geitastrand kirkegård er det god kapasitet i lang tid framover. For Orkanger vil behovet for nye plasser begynne å bli akutt om senest 15 år. Ved Orkdal kirkegård vil situasjonen omtrent være den samme.

De alternativene som synes å foreligge er følgende:

- Utskifting av masse ved Orkanger kirke. Det er imidlertid tvilsomt om en vil få anledning til det.

- Utvidelse av Orkdal kirkegård slik at det kan dekke utvidet behov for hele kommunen. Det har vært opplyst fra forpakteren av prestegården at dersom tilgjengelig areal til jordbruk reduseres ytterligere, vil den ikke kunne bestå som separat gårdsbruk.

- Ny kirkegård et annet sted i kommunen. Det er allerede 5 kirkegårder i kommunen, slik at dersom en ønsker å utvide med ny kirkegård, vil det være ønskelig at det begrenses til en kirkegård som kan dekke behovet for hele kommunen.

 

 

Stat-kirkeutredningen, menighetsrådenes vedtak (15.11.2006)

Det offentlige stat–kirke-utvalget (Gjønnes-utvalget) overleverte 31. januar i år sin utredning med tre forslag til hvordan staten skal ordne sitt forhold til Den norske kirke i framtida. Kultur- og kirkedepartementet (KKD) har sendt utredningen ut på høring.

Menighetsrådene i Orkdal har jobbet grundig med saken. Den har vært behandlet på to møter. I tillegg deltok svært mange på møte med Kåre Gjønnes på Svorkmo misjonshus tidligere i høst.

Menighetsrådenes vedtak

Vedtakene i menighetsrådene baserer seg på et høringsdokument rådene skulle stemme over. Resultatet ble slik. Noe overraskende? Eller egentlig ikke siden Kåre Gjønnes bor her i Orkdal.

2. Den norske kirke som statskirke.
  Orkdal Orkanger Orkland Geitastrand
Bør fortsette 0 4 1 3
Bør avvikles 11 6 8 2
Vet ikke / ønsker ikke å svare 0 0 0 2

 

3. I hvilken lov bør Den norske kirke forankres?
  Orkdal Orkanger Orkland Geitastrand
Grunnloven 0 4 2 3
Egen kirkelov vedtatt av Stortinget 11 5 7 2
Vet ikke / ønsker ikke å svare 0 1 0 2

 

4. Hvordan bør Den norske kirke finansieres?
  Orkdal Orkanger Orkland Geitastrand
Medlemsavgift 0 0 0 0
Medlemsavgift + støtte fra det offentlige 0 0 0 0
Støtte fra det offentlige + noe medlemsavgift 11 5 9 1
Offentlig finansiering uten medlemsavgift 0 5 0 6
Vet ikke / ønsker ikke å svare 0 0 0 0

 

5. Hvordan bør valgordningene og demokratiet være      dersom statskirkeordningen avvikles?
  Orkdal Orkanger Orkland Geitastrand
Valgordningen bør være som i dag 11 7 4 3
Øke bruken av direkte valg til kirkens besluttende organer. 0 3 5 4
Vet ikke / ønsker ikke å svare 0 0 0 0

 

6. Dersom statskirkeordningen avvikles,      hva bør i så fall stå i § 2 (eller i en annen paragraf) i Grunnloven      i tillegg til prinsippet om religionsfrihet?     (Her kan det krysses på flere alternativer).
  Orkdal Orkanger Orkland Geitastrand
Ingen tillegg 0 0 0 0
De politiske prinsipper som statsforvaltningen bygger på; så som demokrati, rettsstaten og menneskerettighetene. 0 1 x 1
Det kristne og humanistiske verdigrunnlaget. 11 7 x 4
Det humanistiske verdigrunnlaget 0 0 0 0
At Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke 0 1 x 1
Vet ikke / ønsker ikke å svare 0 1 0 1

 

7. Hvem bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen?
  Orkdal Orkanger Orkland Geitastrand
Den lokale kirke (menighetsråd eller kirkelig fellesråd) 11 0 2 3
Kommunen 0 10 7 4
Vet ikke / ønsker ikke å svare 0 0 0 0

 

8. Hvem bør eie og forvalte kirkebyggene?
  Orkdal Orkanger Orkland Geitastrand
Den lokale kirke bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret. 0 1 2 2
Den lokale kirke bør eie kirkebyggene, og kommunen bør ha det økonomiske ansvaret 11 7 7 5
Kommunen bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret 0 2 0 0
Vet ikke / ønsker ikke å svare 0 0 0 0

 

Fellesrådets vedtak

En egen komite nedsatt av Fellesrådet hadde til møtet 26. oktober lagt fram følgende forslag til besvarelse av spørreskjemaet:

1 - Religionsfrihet innenfor de grenser norsk lov    og menneskerettighetene setter. - Statlige/politiske organer kan ikke bestemme i indre forhold i trossamfunn - Den kristne kulturarven er så innvevd i vår nasjons historie   at både kirke, stat og kommune må bidra til at denne arven videreføres.

2. Bør avvikles

3. Egen kirkelov vedtatt av Stortinget

4. Støtte fra det offentlige og med noe medlemsavgift.

5. Valgordningen bør være som i dag

6. Det kristne og humanistiske verdigrunnlaget.

7. Den lokale kirke

8. Den lokale kirke bør eie kirkebyggene, og kommunen bør ha det økonomiske ansvaret.

Arne Grønset satte fram følgende forslag til besvarelse av spørreskjemaet:

1. Den kristne kulturarven føres best videre med     dagens statskirkeordning som utgangspunkt.

2. Statskirken bør fotsette.

3. Grunnloven.

4. Støtte fra det offentlige og med noe medlemsavgift.

5. Valgordningene bør være som i dag.

6. Statskirken beholdes. Som i dag.

7. Den lokale kirke i samarbeid med kommunen.

8. Kommunen bør eie kirkebyggene, og kommunen bør ha det økonomiske ansvaret.

Når det gjelder punkt 6 i dette forslaget, ble det før avstemning på dette punktet trukket.

Inger Williams satt fram følgende forslag:

4. Offentlig finansiering uten medlemsavgift

7. Kommunen

Ved avstemming, ble det stemt alternativt mellom de forskjellige alternativene.

Vedtak: Høringsskjemaet fra Orkdal kirkelige fellesråd besvares på følgende måte:

1. Komiteens forslag vedtatt    mot 2 stemmer som ble avgitt for Grønsets forslag.

2. Komiteens forslag ble vedtatt     mot 2 stemmer som ble avgitt for Grønsets forslag

3. Komiteens forslag ble vedtatt     mot 2 stemmer som ble avgitt for Grønsets forslag

4. Komiteens forslag ble vedtatt     mot 2 stemmer som ble avgitt for Williams' forslag

5. Komiteens forslag ble enstemmig vedtatt

6. Komiteens forslag ble enstemmig vedtatt

7. Komiteens forslag ble vedtatt     mot 2 stemmer som ble avgitt for Williams' forslag.

8. Komiteens forslag ble vedtatt    mot 1 stemme som ble avgitt for Grønsets forslag.

Det ble ikke votert over komiteens innstilling for øvrig.

 

 

Allehelgensdag - En dag for håp (3.11.2006)

”Gine skal løpe som alle andre”

På Orkdal kirkegård er det en gravstein det er lett å legge merke til. Både fordi den er like ved en av veiene, og fordi den har et bilde av et lite barn. Der ligger Gine Melby. Gine ble knapt 6 år gammel. Det kjennes håpløst. Men da vi kontaktet familien til Gine, fant vi masse håp.

- Ja, vi har håp om å treffe Gine igjen, forteller Torill, mor til Gine, på telefon fra Levanger, der familien nå bor. Og hun legger til: - Vi er helt trygge på at hun er berget for evigheten. Det kan vi ikke si helt sikkert om oss i familien som enda lever. Vi er kristne, men har enda et stykke vei å gå før vi er berget. Så Gine er heldig.
- Heldig?
- Gine var multihandicappet hele livet. Det første halvåret var hun på sykehuset. Siden kunne hun dø hver dag som helst. Vi levde i denne spenningen i nesten 6 år. Vi hadde noen gode stunder, men hver dag var et slit både for henne og for oss. Nå er hun kvitt plagene, hun er berget for evigheten. Derfor er hun heldig.
Torill forteller videre om hvordan det både var vondt og godt å miste Gine. Alle i familien var slitne, mer slitne enn de selv var klar over. Og når de visste hun kom til et bedre sted, kunne de våge også å kjenne på en lettelse da Gine døde. Dette var det ikke lett å forklare omgivelsene, husker Torill. – Vi skulle helst sørge mer enn vi maktet å vise. Men jeg var på graven hver dag i et år. Der fikk jeg både sørge og kjenne på håpet.
- I det kristne budskapet ligger et håp om å møtes igjen. Hva tenker du om det nye møte med Gine?
- Jeg ser for meg at hun springer, i en hvit kjole på en blomstereng, smilende og blid. Hun fikk aldri tatt et skritt mens hun levde, da skal hun springe som alle andre. Det er kanskje naivt, men slik ser jeg det for meg. Hun fikk et kort liv her, men hun skal ta det igjen senere. Evigheten er like lang for henne som for oss andre.

 

 

150 år med misjon i Orkdal! (3.11.2006)

Vi feirar i Stokkhaugen bedehus fredag 10. november kl. 19.00

At Orkdal er ei bygd med stor interesse og sterkt engasjement for misjon, det er vide kjent. Det er mange misjonærar som er utreist herifrå, og det blir halde mange møte med misjon som tema den dag i dag. Og i november har vi kvart år ei julemesse som totalt gir over 200 000 kroner til Misjonssambandets arbeid.

Den første misjonsforeninga starta for 150 år sia! Den 8. juni 1856 samlast det mange menn frå heile bygda på garden Stokkan og stifta Ørkedals Missionsforening. Eigentleg starta det heile med eit møte i prestegarden 3. juli i 1847 der 14 ”bønder og skoleholdere” møttest, men dette skal vi feire 160-årsminne for neste år! Protokollen frå 1857 har eg oppbevart her i prestegarden. Formålet var å medverke til kristendommens fremme og utbredelse til alle folkeslag. Det vart lese om misjonsarbeidet i Sør-Afrika, og det vart lagt gåver i misjonsbøssa. Det var song og bønn på alle møte. Planen var å halde misjonsmøte i alle grendene i bygda.
Interessant er det at denne foreninga også hadde møte for israelsmisjon frå 1867 og for santalmisjon frå 1884 og omkring hundreårsskiftet var det også støtte til misjon mellom sjøfolk og ”lappemisjon” dvs sjømannsmisjon og samemisjon.
Ordførar i det første styret var prost Bull, ellers finn vi desse namna blant stiftarane: Thomas Johnsen, M. Sivertsen, A. Hagen, Erik S. Sølberg, Paul Vinterdal, John Quikne, Erik S. Solhus. Det var berre menn som deltok til å begynne med, men Grøtte kvinneforening vart starta i 1862 .
Den årlege inntekta til misjonsarbeidet vatr 30 kroner det første året, men steig til 3000 kroner 50 år etterpå. Ved jubileet i 1906 blir det nemnt at det var gitt 50 000 kroner til misjonen frå denne foreninga på 50 år. A. Vormdal avsluttar 50-årsmeldinga slik i 1906:
I det lange tidsrum har foreningen været forskaanet for oprivende splid og strid. Prester og lægfolk har arbeidet sammen i broderlig fortrolighed og endrægtighed. Den i de senere aar indtrængte splid som der klages over fra mange kanter af vaart land har ikke faaet indpas her. Maatte det gode forhold, som hidtil har hersked mellom lækfolk og prester her i menigheden alltid vedblive til glæde og velsignelse for alle.”
Ved 70-årsjubileet i 1926 er det lærarinne Anne Muhle som skriv jubileumsmeldinga. No har kvinnene tatt over. ”Et mindre gledelig faktum er det, at mens kvinnene fremdeles holder sine møter i gang, har mennene sluttet sine; tilbake er kun årsmøtet med bøssetømming. Gud gi sin Ånd i rikt mål over Orkdal misjonsforening!”
Ved 90-årsjubileet i 1946 kommenterer Anne Muhle den vanskelege tida under krigen. Misjonsforeningane samla inn pengar til misjonen i smug. Det var aldri på tale å slutte. ” … folkeferd bruste, riker rokkedes, kun Herrens trofaste ord og løfter er de samme. Det viser seg alltid på nytt at lydighet mot Gud bringer velsigning med seg, men tross og ulydighet drager forbandelser og ulykke ned over synderen.”
Vi vil feire 150 år med misjon i Orkdal med ein stor misjonsfest i Stokkhaugen bedehus. Det blir song og musikk og servering, og det blir innslag frå misjonærar frå Misjonssambandet og Misjonsselskapet som bur i Orkdal. Oddbjørn Stjern og andre orkdalsprestar deltar. Alle er velkomne!

Birger Foseide

 

 

Yngrestreff - Nytt yngresmøte på Gjølme - 50 år etter (3.11.2006)

En gjenfunnet gammel protokoll fra bedehus-loftet inspirerte til nytt yngresmøte, med de samme ”jentene”, med de samme sangene…

For ca. 50 år siden ble det startet en jenteklubb som vi kalte ”yngres” i Råbygda, Gjølme. Møtene ble delvis holdt i hjemmene og i Råbygda bedehus. Medlemmene skiftet på å skrive referat fra møtene. Alt dette har mer eller mindre gått i glemmeboken inntil for 1 år siden. Da fant Sigrid Johanne Reitan referatboken for årene 1952-1954, ved en loftsopprydding. Referatene forteller hva som skjedde på møtene. Vi hadde mye sang og musikk med trekkspill og gitar, spørrekonkurranse, utlodning hvor inntektene gikk til at jentene skulle komme på leir. En gang kom det in kr. 5,40. Det var opplesning fra bøker og når vi var i hjemmene, ble det mat og saft av velvillige mødre. Til avslutning tok vi alltid hverandre i hendene, ba Fadervår og sang: ”Så ta da mine hender”

Etter å ha lest disse referatene med stor interesse, ble vi enige om å prøve å samle ”jentene” til et 50-årstreff i september -06. Lars G. Hukkelås hjalp til å finne hvor de forskjellige var bosatt, og deres adresser. Det var spennende å se om vi fikk respons. Innbydelser ble sendt ut, og gleden var stor etter hvert som påmeldingene strømmet inn fra Oslo, Enebakk, Trondheim, Hemne, Snillfjord og Orkdalsdistriktet.

Da bordet sto dekket i bedehuset 9. september, var vi 20 jenter samlet. Praten fikk livlig fra første stund. Noen hadde litt problemer med å kjenne hverandre igjen, men det var tydelig at det var populært å møtes igjen. Vi hygget oss med god mat, kaffe og kaker. Kjøkkenpersonalet var Kari Reitan og Borghild Garberg. De gjorde en flott innsats.

En av mødrene til to av yngresjentene var med som æresgjest, Alida Kjønli. Hun ble overrakt en plante som takk for alle vaflene hun lagde til oss.

Ellers ble det sunget og spilt sanger fra yngresmøtene. Lov spilte trekkspill og Gerd gitar, som de gjorde for 50 år siden. Som vanlig hadde vi utlodning. Sigrid Johanne hadde konkurranse og Liv hadde tid til å få med seg nye minner, for fotoapparatene var flittig i bruk.

Den hyggelige kvelden ble avsluttet på ”vanlig” måte ved at vi tok hverandre i hendene og sang ”sangen vår”: ”Så ta da mine hender, og før meg frem, inntil jeg salig ender, i himlens hjem…”.

Gerd

 

 

Ny ordning for dåp (6.4.2006)

I august tok Orkdalsmenighetene i bruk en ny ordning for dåp. Denne ordningen vil være til utprøving denne høsten. Nå er ikke alt nytt. Korstegningen både på panne og på brystet vil nok ikke være ukjent for de som er litt opp i årene.

Den nye ordningen er todelt. Når prosesjonen kommer inn i kirken går den helt frem til koret og de som bærer dåpsbarna blir stående til barnet er presentert for menigheten samt tegnet med korstegnet både på pannen og på brystet.

Innledende takkebønn

I denne innledningsdelen merker vi oss en ny bønn med fokus på takken for livets gave.

Gud, vi takker deg for livets gave, for dette barn fra din skaperhånd. Vi takker deg for at du i dåpen vil ta dette barnet i din favn, tegne dets navn i din hånd, og gjennom dåpen gi henne del i det evige livet. Gud vi ber deg: Gjør i dag dette under ved din Skaperånd.
Amen.

Velkomst for barnet

Etter takkebønnen blir barnet presentert og ønsket velkommen i Guds hus. I denne sammenhengen understrekes dåpens karakter av å være en handling hvor Gud handler med oss og gir oss del i det evige liv.

NN, vær velkommen i Guds hus. Gjennom dåpsvannet og ved sin Ånd vil Gud gi deg del i det evige liv.

Deretter setter de som bærer barna seg ned på første benk.

Forsakelsen

Forsakelsen har alltid hatt en viktig plass i dåpshandlingen. Den er noe forandret i den nye ordningen. Hele menigheten er sammen om å overgi barnet og seg selv til Gud og hans beskyttelse.

Gud, vi overgir dette barnet og oss selv til deg og din beskyttelse. Vi vender oss bort fra alle andre makter som vil binde oss. I Jesu navn. Amen.

Etter trosbekjennelsen bæres dåpsbarnet frem til døpefonten igjen. Denne gangen med foreldrene og alle fadderne.

Dåpshandlingen

Når dåpsbarnet er på plass ved døpefonten gåes det nå rett på selve dåpshandlingen. Spørsmålene vi er vant til tidligere er borte. Tilsigelsesordene etter at barnet er døpt er også nye.

NN, livets Gud har nå gitt deg sin Hellige Ånd. Du er hans barn. Fred være med deg.

Fremløftingen av barnet vil bli som før samt overrekkelsen av dåpslys.

Evaluering

Etter jul vil ordningen fra vår side bli evaluert og rapport sendt til de som sentralt i vår kirke arbeider med dåpsliturgien. Senere vil det bli spennende å se hvilken ordning for dåp vi får i vår kirke.

Pål Ove Lilleberg

 

 

Søvasskjølen fjellkirke - fjellkirkas 25-årsjubileum (19.8.2006)

Det ble en flott jubileums-markering på Fjellkirka søndag 19. august. Det fine været, ei festpynta kirke, en feststemt menighet og ikke minst ord og toner bidro til dette.

Mange hadde funnet veien. Parkeringsplassen var helt full og inni kirken ble det ikke plass til alle, slik at mange måtte sitte ute. Ca. 170, med smått og stort fikk overvære feiringen.

Gudstjenesten ble innledet med Anders P. Kvåles prolog fra innvielsen i 1981. Anne Eldevik stod for opplesningen. Kapellan Lilleberg forrettet og prost Foseide prekte over dagens tekst fra profeten Jeremia 18 - om Gud som vil forme sitt folk som pottemakeren former krukken på dreieskiven. Orkland mannskor sang. Simen Slupphaug ble båret til dåp og innlemmet i Guds kirke på jord. Formannen i styret, Ole Kristian Fagerli gjorde rede for situasjonen til Fjellkirka. Fjellkirka befinner seg nå i et generasjons-skifte. Nye må nå se sitt ansvar for å være med å ta et tak. Under takkeofferet ble det gitt et solid håndslag til driften. Hele 10.600,- kr. ble gitt i gave.

Etter gudstjenesten var det kirkekaffe. Det fine været gav folk anledning til å trekke ut for å nyte både kaffe, kaker og det flotte været. Innbudte gjester som hadde reist lang, fikk også anledning til å slå av en prat. På bildet ser vi prost Foseide i samtale med Jorunn Rogstad og Olaug Eidhammer.

Det ble en flott dag som vi ikke vil glemme med det første. Vi vil også gi ros til styret for et flott arrangement!

 

 

Stat - kirke, møte med Kåre Gjønnes på Svorkmo misjonshus (7.9.2006)

Mange hadde funnet veien til Svorkmo misjonshus onsdag kveld. Det fremtidige forholdet mellom kirken og staten stod på dagsorden. Lederen av det offentlige stat-kirke-utvalget, Kåre Gjønnes var kveldens taler. Mange menighetsrådsmedlemmer hadde møtt frem siden Menighetsrådene er høringsinstans i denne saken.

Kåre Gjønnes gav oss et lite innblikk i utvalgets arbeid og sin egen begrunnelse for at han til slutt skiftet standpunkt.
Kåre Gjønnes preseneterte de tre modellene som utvalget hadde utredet – grunnlovsforankret folkekirke, en lovforankret kirke eller en selvstendig folkekirke.
Den grunnlovsforankrede folkekirkemodellen er langt på vei en videreføring av dagens modell. Dette mindretallet mener at dagens statskirkeordning best sikrer at Den norske kirke er der for alle som ønsker det, og er den ordningen som best sikrer en tilstrekkelig lav terskel til at alle kan føle seg hjemme i kirken uansett trosengasjement. Det var to av utvalgets medlemmer som gikk inn for dette alternativet.
Fire av utvalgets medlemmer gikk inn for at kirken i fremtiden organiseres som en selvstendig folkekirke. Det innebærer at Den norske kirke ikke lenger er en del av statsforvaltningen, men etableres som et selvstendig trossamfunn på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn.
Utvalgets flertall, 14 av 20 gikk inn for en lovforankret folkekirke. Det innebærer at Grunnlovens nåværende bestemmelser om statskirkeordningen oppheves, og at Den norske kirke blir et selvstendig rettssubjekt med egne styringsorganer og med selvstendig ansvar for alle saker som har med kirkens tro og virksomhet å gjøre. Det utarbeides en egen kirkelov som en kortfattet rammelov, og den forankres i en grunnlovsbestemmelse.
Underveis i prosessen måtte utvalget stille seg spørsmålet: Hva er kirken? Alle var enig om at kirken er et trossamfunn. For 18 av utvalgets 20 medlemmer ble dette avgjørende for hvordan forholdet mellom kirke og stat bør ordnes. Det er både merkelig og det strider også mot Menneskerettighetene at staten skal styre kirken. Staten styrer etter lover, men kirken må styres etter Guds ord. Kirken må få bli et selvstendig rettssubjekt med anledning til å velge sine egne ledere, sa bla Gjønnes.
Et annet vanskelig spørsmål som Gjønnes berørte var finanseringen av kirken. Her har utvalget utredet en rekke modeller (medlemsavgift, kirkeskatt…), men Gjønnes la ikke skjul på at kirken i seg selv er et gode som det må være naturlig for staten å finansiere.
§2 vil bli en utfordring hvis det blir et skille mellom kirke og stat. Her understreket Gjønnes at det er viktig at denne paragrafen blir erstattet med en verdiforankring – en ny verdiparagraf som viderefører de kristne og humanistiske verdiene Norge som samfunn har vært tuftet på.
Etterpå var det gruppearbeid og samtale. Samtalen avslørte nok at ikke alle var enig med Gjønnes, men mange tok nok også inn over seg argumentene som lå til grunn for at Gjønnes selv skiftet syn i denne saken.
Det er et omfattende arbeid Gjønnes-utvalget har vært gjennom. Nå skal Menighetsrådene se nærmere på dette. Onsdagens møte på Svorkmo gav et godt overblikk over saken og utfordringene. Det skal bli spennene å fortsette samtalen videre.

Pål Ove Lilleberg

 
 

Ny diakon i Orkdal

Du er tilsatt av Orkdal kirkelige fellesråd som ny diakon i orkdalsmenighetene. Fortell om deg sjøl og livet ditt.

Navnet mitt er Guri Ree Bjørkås. Jeg født i Meldal . Gikk ut på Follo i 1971. Utdanna førskolelærer , og har stort sett jobba i barnehage. Var på Liavold barnehage på Fannrem i 9 år. Har bodd i Orkdalen i flere perioder, blant anna to år i Gjønnesen på 80-talet. Var på Ranheim i 10 år før vi kom tilbake til Orkdalen i 1992 og kjøpte hus på Fannremsmoen. Siste fire åra har jeg arbeidet som misjonær på Madagaskar for Det Norske misjonsselskap.

Jeg er gift med Terje og har fire barn. Bare den yngste bor sammen med oss i Orkdalen i dag.

Hvorfor søkte du på diakonstillinga?

Vi var på Madagaskar og visste at vi skulle tilbake til Norge. Jeg undersøkte stillinger som var ledige. Da jeg så diakonutlysinga, merka jeg at jeg fikk lyst til å gjøre en jobb i orkdalsmenighetene. Jeg kjenner folket og har deltatt aktivt i menighetsarbeidet her, og vil gjerne være med på å utvikle fellesskapet i menighetene.

Hvilken bakgrunn har du for å drive menighetsarbeid?

Utenom den praksis jeg har hatt med barn gjennom yrket mitt som førskolelærer har jeg deltatt i barne- og ungdoms-arbeid i forskjellige sammenhenger. I Orkdal var jeg med på å starte det kristelige skolelaget KRUTT på Grøtte skole og var leder der til vi flytta til Madagaskar. Ellers hadde jeg ansvar for å samordne barne- og ungdomsaktivitetene i Trondheim frikirke den tida vi bodde på Ranheim. Jeg har også vært leder på¨Alpha-kurs og vært med i misjonsforening.

Har du erfaringer fra Madagaskar som vil bety noe for deg som diakon i Orkdal?

De åra vi bodde på Madagaskar har vi bodd i en annerledes kultur enn vår. Jeg møtte mennesker i mange ulike livssituasjoner som har påvirka meg og lært meg noe om å møte folk der de er i livet sitt. Vi opplevde mye fattigdom og nød, og jeg måtte lære å forholde meg til folk som levde i en annen livssituasjon enn meg.

Vi lærte også noe av å leve isolerte som norske, og måtte leve og arbeide sjølstendig.

Hvilke tanker har du om arbeidet som diakon i menighetene i Orkdal?

Jeg har så vidt begynt i arbeidet og har fått innblikk i at det allerede skjer mye i diakonien i Orkland, Orkdal, Orkanger og Geitastrand menigheter , og at det er mange som er engasjert i oppgaver i omsorgsarbeid. Det er mitt håp at dette arbeidet kan fortsette, og at jeg kan få være til inspirasjon og oppmuntring for dem som allerede står i arbeidet. Jeg vil se på hvilke behov som finnes i bygda, og vil gjerne ta et tak der det er behov.
Jeg er klar over at når jeg skal være diakon i fire menigheter må det bli en del administrasjonsarbeid, men jeg vil likevel ta tid til å møte enkeltmennesker som ønsker kontakt. Jeg vil også utfordre folk som vil gjøre noe i diakoni- arbeidet i orkdalsmenighetene til å ta kontakt med meg. Det er mange oppgaver å gå inn i viss vi skal bygge et fellesskap i menighetene våre som kan være til hjelp for oss i ulike livssituasjoner.

Vi vil ønske Guri Ree Bjørkås velkommen som ny diakon og medarbeider ! La oss be om Guds velsignelse over ho og over den tjenesta ho har gått inn i!

Birger Foseide

 

 

Sverre Solberg slutter som diakon i Orkdal (3.5.2006)

Sverre Solberg er takknemlig for 11 meningsfulle og aktive år som diakon i Orkdal prestegjeld. Høydepunktene har vært mange, men spesielt gleder han seg over alle menneskene han har fått møte og opplevd gleder, sorger og vanlige kvardager sammen med.

Sverre går inn i 80% stilling i Orkdal kommune fra midten av august. Der skal han jobbe med familier og par samtidig som han skal studere ved NTNU i Trondheim.

Mange høydepunkt.

Når vi spør om han kan trekke fram noen av høydepunkta fra tida som diakon i Orkdal, svarer Sverre at det er voldsomt mange. Ja, at det blir nesten umulig. Og så er det så vanskelig å måle opplevelser opp mot hverandre.

Det har vært inspirerende å følge barna gjennom oppveksten. Se at de modnes og vokser. Spesielt er det rørende å se barna som kanskje ikke har så stor stemme, men likevel står fram og synger med stolthet og livsglede. Gjennom disse åra har jeg fått lov til å bli kjent med mange barn og unge og hatt det privilegiet å følge flere av dem gjennom oppveksten. Det har også gitt meg anledninger til å gi dem elementer som jeg sjøl synes er viktige å ta med seg videre gjennom livet.

Barnegospel og KorAktiv

Det har vært voldsomt inspirerende, men sjølsagt også energikrevende. Vi har hatt mange topper, og Fingeravtrykk var absolutt en av dem. Det var jo så vellykka både arrangementsmessig og som opplevelse. Koret fikk jo fantastiske tilbakemeldinger etter konserten i Trondheim Spektrum. Det var mye nerver på forhånd som gjorde det ekstra flott å få være med å synge for så mange. Men aller viktigst for meg har møtet med den enkelte sanger vært. Og jeg er glad for kontakten med foreldra.

Mange interessante prosjekter.

Jobben har gitt meg mulighet til å være med på mange prosesser, sier Sverre og nevner temakvelder om psykisk helse sammen med Mental Helse Orkdal, Modumgruppen og Psykisk helsearbeid Orkdal kommune; Samlivskvelder og arbeidet med sjelesorgprogrammet Teleios. Sverre Solberg er leder for Teleios Trøndelag, og vil forsette i den tjenesten. Og så gleder han seg over mandagskafeen på Orkdal Menighetshus som fungerer så bra.

Syng Med

Hele tida har Sverre ønska å bruke sang som arbeidsredskap. Sang binder folk sammen og gir folk opplevelse av tilhørighet og fellesskap. Videre er det en god måte å formidle evangeliet på. Og så kan sang hjelpe oss å sette ord det som er viktig for oss. ”Syng Med!” starta egentlig med sangstunder på Orkdal Helsetun. Sammen med forsangergruppa så han at det var behov for ei sangbok med et bredt spekter av sanger. De laga derfor et sanghefte på 80 sider. Det har nå utvikla seg til ei sangbok med 460 sanger, melodibok og snart kommer ei bok som forteller historien bak de forskjellige sangene. Det er utrolig hvor dette har tatt av. Syng Med er nå trykt i 60.000 eksemplarer.

Simen

I mange år gikk Sverre og grubla på hvordan menighetene kunne inkludere mennesker med psykisk utviklingshemming fellesskapet. Sammen med Oddbjørg Holm og Solveig Langtind danna han ei arbeidsgruppe som tok tak i saken. Sverre og Oddbjørg reiste til Skien for å se på et arbeid de kalt SIMEN. Det står for ”Sammen i menighet”. Det virka til å være en bra ide for Orkdal også. Sammen med mange dyktige leder fra hele kommunen, er det samlinger på Orkdal menighetshus på mandag ettermiddag. Som navnet sier, legges det vekt på at alle er på likefot - sammen. Sverre setter pris på å få være en del av dette fellesskapet.

Møte med den enkelte.

Jeg har fått oppleve mye flott, men møte med enkeltmennesker sitter i minnet på en spesiell måte, sier Sverre. Det kan for eksempel være når jeg får komme heim til noen og dele nattverd. Etter en god samtale og kaffe, blir kaffekoppen bytte ut med nattverdsbeger. Lyset stråler inn og stua blir til kirke. Likedan når jeg opplever den tilliten det er når mennesker deler det som er vanskelig. Noe de kanskje har slitt med i mange år. Det er et privilegium og få lytte og kunne være til hjelp og støtte.

Nye utfordringer.

Sverre har i flere år jobba som meklingsmann for Fylkesmannen. I det siste har han også tatt imot en del par til samtaler. Dette har bidratt til at han ønska å gå inn i ei stilling i kommunen der han får mulighet til å konsentrere seg mer om dette temaområdet.

Atle Ølstørn

 

Kongens sølv

Kongens fortjenestemedalje i sølv til Tormod Hagen, Reidar Halgunset og Ellinor Nystykket

Siste året har Kongen gitt sølvmedalje til fleire orkdalingar. ”Andrepremie” kalla Ivar Nerhoel det i sin hyllingstale til Reidar Halgunset, men dette er typisk trøndersk understatement!

Tormod Hagen fekk medaljen for stor innsats i skuleverket i Orkdal, men også for sitt store engasjement for Søvasskjølen fjellkyrkje, Indremisjon/Normisjon, Orkdal menighetshus og for innsats som prestevikar på sine gamle dagar.

Ellinor Nystykket fekk medaljen bl.a. for sin innsats i Orkdal sanitetsforening og pensjonistforening – og i styret for Orkdal sanitetsforenings sjukehus gjennom mange år.

Reidar Halgunset fekk tildelt medaljen av fylkesmann Kåre Gjønnes under Regionmøtet i Det norske misjonsselskap i Trondheim lørdag 10. juni. Han fikk takk og ære for sin innsats i orkdalsskulen og særlig for Bakksæter-prosjektet og Kvålsvoll-prosjektet. Han dreiv guteklubben Lysglimt i 40 år og starta opp med gjenbrukstiltaket lysstøyperiet Knausen på Bakksætra på sine gamle dagar. Han har også i fleire periodar vore medlem av Orkdal menighetsråd og ein viktig medarbeidar i menigheten på så mange vis.

Vi gratulerer og takkar for god innsats i orkdalssamfunnet!

Birger Foseide

 

 

Barnegospel 10 år

Fredag 31. mars var det mye glad sang på Orkdal Menighetshus. Det er 10 år siden diakon Sverre Solberg starta Barnegospel for barn i alderen 5 - 9 år. Det ble markert ved at diakon Sverre Solberg fikk en varm takk både fra Orkdal Menighesråd ved Anne Marie Aune og foreldre.

Hovedatraksjonen var Thore Thomasen som sang sammen med kora i tillegge til at han hadde noen egne sanger og mye lun humor.

Jubileet starta med at 10-åringene framførte en flott dans.

Atle Ølstørn

 

 

Fasteaksjonen 2006 - Vellykket aksjon

Årets fasteaksjon ble svært så vellykket. Konfirmantene i hele dalføret samlet inn

                kr. 94 241,00

Det er rekord og ca. kr. 13.000 mer enn fjoråret. Konfirmantene på Geitastrand samlet inn 9.243,50, på Orkanger 37.241,00, i Orkdal 33.240,00 og i Orkland 14.597,00.

Ungdom ut av krig og krise

Temaet er ”Ungdom ut av krig og krise”. Kirkens Nødhjelp ønsker denne gangen å sette søkelys på situasjonen til barn og ungdom i land der det har vært langvarige konflikter og harde krigshandlinger.

- Mange tenker først og fremst på eldre mennesker når de hører ordet krigsveteran, men i dag er det ikke lenger slik. Krigsveteraner er de som har deltatt i og opplevd krigen, enten som sivile eller soldater. Svært mange er ungdommer, også jenter. For eksempel i DR. Kongo, der mange er blitt tvangsrekruttert til ulike militære grupper, og har tilbrakt mesteparten av ungdomstiden i militærleirer. Mange jenter er kidnappet og holdt som ”koner” for soldatene. Også ungdom i Afghanistan og Rwanda har opplevd lignende forhold.

I Sudan har det vært krig i 20 år, og en hel generasjon vet knapt hva fred er. Nå er det blitt undertegnet en fredsavtale, og disse ungdommene skal være med på å bygge den nye framtiden.

Tilbake til livet

13 år gammel ble hun kidnappet av soldater fra en av DR. Kongos mange opprørsgrupper. Tre år senere er hun tilbake i hjembyen Bukavu sammen med datteren Patricia på ni måneder.

Hvem som er pappaen vet ikke 17 år gamle Laba. I over to år byttet seks menn på å voldta henne kontinuerlig.

- De slepte meg med ut i jungelen. Jeg var redd, men torde ikke gjøre motstand, forteller 17-åringen.

Opprørsgruppen besto av rundt tretti soldater som fordelte jentene seg imellom. - Vi var seks jenter. Hver jente måtte stå til disposisjon for flere soldater. Jeg var ”kone” for seks menn, sier Laba stille.

Hverdagen var tøff. Jentene måtte vaske, lage mat, hente vann, stjele og stille opp med sex. Å nekte var ensbetydende med døden. Etter to år orket ikke Laba mer. På markedet klarte hun å rømme og komme seg på en lastebil. Hvor den skulle, hadde hun ingen formening om.

- Jeg ville bare vekk. Turen endte i Goma. Der bodde søsteren, som hjalp Laba med penger til billett hjem til Bukavu. I Bukavu fikk hun tilbud om opphold på et senter for demobiliserte barnesoldater. Samtidig oppdaget Laba at hun var gravid.

- Familien min regnet ikke med meg lenger. Jeg brakte skam over dem. Men gjennom arbeidet i prosjektet fikk de informasjon, og etter hvert forstod de at det som hadde skjedd, ikke var min feil. I dag bor jeg sammen med mine foreldre.

Laba har fullført seks måneders syopplæring. Stolt viser hun fram yrkesbeviset. - Patricia er like mye verdt som alle andre barn - uansett hvordan hun kom til denne verden. De kan voldta og drepe, fornedre og misbruke, men de kan aldri ta fra oss verdigheten, sier Laba stolt. Hun er på vei tilbake til livet.

Slik brukes pengene

Kirkens Nødhjelp jobber på mange felt for å hjelpe ungdom ut av krig og krisesituasjoner. Dette er noe av det vi vil bruke pengene fra fasteaksjonen 2006 til:

- Støtte barn og ungdom – både gutter og jenter - som har deltatt i væpnede styrker. Arbeide mot menneskehandel og seksuell vold og overgrep.

- Gi psykososial støtte til mindreårige som har vært utsatt for vold og overgrep.

- Sikre at barn og unge deltar i beslutninger som gjelder dem.

- Bevisstgjøre myndigheter, ledere og foreldre om deres ansvar for å beskytte og sikre unges rettigheter.

- Gi barn og unge opplæring i å håndtere konflikter og bygge fred. Arbeider for at barn og unge skal få tilbud om skole og utdanning, og at de skal få oppleve å være ungdommer med tro på en framtid.

- Forebygge hiv og aids og sikre helsetilbud, spesielt reproduktiv helse.

- Øke barn og ungdoms tilgang til rent vann og trygge sanitære forhold.

Kirkens nødhjelp

Kirkens Nødhjelp er en frivillig, felleskirkelig organisasjon som arbeider for menneskers grunnleggende rettigheter. Med forankring i den kristne tro støtter Kirkens Nødhjelp dem som trenger det mest, uavhengig av kjønn, politisk oppfatning, religion og etnisk tilhørighet. For å oppnå varige resultater samarbeider vi med kirkelige og andre lokale organisasjoner på tre måter: - Katastrofearbeid - Langsiktig utviklingsarbeid - Påvirkning av holdninger og beslutninger

 

 

Pinsemenighetens 10-årsjubileum

Lørdag 4. mars markerte pinsemenigheten Filadelfia på Orkanger et aldri så
lite jubileum. For 10 år siden tok Bibbi og Øystein Husvær initiativet til å
starte en pinsemenighet på Vormstad her i Orkdal. Siden den gang har menigheten
etablert seg i Kåresgata her på Orkanger med Willy Danielsen, John Åge og
Birgitte Tønne Rødseth i lederskapet.

Markeringen av 10-årsjubileet
var lagt til kommunesentret på Bårdshaug. Det var invitert til middag og en
rekke nabomenigheter var invitert samt Orkanger menighet og Normisjon på
Orkanger. Fra Orkanger menighet hilste kapellan Pål Ove Lilleberg og fra
Normisjon John Egil Bergem. Etter middagen var det åpen konsert med Roland
Utbult. Det ble også en gripende opplevelse.

Pinsevekkelsen kom til Norge
med metodist¬presten T.B.Barratt på begynnelsen av forrige århundre. Han lærte
denne vekkelsen å kjenne under et besøk i Amerika. I desember i 1906, altså for
100 år siden startet han opp møtevirksomhet i Oslo - møter preget av tungetale
og andre karismatiske innslag. Fokus ble rettet på gjenopplivelse av Åndens
nådegaver fra den første pinse. Først 10 år senere organiserte Barratt sin
menighet og i 1921 tok den navnet Filadelfia – det navnet pinsemenigheten på
Orkanger også bærer.

Nå vil nok en lutheraner og en pinsevenn se likt
ulikt på neon teologiske spørsmål. Men kanskje har vi i for stor grad i
kirkehistorien vært fokusert på uenigheten i stedet for å stå sammen om det som
er vår felles tro - i respekt og aktelse for hverandres overbevisning. Jeg tror
på Gud, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror på Jesus Kristus,
Guds enbårne Sønn, vår frelser. Jeg tror på Den Hellige Ånd, han som samler sin
menighet, fornyer og utruster til tjeneste.

Det er interessant at ved
Menighetsfakultet, så er det i dag tilsatt flest lutherske lærer, men også en
katolsk professor og en lektor som har sin bakgrunn fra
pinsemenighetene.

Selv om det sees ulikt på noe har ikke dette vært til
hinder for at Orkanger menighet, Normisjon på Orkanger og Frelsesarmeen for en
tid tilbake samarbeidet om et Alpha-kurs. Det bidro til å styrke søskenbånd
mellom menighetene på Orkanger.

Vi vil fra vår side uttrykke glede over
det arbeidet pinsemenigheten driver og ønske Guds velsignelse over fremtiden.

 

 

Vannskade på fjellkirka (7.3.2006)

I forbindelse med det kraftige regnværet i slutten av januar, kom det inn store mengder vann i sokkeletasjen ved Søvasskjølen Fjellkirke. Ekstremt store nedbørsmengder kombinert med kraftig snøsmelting, førte til at vannet trengte seg inn gjennom døra i sokkeletasjen, og hele sokkeletasjen ble fylt med i underkant av 30 cm. vann.

Takket være tilsynsordningen som Styret for Fjellkirka gjennomfører, ble skaden raskt oppdaget. Samme kveld var noen oppe og flyttet det som var mulig av møbler bort fra vannet.

Neste morgen var mannskap fra firmaet ODV oppe for å starte utpumping av vannet. Dette Orkdalsfirmaet har av styret fått oppdraget med både tømming, uttørking og reparasjoner i forbindelse med vannskaden.

Det er vanskelig å si hvor lang tid uttørkinga av betonggulvet tar, men det er viktig at det blir helt tørt før snekkerne kan begynne arbeidet med å legge nytt gulvbelegg og brystpanel i hele sokkelen.

Gudstjenestene går likevel sin gang hele vintersesongen, og styret skal sørge for at det blir ei enkel servering oppe i kirkerommet etter hver gudstjeneste. Vi håper derfor at mange finner veien til Fjellkirka også denne vinteren. En flott mulighet til å nyte fjellet, oppleve fellesskapet og høre Guds ord!

Haldor Solheim styreleder

Herrens bønn - Fader vår eller Vår far (8.3.2006)

Den nye utgaven av Det nye testamente som etter hvert er kommet i bruk også hos oss, er interessant lesning. Vi var spent på hvordan det kjente og kjære Fader Vår ser ut nå. Det fikk vi svar på, og noen endringer er det. Samtidig fikk vi tilgang til en del utgaver av Fader Vår som har vært brukt de siste hundreårene. Noen av dem viser vi her. Og selv om vi heretter må venne oss til å be Vår Far, har ikke Bibelselskapet noen planer om å kalle bønnen noe annet enn Fader Vår. Men trolig vil uttrykket ”Herrens Bønn” bli betegnelsen vi kommer til å bruke mer og mer.

Streif i Fadervårs historie

Det har vært mange ulike versjoner av Fadervår opp gjennom tidene. Bibelselskapet har samlet ulike versjoner fra 1550 til vår egen tid. Her er noen eksemplarer.

Mer kan leses på nettsiden www.bibelselskapet.no

Christian IIIs bibel 1550

Vor Fader i Himmelen. Helligt vorde dit Naffn. Tilkome dit Rige. Vorde din Villie paa Jorden som i Himmelen. Giff oss i dag vort daglige Brød. Oc forlad oss vor Skyld som wi forlade vore Skyldener. Oc leed os icke i Fristelse. Men frelss oss fra ont. Thi Rigit er dit oc Krafft oc Herlighed i Ewighed. Amen.

Resen-Svanings oversettelse 1607/47

Vor Fader, du som est i Himlene; helliget vorde dit Navn; komme dit Rige; ske din Villie, som i Himmelen, (saa) og paa Jorden. Giv os i dag vort daglige Brød; og forlad os vore Skylder saa som vi og forlade vore Skyldnere; og led os ikke i Fristelse men frie os fra det onde thi dit er Riget og Kraften og Herligheden i Evighed.
Amen.

NO 1819/30

Vor Fader, du som er i Himlene! Helliget vorde dit Navn; komme dit Rige; ske din Villie, som i Himmelen, saa og paa Jorden; giv os i dag vort daglige Brød; og forlad os vor Skyld, saa som vi og forlade vore Skyldnere; og led os ikke ind i Fristelse, men fri os fra det Onde; thi dit er Riget og Kraften og Herligheden i Evighed.
Amen.

NT 1899 nynorsk

Fader vaar, du som er i himlom! Ditt Namn verte helgat! Ditt rike kome! Din vilje verte som i himmelen, so og paa jordi! Giv oss i dag vaart daglege Brød! Og forlat oss vaar Skyld, liksom me forlæt deim, som er oss skulduge! Og før oss ikkje inn i Freisting! Men frels oss fraa det vonde! For ditt er Riket og Magti og Æra i alle Æva. Amen.

Alexander Seippel, Matteusevangeliet 1915

Far vaar i himmelen. Lat ditt namn helgast! Lat ditt rike koma! Lat din vilje raada paa jordi, som i himmelen! Gjev oss i dag det daglege braude vaart. Og ettergjev oss skuldi vaar, som me òg gjer med skuldmennan vaare! Og før oss inkje ut i freisting. Men frels oss fraa det vonde.

NO 1930 bokmål

Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden; gi oss idag vårt daglige brød; og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.

NO 1938 nynorsk

Fader vår, du som er i himmelen! Lat namnet ditt helgast; lat riket ditt koma; lat viljen din råda på jordi so som i himmelen; gjev oss i dag vårt daglege brød; og forlat oss vår skuld, som me og forlet våre skuldmenn; og før oss ikkje ut i freisting; men frels oss frå det vonde. For riket er ditt, og makti og æra i all æva. Amen.

Oddbjørn Stjern

 

 

Julen 2005 - tilbakeblikk på julen

I gudstjenesten på Geitastrand 1. juledag fremførte "gamle" Strupan for første gang Leif Ofstad sin nyskrevne julesang "Songen frå Betlehem". Det ble en flott opplevelse.

Noe forsinket legger vi ut et videopptak. Bilde- og lydkvaliteten er ikke av beste merke. Filen er nokså forminsket, for at det skal være overkommelig å laste den ned.

 

Stor oppslutning

Ca. 15% av befolkningen i Orkdal deltok på gudstjenestene i en av kirkene i Orkdal under julehøytiden. I Orkdal var det 650 til stede. På de to gudstjenestene som ble avholdt på Orkanger var det tilsammen 430. På den første gudstjenesten fikk dessverre ikke alle plass. På Moe var det 285 og i Geitastrand kirke 1. juledag var det 100 som hadde møtt frem. De fikk høre den nye og flotte julesangen til Leif Ofstad.

Rekordstore offer

Både på Orkanger og Orkdal var det rekordstore offer på julaften. I Orkdal ble det samlet inn kr. 11.400,- til Kirkens nødhjelp. PÅ Orkanger kom det inn over kr. 9.000,- til menighetsarbeidet.

"Englekor" i Orkanger kirke

Det var en opplevelse litt utenom det vanlige å være til stede i Orkanger kirke i jule- og nyttårshelga i år. Kirken var pyntet litt utenom det vanlige. Elevene ved Orkanger barneskole hadde laget hver sin engel. Hver klasse hadde hengt sin engel på en lang snor. Disse snørene med over 200 engler ble så fraktet til kirken og hengt opp oppunder taket, langs med veggene og mellom lysekronene. Det ble et flott skue. Se selv ved å klikke på linken nedenfor - en stemningsfull bildeserie med musikk til.

 

Ungdommenes julesalme

Hvilken julesalme velger ungdommene seg? Hvilken synes de er finest?

I en litt uhøytidlig kåring blant et utvalg av konfirmantene på Orkanger ungdomsskole gikk "En stjerne skinner i natt" av med en klar seier. Konfirmantene fikk velge seg tre salmer - en fikk de gi 3 poeng til, den neste 2 og den siste 1 poeng.

Resultatet ble som følgende: - En stjerne skinner i natt       109 poeng - Glade jul                            35 poeng - Deilig er jorden                    35 poeng - Det lyser i stille grender        34 poeng - Et barn er født i Betlehem     19 poeng - Jeg er så glad hver julekveld  15 poeng - Nå vandrer fra hver              13 poeng - En krybbe var vuggen           10 poeng

Din julesalme

Denne julen har du sikkert lyttet til mange ulike julesalmer. Svært mange av dem vekker mange ulike følelser hos oss. Det er ikke lett å bli enig med seg selv om hvem som er finest. Kanskje er du enig med årets konfirmanter eller rett og slett uenig. Vi prøver oss på en litt uhøytidlig kåring på tampen av årets julefeiring. Hva er din favorittsalme blant julesangene?

Pål Ove Lilleberg

 

 

Menighetsrådsvalget 2005 (30. november 2005)

29. november var det kurs for nye Menighetsråd i Orkdal menighetshus. Kurset var for alle de nye menighetsrådsmedlemmer i Orkdal prosti. Mange hadde møtte frem.

Kurset startet med bevertning før Britt Arnhild Wigum Lindland og Kristian Stendahl holdt foredrag om de mange utfordringene de nye medlemmene står ovenfor. Kirkeverge Finn Karlsen tok for seg forholdet mellom Fellesrådet og Menighetsrådet.

På kurset ble også den nye strategiplanen til Nidaros bispedømme presentert. Den var helt rykende fersk.

konstitueringen

29. november 2005

De nye menighetsrådene har konstituert seg.

resultatet

31. oktober 2005

De første resultatene fra valget til nytt Menighetsråd er nå klart. Sist søndag, 16. oktober gjorde Orkland og Geitastrand menigheter seg ferdig.

Det ble svært jevnt. På Geitastrand fikk Ingebrikt Kvernmo flest stemmer og på Moe fikk Kari Tronvoll og Knut Erik Ljøkelsøy flest stemmer.

Søndag 23. oktober var det siste frist på Orkanger. Her også ble det jevnt mellom Inger Williams og Per Johan Sæterbakk, som forøvrig stillte til gjenvalg.

Orkdal menighet avsluttet valget 31. oktober. Kjersti Kosberg Solberg fikk flest stemmer. Forøvrig vil rådet de neste 4 årene bestå av 90% kvinner!

Resultatet fra Orkdal

91 stemte. Det er en oppslutning på 2,3%

medlemmer

1. Kjersti Kosberg Solberg 115

2. Marianne Dørum Gangås 110

2. Oddbjørg Holm 110

4. Hildegunn Rydland Eikli 107

5. Olav Sjømæling 106

6. Anne Marie Aune 103

7. Sissel Nyland Solem 98

7. Sigrun Melås 98

9. Bjørg Alida Fossum 97

9. Grethe Karlsen 97

Varamedlemmer

1. Liv Ellen Vold 91

2. Svein Koren 90

3. Atle Ølstørn 5

4. Ivar Konrad Gangås 4

5. Arild Melås 3 trekt

6. Trygve Eliassen 3 trekt

Vigdis Troøyen Foseide 2

Marit Karin Kvakland 2

Einar Stokkan 2

Kjellaug Fagerholt 2

Jon Arne Skjellfjord 2

Reidar Samskott 1

Haldor Solheim 1

Ivar Nerhoel 1

Eivind Kvakland 1

Marie Raanes 1

Morten Slupphaug 1

Olav Melås 1

Jon Langtind 1

Åsmund Gjønnes 1

Resultatet fra Orkanger

27 stemte. Det er en oppslutning på 1,2%

Medlemmer

1. Inger Williams  33

2. Per Johan Sæterbakk  31

3. Randi Ebbesen  30

4. Per Opøyen  30

5. Aage Olav Svendgård  28

6. Gunn Lian Fugløy  28

7. Elisabeth Mogård Bergem  27

8. Magnhild Gravdal  26

Varamedlemmer

9. Bergliot Omland  26

10. Solveig Sletvold  26

11. Eli Karoline Olsen  24

12. Marit Bugge  2

13. Karl Olav Karlsen  2

Turid Bryne  1

Solrun Hagen 1

Ingrid Holte Karlsen, 1

Resultatet fra Geitastrand

34 stemte. Det er en oppslutning på 11,5%

Medlemmer

1. Ingebrikt Kvernmo, 41

2. Sverre Haugnes, 37

3. Torbjørg Vorseth Husdal,  37

4. Gunn Storrø, 37

5. Astrid Magnussen, 36

6. Rikard Kvernmo, 35

Varamedlemmer

7. Bente Kalland,  33

8. Johan N. Kvernmo, 30

9. Jorunn Solstad, 30

10. Åsmund Haugnes, 1

11. Bjørg Sletvold, 1

Resultatet fra Orkland

59 stemte. Det er en oppslutning på 5,3%

Medlemmer

1. Kari Tronvoll 65

2. Knut Erik Ljøkelsøy 65

3. Egil Hoston 64

4. Noralf Ljøkjel 64

5. Bjarne Gravdal 63

6. Kari Mari Øyen 62

7. Ole Kristian Fagerli 60

8. Ann Mari Bye 57

Varamedlemmer

9. Kari Ljøkjel 56

10. Bente Bostad 53

11. Eirin Løseth 52

12. Tron I Berbu 49

13. Audhild Pedersen 40

Kontaktinformasjon for Orkdal kirkelige fellesråd

Postadresse: Boks 4, 7321 Fannrem

Kontoradresse:  Blomstervegen 12, 7320 Fannrem

E-post:  post.orkdal@kirken.no

Telefon: 72 47 97 50

Telefon- og besøkstid: 

Mandag, onsdag, torsdag og fredag kl. 09-14

Tirsdag kl. 10-14