Orkdalsmenighetene anno 2008

Her kan du lese nyhetssaker som ble publisert i 2008 på vår gamle nettside. De fleste av disse er skrevet av Pål Ove Lilleberg. Bilder vil komme senere.

Ny stasduk i Orkdal kirke (22.12.2008)

Oddrun Semundset har sydd en flott duk til stasbruk i Orkdal kirke. Medlemmene i
menighetsrådet med Anne Marie Aune i spissen har gitt materialet. Menighetsrådet
takker Oddrun for fin gave og flott utført arbeid.

 

 

Lys Våken i Moe kirke (30.11.2008)

Med store forventninger og noen sommerfugler i magen møtte vi opp i kirka lørdag kveld, soveposen under armen, tannbørsten og kosebamsen i sekken. Alt klart for å overnatte i kirka. Ikke hadde vi hørt om noen andre som har overnattet i kirka vår.

7 flotte 11åringer hadde dristet seg til å være med i Moe kirke. Etter først å ha lagt fra oss alle ”våpen”i våpenhuset, gamle konflikter og bekymringer fikk ligge igjen der, skrev barn og voksne under på at vi ville gjøre vårt beste for at oppholdet skulle bli trivelig for alle.

Vi fikk oss skjorter med Lys Våken-logo på. ”Får vi den med oss heim? Da ska æ ha den på mæ på skolen på mandag!” Vi hoppet over bli-kjent-kapitlet, og startet rett på å lære oss Lys Våken-sangen, en sang som ble spilt og sunget nesten uavbrutt. Vi koste oss med frukt og laget elegante engler som får henge i lysekronene til etter jul.

Hadde noen lyst til å være med opp i klokketårnet? Det var mørkt der, så vi måtte bruke hodelykter. Kaldt var det også, og stigen opp var bratt, men det var ingen som snudde. Noen måtte såvidt dunke litt på den store klokka, og sannelig ble det lyd! Vel nede igjen tok vi for oss altertavla og alle symbolene rundt i kirka, bibelsted ble lett fram og understreket i biblene våre.

Pizza smaker godt, særlig når en sitter rundt et langbord i kirka og koser seg. Dette her skulle de andre i klassen fått med seg også , ble det sagt mange ganger. Gode og mette kledde vi på oss uteklærne og gikk ut i novemberkvelden. Vi hadde med oss lysstumper og fyrstikker i lomma og de som ville kunne tenne lys på grava til en bestefar, oldeforeldre eller ei gammeltante. Vi lagde lykter av snøklumper og det lyste så fint på kirkegården da vi gikk inn igjen. Så ble det rebusløp inne i kirka som endte i flygelet der noen hadde gjemt litt godteri.

Men hvor skulle vi sove? Barna var aldri i tvil. Det måtte bli innenfor alterringen, trygt og godt og akkurat plass til sju 11åringer! Tanken slo oss at det var noe slik Jesus mente da han sa at barna er de største i Guds rike. Etter noen runder ut på do, tannpuss og diverse andre kveldsrituale fant alle veien ned i soveposene sine.

Vi fikk høre en litt skummel godnatthistorie, som heldigvis endte godt ,og tryggheten senket seg etter kveldsbønnen. Helt rolig ble det vel ikke før de voksne fikk lagt seg også. Så rart å ligge i ei neste mørklagt kirke og se opp på stjernehimmelen i taket, høre noen snorke litt eller snakke i søvne , se englene våre danse under lysekronene og faktisk kjenne seg hjemme her!

Lys våken bare noen timer seinere. Vi måtte opp i rett tid, det var 1.søndag i advent og vi skulle arrangere lysmesse sammen med konfirmantene. Frokost og pakking gikk i en fei, og så startet forberedelsene.

Flagget skulle heises, trapper ute måtte strøs, blomster hentes og settes på alteret, program måtte brettes. Teppene på alter og prekestol måtte skiftes til lilla og lilla måtte lysene være i adventsstaken også. Kirkekaffe måtte vi sette fram og sangnumrene måtte vi henge opp på tavlene. Sangene ble gjennomsunget og vi bestemte oss for at vi ville synge LysVåken-sangen på gudstjenesten.

Noen ønsket folk velkommen og tellet dem etter hvert som de dukket opp, over 100 kom de til. Så startet gudstjenesten og vi kunne virkelig kjenne at det var vår gudstjeneste – og litt konfirmantene sin da.”

Dette kan vi gjøre hver måned!” var det en 11åring som sa etterpå. Kanskje litt for mye forlangt, men LysVåken er faktisk noe som er verdt å gjenta. Nesten litt synd at en er 11 år bare en gang i livet!

Kari Tronvoll

 

 

Velkommen til ny sokneprest i Orkdal

Martin Lund starter opp som sokneprest i Orkdal menighet på nyåret. Han skal innsettes på gudstjenesten i Orkdal kirke søndag 11. Januar kl. 11.00

Vi vil gjerne bli litt kjent med ham før han kommer, og har sendt ham noen spørsmål.

Hvem er du - hvor kommer du fra?

Hei! Jeg heter Martin Lund. Jeg er født og oppvokst på Byåsen i Trondheim, så orkdalinger vil kanskje mene at her kommer det en prest som er for pen i målet. Jeg har imidlertid besteforeldre i Meldal, og hyppige reiser til slekta og til familiehytta opp mot Resfjellet i løpet av oppveksten har gjort at jeg ikke er ukjent med Orkdal og omegn.

Etter videregående skole i Trondheim har jeg vært ett år på Normisjons bibelskole i Grimstad, ett år på Misjonshøgskolen i Stavanger (kristendom grunnfag), fem år på Menighetsfakultetet i Oslo (resten av teologistudiet) og ett år nå som feltprest i Bodø. Etter vel åtte år i «eksil» føler jeg meg klar for å komme hjem til Trøndelag igjen. «Du trivelige Trøndelag, og svaret må bli ja...»

Har du spesielle interesser?

Jeg er veldig glad i fotball, helst den type fotball som man spiller selv på løkka, men også den type som man ser på på TV, og da særlig engelsk fotball. Jeg er også glad i å gå på ski, og ser frem til igjen å kunne bruke familiehytta i Meldal til skiturer og fjell-liv, og til å utforske Fannremsmarka (?). Ellers har musikk en høy stjerne i vår lille familie (som består av min kone Kristin, vår sønn Edvard og meg selv); piano, sang (og litt fiolin).

Hva ønsker du å arbeide med / prioritere som sokneprest i Orkdal menighet?

Jeg ønsker å bruke god tid til å bli kjent med menneskene i menigheten og i lokalsamfunnet. Da jeg kom hit til Bodø, hvor jeg er nå, kjente jeg verken menneskene her, stedet eller det militære «systemet», og jeg ble etter hvert ganske frustrert fordi det tok så lang tid å komme i gang og bli «husvarm». Dette har bl.a. lært meg at det er viktig å ta seg tid til å bli kjent med mennesker, med stedet og med de rutinene som eksisterer der når jeg kommer dit. Dette betyr ikke at jeg skal gå rundt og ikke gjøre noe som helst når jeg kommer til Orkdal – tvert imot så ønsker jeg å gå frimodig inn i de oppgaver og tjenester prosten og menigheten har for meg. Men jeg kommer samtidig til å gå rundt og være nysgjerrig; nysgjerrig på hvordan ting er blitt gjort og gjøres i Orkdal menighet, for å lære menigheten å kjenne og se hvordan jeg kan tjene menigheten.

Det viktigste i en menighet er at vi hjelper hverandre til å følge Jesus. Til dette trenger vi et fellesskap, et fellesskap hvor vi støtter hverandre i glede og i sorg, et fellesskap hvor vi hører Guds ord lest og utlagt, bekjenner syndene våre, lovsynger Gud og ber til ham for alt.

Hva tenker du om å bo i Orkdal?

Vi gleder oss! Det ville vært utenkelig for oss å bosette oss et annet sted. Nå ble det jo satt som betingelse at den nye presten skulle bo i soknet, så vi hadde vel egentlig ikke noe valg. Men om vi hadde valget, ville vi uten å nøle ha bosatt oss i soknet. Det finnes jo ingen bedre måte å bli kjent med folk, menigheten og lokalsamfunnet på enn ved å bo der selv. Dessuten vet jeg ikke om jeg hadde orket å dagpendle til og fra jobb. Nå vil jeg kunne gå eller sykle til kirken og kontoret, og det er strålende.

Hvordan skal du feire jul i år?

Etter at en hektisk førjulstid – med flytting, avskjed i Bodø og andre forberedelser til neste år – er unnagjort forhåpentligvis uten de store hindringer, skal vi feire jul hos mine foreldre i Trondheim, sammen med mine søsken og deres familier. Hos oss består jula først og fremst av kirkebesøk, tid sammen med den nærmeste familien og etter hvert selskaper med slekt og venner. Forhåpentligvis blir det også tid til å legge inn en skitur eller to i Bymarka. Og så skal vi naturligvis feire bursdag for sønnen vår Edvard, som fyller ett år 28. desember. Hva er viktig for deg i jula?

Noe av det jeg husker best fra «barndommens jul» var at de første dagene – i alle fall fram til 2. juledag – var reservert for den nærmeste familien. Ingen av oss fikk gå ut disse dagene. De var annerledes-dager, med merkbart lavere aktivitet, men med mer ro og mer tid til hverandre. Det var godt å ha disse dagene, som på en måte ikke kunne rokkes, uansett hva som stod på utenfor huset. Og det har lært meg at noe av det beste med jula er at man får tid og mulighet til å prioritere den nærmeste familien. Jeg innser samtidig at jeg er heldig som er en del av en familie hvor samværet i jula har vært godt. Ikke alle har det slik.

Vi ønsker Martin, Kristin og Edvard velkommen til Orkdal!

Guri Ree Bjørkås

 

Kateketen reiser (4.12.2008)

Kateket Atle Ølstørn og kona Rannveig, som arbeider på Liavoll barnehage, skal reise ut til Ecuador på nyåret. Her skal de arbeide i to eller tre år.

Vi er veldig lei oss i staben i Orkdalsmenighetene over at Atle reiser. Han er en sprakende livsgnist i de sammenhengene han arbeider – og det gjør han omtrent alltid og overalt. Han er en krumtapp i ungdomsarbeidet vårt og har mye ære for at for eksempel ungdomskoret og nattkafeen er oppegående.

I konfirmantopplegget og særlig i utviklinga av konseptet med konfirmantleirer har han gjort en kjempeinnsats. Atle slutter med konfirmantene midt i konfirmantåret og kateketvikar Laila Syrstad overtar.

Hva blir ditt arbeid i Ecuador, Atle?

Hovedoppgaven bli, sammen med nasjonale medarbeidere og Rannveig , å videreutvikle et ledertreningsprogram for quichua-indianerkirka.

Er det mange norske medarbeidere der?

Det blir Rannveig og jeg . Og så er det en norsk familie som bor 6 timers kjøring fra oss.

Hva blir dine oppgaver, Rannveig?

Vi skal jobbe mye sammen med ledertrening. Jeg skal følge opp noen diakonal prosjekter. Blant dem en skole for quichua-barn.

Hvorfor reiser dere ut i tjeneste for misjonen igjen? Dere har jo vært i Bolivia i 14 år til sammen.

Vi fikk en mail fra Normisjon med spørsmål om det var mulig for oss å jobbe for dem i tre-fire år i Ecuador. Det syntes vi hørtes interessant ut.

Birger Foseide

 

 

Den nye kateketvikaren (25.12.2008)

Laila Ovesen Syrstad er ansatt i et to-års vikariat som kateket i Orkdal.

Laila er 49 år, gift og har tre voksne barn. Hun bor i Meldal og  har de siste 12 åra vært  lærer ved Meldal videregående skole.

Laila forteller at hun trives godt i jobben hun har i dag. Litt tilfeldig så hun utlysningsteksten og fikk  lyst til å prøve seg som kateket.  Det var muligheter til å jobbe med ting som er viktig for oss mennesker som tiltalte henne.  Mulighetene til å formidle kirkas budskap, vår kristne kulturarv og evangeliet som base for tro og livsmestring.

Laila trivs sammen med ungdom og ser fram til å få møte konfirmantene.  Barn har hun ikke jobba så mye med, men har allsidig erfaring fra barnelag.

Laila er ydmyk overfor oppgavene samtidig som hun gleder seg til å ta fatt. Og så har hun stor tro på bønn. Derfor oppfordrer hun Menighetsbladets lesere til å be for henne!

På menighetsbladets vegne: Velkommen som kateket i Orkdal, Laila!

Atle Ølstørn

 

 

Nå virker kirkeklokkene i Moe kirke igjen

Ignor Wahl Stølhaug har plukket ut printkortene i motorene til begge klokkene og reparert de. Det var både løse komponenter og utslitte kontaktorer som var årsaken.

Nå er dette i orden, og Ignor sier at dette arbeidet ønsker han å gi som en gave til Moe kirke.

Kostnadene vi ville fått med å få på plass et nytt system, ville ha kostet mellom 70 - 100.000,-.

Fellesrådet og menighetsrådet i Moe kirke er veldig glad for at klokkene virker igjen. Vi ønsker å rette en stor takk for hjelpen vi har fått av Ignor Wahl Stølhaug.

Noralf Ljøkjel Leder i fellesrådet

 

 

Stor aktivitet i kirkene og på kirkegårdene i Orkdal (29.10.2008)

I år har det skjedd svært mye med kirkene og kirkegårdene i Orkdal.

Det skulle være godt kjent at Geitastrand kirke på dugnad har blitt malt innvendig. Et imponerende arbeid er lagt ned for å gjøre kirka fin til jubileet i 2009. Det siste er at utenfor kirka har det blitt ordnet med grusgang helt frem til uthuset. Senest i fjor ble det ordnet med ny oppkjørsel frem til hoveddøra. I september i år ble den siste biten ferdigstilt. Vakkert gjort av Aunemo utenomhusanlegg.

Fremkommeligheten for handikappede til Orkanger kirke har lenge vært kritikkverdig. Nå er den nye trappa støpt i betong. Det ble noe annet enn det har vært frem til i dag. Fortsatt gjenstår noe arbeid, men det dreier seg i hovedsak om forskjønnelse. Menighetsrådet ønsker å bekle den murte trappa med skifer. Dette vil bli tatt til våren når betongen har tørket skikkelig opp. Det er Orkla Entrepenør som har stått for dette arbeidet. Handikapptoalettet samt tilrettelegging av plass for rullestol inni i kirkerommet gjenstår. Men i november vil snekkere og rørleggere sørge for at dette blir gjort. Gledelig er det også at vi har fått ny løper i kirkerommet. Den var en gave fra Rostad møbler.

På kirkegården ved Den Gode Hyrdes kapell fortsetter Mardahl maskin med arbeidet som ble tatt tak i 2007. På bakgrunn av en plan Menighetsrådet har arbeidet frem blir det nå anlagt grusganger rundt om på kirkegården. En del av dette blir sponset. I forlengelsen av dette arbeidet vil det bli sørget for beplanting av trær, hekker osv. for å gjøre kirkegården enda vakrere. De som er interessert i å studere denne planen kan klikke seg inn på våre hjemmesider hvor den kan lastes ned. På hjemmesidene finnes det også langt flere bilder fra arbeidet som er gjort den siste tiden.

Vindussprossene ble i høst malt i Orkdal kirke og det har vært arbeidet med beplantning i skråningen nedenfor hovedinngangen. Men flere større prosjekter er på gang. Det er behov for å ferdigstille utvidelsen av kirkegården. Gangveiene er ikke ferdigstilt, beplantning mangler, det er ikke satt opp vannposter og det er ønskelig med et lyspunkt for å nevne noe. Her foreligger det også en plan og et kart for prosjektet. Den kan studeres nærmere på våre hjemmesider. Kirkevergen har også på sitt sakskart, satt behovet for ny driftsbygning. Den er sterkt preget av råteskader og lite egnet til å løse arbeidsutfordringen kirketjenerne står ovenfor. Her er det behov for penger for å få gjennomført disse prosjektene.

Moe har inngangsportalen blitt malt denne sommeren. Men også her har det blitt satt i gang med planlegging. Det er behov for handikapptoalett og nytt dåpssakristi. Menighetsrådet ser for seg en utvidelse av inngangspartiet. En arkitekt er nå satt på saken.

Her er det mye å glede seg over. Med spenning og forventing følger vi utviklingen videre.

 

 

Plan for kirkegården ved Den gode hyrdes kapell (27.6.2008)

Menighetsrådet på Orkanger har denne våren arbeidet med å få på plass en ny plan
for kirkegården ved Den Gode Hyrdes kapell. Opparbeidelse av grusganger har hatt
et særlig fokus. På Fellesrådets møte 26. juni ble planene godkjent og kr.
50.000,- ble innvilget for å sette i gang med det aller mest nødvendige. Klikk
på bilde for å studere planen nærmere.

Pål Ove Lilleberg

 

God plass til jul (3.12.2008)

Det er god plass til jul i dagens skole, sier Per Arnt Tødaas når vi spør om hvordan det står til med skolegudstjenester og markering av jul i bygdas skoler.

I de landsdekkende mediene kan vi høre og lese om skoler som ikke ønsker å ha gudstjenste siste skoledag før jul. Men er det slik i Orkdal? Vi har jo i mange år hatt et godt samarbeid mellom kirka og skolene i kommunen. Har det blitt noen forandring i løpet av året? Vi tok en prat med rektor på Orkanger Ungdomsskole Per Arnt Tødaas for å høre hva han tenker om det.
Han forteller at det er plass til jul i skolen selv om det er et høyt faglig press. Faget RLE, slik det nå har blitt, er veldig inkluderende også for de som er ikke-troende eller annerledes-troende. Dermed kan det fritt snakkes om jul til alle disse gruppene, fordi vi ikke lenger trenger å oppfattes som misjonerende. Det at jula faktisk gjør noe med de fleste av oss, merkes også av de fra fremmede kulturer og de som ikke tror.

Har ikke ungdommene mista litt interessen for jul når de er kommet opp i ungdomskolealder?

Tødaas mener at ungdommene er veldig opptatt av jula. Og det er ikke bare fordi det er fri i denne perioden. Han tror at de aller fleste ungdommene har en opplevelse av jula som en høytid og at de ser frem til denne tida sammen med familie og venner. Det at jula er en kristen høytid speiler seg uansett i denne høytidsfølelsen, for alle de kristne symbolene og alle koblingene til julebudskapet i sang og musikk, som er dirkekte knyttet til den kristne jula, er så veldig synlige i hverdagen.

Tødaas forteller at de etter hvert har funnet frem til en ”siste dag før jul – form” som passer: Det felles høydepunktet er julegrøten, som serveres like etter klokka ti. Da har alle de som ønsker det allerede vært i kirken og deltatt i julegudstjenesten. Hos oss er alle velkommen til denne på denne markeringa. Muslimer så vel som ikke-kristne etniske nordmenn deltar i ulik grad, men noen kommer hver gang. De andre er på skolen for å hjelpe til med å sette i stand til grøtservering. Men de som er i kirken, opplever det som en god markering av at nå har jula på en måte begynt! Vi er takknemlige for at Orkanger Kirke tar imot oss med åpne armer denne dagen!

Men fordi vi tar imot alle på skolen om morgenen og aktiviserer de som ikke går i kirken opp mot julegrøtservering, er det ingen som til nå har hatt noe å utsette på måten vi samhandler med kirken på.

Også oppkjøringa til julegudstjenesten, med sang og spill i kirken, oppleves som en god og stemningsskapende virksomhet, forsetter Tødaas. De forskjellige klassetrinna øver inn sanger og musikkstykker som skal synges og spilles i kirka. På den måten får talentene og andre ivrige musikere lov til å utfolde seg. Og det blir en viktig del av musikkplanen for året. Og villige talenter har det aldri vært mangel på! Det å få et slikt forhold til kirka som en arena som er åpen for musikalske uttrykk, har stor verdi for både oss som skole og for elevene!

 

Atle Ølstørn

 

Åleine julekvelden?

Vi besøker Reidun Liåmo som bur åleine heime i huset sitt på Ljåmoen. Ho skal snart feire si jul nr. 92. Ho minnest jul i gamle dagar.

”Julekvelden var hellig. Da skulle vi vere inne og” itj fårrå ut og hårs og renn” , seier Reidun på uforfalska ørkdalsdialekt. ” Juleevangeliet vart bestandig lese attmed bordet når me åt julkveldsmaten som var lutfesk og mjølksup. Og me song julsongane: ”Han er Frelser min” Slik var det på Ljåmoen. Det er gammelstuå på Ljåmoen som vart ombygd til huset som eg bur i no.”

Så fortel Reidun om at dei var fire personar på Ljåmoen før, men no er ho åleine. Dei siste åra har Reidun vore hos gode venner julekvelden, men no synest ho det er best å sitte i godstolen sin heime.

Akkurat denne dagen vi var på besøk hadde ho fått trøst frå songen på radioen:”Tap ikke motet du kjære, for da er det dyreste tapt. Gud har en lekse å lære hvert menneskebarn han har skapt”.

Skal du vere åleine julekvelden i år altså? Ja, det er det eg tenkjer, men ein veit no ikkje kva som kan skje. Og så tenkjer eg på at eg er da aldri åleine! Eg har gode ånder omkring meg. Eg må tenkje på Han som kom som Frelsar min på julekvelden. Englane vil forkynne det på nytt for meg denne jula også. Så kjem det gode venner på besøk, og Hjemmetjenesten passar godt på meg.

Så ønsker vi Reidun Liåmo ei velsigna julehøgtid, og hennar juleønske er gudstenester og andre gode TV-program i jula.

 

På Trygdeboligene ved Helsetunet besøker vi Marie Gjønnes. Ho er fødd Snildal. Marie vil også komme til å feire si 92. Jul.

Ho minnest også si barndomsjul som var i Songlia. Det var Christian Thams som dreiv i Songlia den gongen, men han var der berre om sommaren. ”Vi var åtte søsken til bords”, fortel Marie, og lufisk og mjølkesuppe var julekveldsmaten der og.

Det var mindre stell og ståk før jul da og lite gåver. Men ungane gledde seg til jula med juletre og julemat. Om julekvelden song dei julesoingar og las juleevangeliet. Dei var tre familiar i Songlia som var i juleselskap hos kvaranndre.

Kvar skal du feire julekvelden i år? Eg har feira jul i Gjønnesen i over 70 år, så dit vil eg i år og! Etter julekveldsandakten på Helsetunet blir ho henta til Gjønnesen og ho gleder seg til å feire julekveld i lag med Kåre og Inger Lill og barnebarn og oldebarn.

Birger Foseide

 

 

Madagaskar (25.9.2008)

Vi var seks personar frå Orkdal menighet som reiste til Madagaskar i sommarferien i år. Terje og Guri Ree Bjørkås hadde lagt opp turen. Dei var kjentfolk etter fire års misjonærteneste der og ville gjerne vise fram det landet og folket som dei har vorte så glade i. Det var fantastisk å ha slike språkmektige guidar som kunne snakke med ungane i gata og med folk vi møtte både på gata og på stranda. Og forklare kva som skjedde i gudstenesta! Vi møtte igjen Rock og Glad (og familien hennar) som var hos oss i Orkdal sist vinter. Dei helsar til alle i Orkdal og takkar for alle som var med og gjorde tida i Norge til eit minne for livet for dei.

Høgdepunktet for orkdalspresten var nok gudstenestene i den store kyrkja på Antsirabe. Byen som i følgje alle turisthandbøker er grunnlagt av to norske misjonærar, og som heilt sia norsk misjon kom dit i 1867 har vore yndlingsplassen for Madagaskarmisjonærane på grunn av det ”kjølige” høgfjellsklimaet i 1300 meters høgde. Menigheten der i dag er i høgste grad driven av lokale krefter. Det sat berre 8 kvite i den tusentals store forsamlinga dei to søndagane vi var der. Vi gjekk på den andre gudstenesta som begynte kl. 10! Det var sterkt å sjå denne store forsamlinga fylle kyrkjebenkene, falde hendene i bønn, synge med fleirstemt på songane og gå i organisert kø fram for å gi sitt takkoffer og for å delta i nattverden. Det tok si tid, men det var ferdig før tre timar var gått.

Vi er ein del av ei verdensvid kyrkje. Vi er mange som trur på Jesus som vår Frelsar og Herre. La det oppmuntre oss når vi samlast til våre gudstenester på søndagen! På Madagaskar er det mange som takkar norske misjonærar for det dei har gjort der ute. I dag må vi la det store kristenfolket på Madagaskar inspirere oss til å ta vare på den gløden som ein gong fekk norske kristne til å reise ut og dele det glade budskapet med andre folk.

Birger Foseide

 

 

 

6 barn på tusenårsstedet (3.9.2008)

Det var livlig på Fannrem stasjon på søndag. Mens Thamshavnbanen kjørte i
pendeltrafikk mellom Tråvparken og stasjonen sat 150 mennesker på Tusenårsstedet
samla til gudstjeneste . De 6 dåpsbarna ble båret i prosesjon fra kirka og ned
på stasjonsparken under marsjmusikk fra to toraderspillende meldalinger som gikk
først. Skodda forsvant for sola midt under innmarsjen! Aleksandra Wrobel sang
for dåpsbarna, og Lilly Almli spilte fløyte. Med godfotstatuen og leikende barn
i leikeapparat i bakgrunnen forretta prost Birger Foseide gudstjenesta fra
paviljongen med dåpsfolket sittende bak seg.

Foreldrene til dåpsbarna gav
uttrykk for at dette var ei spesiell ramme omkring bårnedåpen som de satte stor
pris på. Dette var et minne for livet.

Mange setter pris på at området
ved paviljongen på Tusenårsstedet for Orkdal kommune blir brukt til forskjellige
arrangement, og dette er andre gangen Orkdal menighet har lagt ei
friluftsgudstjeneste hit.

Birger Foseide

 

Den nye kirkevergen (25.9.2008)

Svein Bjørkås starta opp som kirkeverge i Orkdal i juli, og har funnet sin plass på kirkekontoret i Menighetshuset på Fannrem. Vi ønsker ham velkommen med et intervju i menighetsbladet.

Hvordan vil du presentere deg for menighetsbladets lesere?

Jeg er en 54 år gammel gift trebarnsfar med voksne barn. Nordlending med kone fra Hemne. Har bodd 8 år på Inderøya, men flytta til Fannrem da jeg hadde fått meg denne jobben som kirkeverge, Her håper jeg å bli boende mer enn 8 år. Jeg har også familie her i bygda ellers.

Hva har du arbeidet med før?

Jeg har vært lærer og rektor i folkehøgskolen, Sagavoll, Hadsel og Valdres. Ellers har jeg vært tilsatt i barnevernet.

Hva ser du som utfordringa for deg som kirkeverge i Orkdal?

Å få brukt kirkelig fellesråds ressurser på en best mulig måte, både personell og materiell. Personalarbeid ser jeg på som veldig viktig. Ellers er drift og vedlikehold av bygninger ei hovedsak i mitt daglige arbeid.

Har du erfaringer med kirkelig arbeid fra før?

Jeg har deltatt på frivillig basis med å drive arbeid for barn og ungdom. Dessuten var jeg pastor i Bode frikirke en periode.

Hvordan ser du på kirkevergens ansvar for menighetenes virksomhet?

Kirkelig fellesråd har stort ansvar for at det blir drevet et godt menighetsarbeid. Det er en mangfoldig oppgave. Vi driver alt fra babysang og dåpsopplæring til gudstjenester og eldrearbeid. Det er viktig at de tilsatte får gode arbeidsforhold og får hjelp til å gjøre en god innsats.

Hva vil du som kirkeverge i Orkdal?

Vi må skape et godt arbeidsmiljø som er prega av trygghet og ryddighet. Vi må få til en ”felles bedriftskultur” der vi alle tenker hvordan vi sammen kan yte den beste servicen for folket i Orkdal på det kirkelige området. Vi har stor stab med kantorer, kateket, kirketjenere, diakon, menighetspedagog og deltidsstillinger som klokkere og kontormedarbeidere. Sammen med prestene skal vi alle drive et godt kirkelig arbeid i Orkdal.

Hva er det første du har satt i gang med?

Arbeidet med plan for vedlikehold av alle kirkene i Orkdal som skal legges fram for Kirkelig fellesråd. Dessuten innledende samtaler med alle tilsatte med fokus på samarbeid mot felles mål.

 

 

Ny prest til Orkdal (27.6.2008)

Martin Lund ble tilsatt i Nidaros bispedømmeråd som ny prest i Orkdal den 13. juni og har sagt ja til stillinga. Han er nå i Forsvaret som stasjonsprest ved Bodø flystasjon. Han begynner i stillinga janusr 2009. Martin Lund går inn i ei ny stilling som sokneprest i Orkdal sokn med plikt til å tjenestegjøre som prostiprest i Orkdal prosti inntil 50 % av stillinga. Birger Foseide skal heretter først og fremst være prost, men arbeide 50 % som menighetsprest i Orkdal sokn.

Martin Lund er gift med Kristin Bø Lund, og sammen har de sønnen Edvard på 6 mndr.Kristin er fra Sarpsborg og Martin fra Byåsen. Men han har besteforeldre i Meldal, så det borger for tilknytning til Orkdal prosti! Vi ønsker den nye presten med familie hjertelig velkommen til Orkdal!

 

 

Den store dugnaden (26. juni 2008)

Dugnadsgjengen ble takket av

21. november 2008

Søndag 31. august ble dugnadsgjengen takket av. Alle sammen fikk en bilde montasje med bilder fra dugnadstiden.

 

Geitastrand kirke - ferdig oppusset

29. august 2008

I sommer har Geitastrand kirke blitt pusset opp. Et stort antall dugnadstimer er lagt ned. Mange frivillige har stilt opp. På søndag 30. august kl. 11 blir kirken tatt i bruk igjen. Ingebrikt Kvernmo og Rikard Kvernmo, som har vært primus motor for prosjektet gleder seg til å vise frem kirka.

Den store dugnaden

26. juni 2008

Geitastrand kirke er 150 år i 2009. Dette vil bli behørig markert gjennom hele jubileumsåret. Høydepunktet blir jubileumsmarkeringen søn. 8. november i 2009.

Mange er nå engasjert med planleggingen og forberedelsen til dette jubileet. En egen komite har frem til nå arbeidet med jubileumsbok. Manus og bilder leveres i disse dager inn til trykkeriet. Nå settes fokus på selve arrangementene som skal avvikles gjennom jubileumsåret.

Andre igjen arbeider hardt for å få pusset opp kirka. Ute er mye gjort for å forskjønne kirkegården. Innvendig blir alle vegger og golv malt. Noe av arbeidet blir foretatt av malermester Skjetne mens mye rett og slett blir gjort på dugnad. Det er ikke få timer en ivrig dugnadsgjeng legger ned av arbeid for å få gjort dette store og omfattende arbeidet. Primus motor for dette arbeidet er Ingebrikt Kvernmo og Rikard Kvernmo o menighetsrådet.

I denne perioden er derfor kirka stengt. Men mye vi vil være unnagjort til gudstjenesten i slutten av august.

Pål Ove Lilleberg

 

Kirkegarden er ingen tilfeldig grasslette (26. Juni 2008)

Olav Sjømæling er medlem i Orkdal kirkelige fellesråd og har tatt på seg ansvaret for stellet av kirkegardene i Orkdal den tida kirkevergen er sjukmeldt. Sjømæling har i mange år vært opptatt av kirkegardsstell. Utgangspunk tet var folks klager over at kirkegardene var dårlig stelt.

Det syntes han var så trist å høre, for kirkegarden skal være en freda plett som skal stemme oss til høgtid. ”Kirkegarden er ingen tilfeldig grasslette, men et sted der folk skal oppleve ro og sette seg ned i velstelte omgivelser for å tenke over liv og død , ” sier Olav Sjømæling. Kirkegarden skal stellast og brukes i respekt for dem som har gått bort før oss.

Kulturhistorie.

Kirkegarden er den kulturhistoriske plassen i bygda som har størst verdi. Kirka og kirkegarden er en vesentlig del av vår felles kultur, sier Sjømæling. Det er påbudt at det skal være gjerde omkring kirkegarden, og rundt Orkdal kirkegard er vi så heldig at det er en flott steinmur som er flere hundre år gammel. Den skal beskytte den plassen i bygda som representerer århundrelang tradisjon. Hit kommer turister og utflytta orkdalinger som vil oppsøke røttene for slekta si.

Hvem har ansvar for stell?

Olav Sjømæling understreker at det er den i familien som betaler festeavgift for gravstedet som er ansvarlig for stell av sjølve gravstedet og planting på de forskjellige gravene. ”I tillegg vil jeg gjerne oppfordre folk til å klippe graset inntil gravsteinen.”

Hva skjer med gravminner
som det ikke blir betalt festeavgift for?

Kulturhistoriske gravminner har Kirkelig fellesrådet plikt til å ta vare på. Ellers kan slike gravminner brukes av andre.

Når blir et gravminne fjerna?

Når pårørende ber om det etter at fredningstida på 20 år er ute. Ellers er det opp til Kirkelig fellesråd å slette gravminner som det ikke er betalt for,

Hva er festeavgifta?

Det er frigrav i 20 år etter gravferda. Men ved reservering av grav til ektefelle skal det betales fra første dag. Festeavgifta i dag er 70 kroner pr år, og blir innkrevd for 5 år om gangen.
Olav Sjømæling er med i ei gruppe i Orkdal menighetsråd som har store planer for tilplanting av skråninga fra kirkegården ned til Kjerkbakken og mange tiltak for forskjønning av kirkegården ellers.

Minnefond – hva er det?

Det er penger som står på Minnefondet som blir brukt på Orkdal kirkegård nå. Og Sjømæling oppfordrer folk til å gi penger til minnefondet. Bare kontakt folk i orkdalsbanken eller på kirkekontoret. Det er også fint å la folk få gi en minnegave til minnefondet i gravferder. Da ville vi få penger til å gjøre det skikkelig fint på kirkegården vår, avslutter Olav Sjømæling.

Birger Foseide

 

Folkekjerka inn i grunnlova! (26. juni 2008)

Statskjerke fekk vi i Norge etter den lutherske reformasjonen for 500 år sia. Folkekjerke har vi hatt i 1000 år. Kjerka har fått ei friare og meir uavhengig stilling i forhold til staten dei siste tiåra.

Kåre Gjønnes var leiar i ein statleg kommisjon som skulle føre fram til ei stortingsmelding om ei nyordning mellom kjerke og stat. Det vart ein stor debatt om dette, og lenge såg det ut for at det var politisk fleirtal for å halde på ordninga med statskjerke slik som i dag. Men i april kom alle partia fram til ein felles avtale om forholdet mellom stat og kjerke som langt på veg gir gjennomslag for forslaga frå Gjønnes-kommisjonen.

Avtalen går ut på at kjerkelege organ heretter skal utnemne prostar og biskopar. Det blir ikkje lenger kravd at halvparten av statsrådane skal vere kjerkemedlemmer.

Men prestane skal framleis vere statstenestemenn. Kommunane skal framleis finansiere kjerkene i kommunane. Det skal gjennomførast tiltak som får fleire til å stemme ved val til sokneråd og bispedømmeråd.

Likevel skal vesentlege element i statskjerkeordninga vedvare. Det interessante her er at alle partia er einige om at det skal stå i Grunnlova at ”Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske arv” og ”Den norske kirke forbliver Norges Folkekirke og understøttes
som sådan av staten”.

Dette er ikkje verdiparagrafar foreslått av Kristeleg Folkeparti. Alle dei 7 politiske partia på Stortinget går god for at Grunnlova vår skal slå fast for framtida at den kristne og humanistisle arven er verdigrunnlaget for samfunnet vårt, og
at staten skal sørge for å halde oppe Den norske kirke som folkekjerke i åra framover.

Det er mykje å gle seg over i dette statkjerke- forliket. Kjerka blir meir uavhengig av staten og får større respekt som eit eige trussamfunn. Og vi gleder oss over at alle partia vil ha eit kristent verdigrunnlag for samfunnet vårt og sikre støtte til folkekjerka i framtida. Dette er tankar som fekk tilslutning frå fleirtalet i menighetsråda i Orkdal, Orkland og Orkanger i fjorårets høringsuttale.

Birger Foseide

 

 

Biskopen - Avskjed med Finn Wagle (15. Feb 2008)

Det var en engasjert og inspirert biskop som la inn over oss utfordringen vi som kirke står ovenfor. Bare den kirke som overleverer vil overleve! Budskapet ble understreket med alvor og tyngde, men også med glede og frimodighet. Det gjaldt overleveringen av evangeliet om Jesus Kristus, det glade budskap som kraft til frelse og nytt liv. Tema for foredraget var ”Sammen om overleveringen”. Anledningen var en samling for medlemmer av menighetsrådene i Orkdal prosti på Orkdal menighetshus torsdag 7. februar.

Biskop Finn Wagle avslutter sin bispegjerning i Nidaros i løpet av våren. Det var i den forbindelse han besøkte Orkdal prosti. Samlingen ble innledet med åpen gudstjeneste i Orkdal kirke. Litt over 100 hadde funnet veien til Orkdal kirke ved innledningen til fastetiden. Ungdomskoret JoinUs innledet gudstjenesten med frisk og glad sang, prost Birger Foseide var liturg og biskop Finn Wagle holdt kveldens preken. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe for medlemmer i menighetsråd og fellesråd i Orkdal prosti.

Bare den kirke som overleverer vil overleve! Biskopen satte fokus på de mange ulike plassene og sammenhengene hvor overleveringen skjer i vår kirke – gudstjenesten, hjemmet, bestemorsfanget, konfirmasjonen, dåpsopplæringen…

Biskop Finn Wagle var særlig opptatt av gudstjenesten som trosopplæring og som overleverer. Det var derfor ikke overraskende at han løftet frem hvor viktig salmeskatten er som trosoverleverer. Syng troen inn i hjertene! Han presenterte også resultatet av avstemningen rundt om i Menighetsrådene i Nidaros. Før jul fikk de mulighetene til å være med å stemme frem de salmene de synes best om. Deilig er jorden fikk flest stemmer. På de neste plassene fulgte Deg være ære, Måne og sol, Navnet Jesus og Herre Gud ditt dyre navn og ære.

Biskopen berørte også forholdet til skolen og prosessen rundt det nye KRL-faget. Det er viktig å støtte skolen samtidig som kirka er seg bevisst å bygge opp sin egen trosopplæring.

Aftenbønnstradisjonen har lenge vært biskop Finn Wagles hjertebarn. Alle barn som døpes i Nidaros skal vokse opp med aftenbønn! Vi har hørt den før fra biskopen. Mange ganger. Men det er jo ved barnesengen at grunnlaget legges. Hjemmet har en grunnleggende betydning som trosoverleverer og mor og far som trosopplæringens allmennpraktikere.

Takk til biskop Finn Wagle. Takk for utfordringen. På et vis gav han stafettpinnen videre til oss som var samlet denne kvelden og fikk lytte til utfordringen: Sammen om overleveringen. Bare den kirke som overleverer vil overleve!

Pål Ove Lilleberg

 

Liturgiske Plagg (4. Jan 2008)

Den Gode hyrdes kapell har fått ny stola. Den nye stolaen er en gave som ble gitt til kapellet i anledning 50-årsjubileet i 2005.

Det var naturlig for Menighetsrådet å engasjere Ragnhild Rønning fra Rissa til å lage denne stolaen. Tidligere har hun levert messehagel og nytt antependium til Orkanger kirke (se bilder og kommentarer til venstre).

Det ble en svært vakker stola som med sin symbolikk og fiolette bunnfarge glir godt inn i kapellets rike utsmykking. Bunnfargen er fiolett siden dette er den liturgiske fargen ved gravferder.

Pål Ove Lilleberg

Kontaktinformasjon for Orkdal kirkelige fellesråd

Postadresse: Boks 4, 7321 Fannrem

Kontoradresse:  Blomstervegen 12, 7320 Fannrem

E-post:  post.orkdal@kirken.no

Telefon: 72 47 97 50

Telefon- og besøkstid: 

Mandag, onsdag, torsdag og fredag kl. 09-14

Tirsdag kl. 10-14