Diakoni er for mange fremdeles et fremmed ord, eller i alle fall et ord som de ikke har noen relasjon til. Som kirke er vårt diakonale oppdrag å vise nestekjærlighet i ord og handling, rettet mot både mennesker og skaperverket. Vi har alle et ansvar for at alle skal trives, at ingen blir mobbet, trakassert eller ekskludert, uansett rase, kjønn eller trostilhørighet. Vi har alle ansvar for å vise kjærlighet og omtanke.
Den enkleste reaksjonen når du blir skuffet, såret og lei deg er å gjøre vondt tilbake i en eller annen form. Dette endrer seg ikke når vi blir voksne, men voksne kan derimot reflektere over handling og gjøre et valg som hjelper flere fremover.
Vi trenger et lyttende øre for å komme fram til de beste handlingene. Denne avgjørende samtalen kan noen ganger være samtalen med naboen over en kopp te. Samtalen enhver kunne ha gjort, men ikke alle tørr. Denne samtalen kan være en viktig hverdagslig diakonal handling. Vi er alle elsket av Gud. Han kaller oss til å elske hverandre. Vi kan stille et øre til disposisjon for hverandre. Det betyr ikke at vi trenger å være enig i alt.
Vi trenger alle en bekreftelse og en aksept for å være til. Noen får det naturlig gjennom sin nærmeste familie, gjennom skole eller jobben. I koronatiden har det blitt mindre kontakt mellom mennesker. Det er ofte vanskelig å møte blikket til hverandre over Internett. Det blikket som for mange kan gi bekreftelse og trygghet.
Med dette oppfordrer vi i Diakoniforbundet alle til å bli med på det diakonale oppdraget: Ta en tur innom en nabo, si hei og tilby ditt lyttende øre.
Leder i Diakonforbundet i Nidaros
Larisa Margrethe Ross
Vårt diakonale oppdrag gjelder både mennesker rundt oss og mennesker som lever andre steder i verden. Nestekjærligheten gjelder alle. Her i fastetiden står menighetene i Den Norske Kirke sammen om Fasteaksjonen, der vi samler inn for å kunne gi rent vann til så mange som mulig. Rent vann redder liv. Les mer om Fasteaksjonen her.
Støtt via Vipps på 2426 eller SMS "vann" til 2426 (250 kr.)
Sammen gjør vi en forskjell for mennesker i Orkland og for mennesker mange andre steder.
Hilsen Ingrid og Magne, diakoner i Orkland