Austrått og den norske reformasjonen

De første klagene på ”luthersk kjetteri” knytter seg nesten utelukkende til fru Inger og hennes familie. Allerede høsten 1526 skrev biskop Olav i Bergen et klagebrev til erkebiskop Olav Engelbrektsson og ba om lov til å flytte ut av byen, så han kunne leve i fred for fru Ingers svigersønn Vincens Lunge og alt det «overvold, haan og skade som han meg giort haver og for det skjendsel den hellige kirker lider de secta Lutheriana».

De eldste kilder på ”secta Lutherana” i Norge

(Illustrasjon: Kvinneportrett 1670. Troels-Lund) I 1529 klaget bøndene i Sogn til erkebiskopen over futene til fru Inger og Vincens Lunge og beskyldte dem for å forsøke å ta fra dem ”deres rette tro som de har arvet fra sine fedre.” De sendte 4 lagrettsmenn til Trondheim for å stadfeste at klagene var riktige. Presten Nils Mogenssønn på Herøy sendte januar 1529 følgende klage til Erkebiskopen:

Kjære Herre! Eders Nåde verdiges å vite at fru Ingers tjenere begynner nå å kvede til og fra bordet på Giske og annensteds herom kring, som herr Vincents pleier å gjøre i Bergen mot den gamle gode sedvane som før har vært. Og de orsaker seg dermed at de viser er utsatt og gjort etter Deus miseratur (red: Muligens en dansk omsetting av Luthers salme «Aus tiefer Noth schrei ich zu dir» som kom i sirkulasjon oversatt til dansk i 1528) og andre salmer av Psalteret (red: Davidsalmene). Og besynnerlig den Oluff Skriver, som kom til Eders Nåde fra Oslo, Hans Jensen broder, er som en principal til å kvede og beskjemme prester etter Luthers dikt.

En annen av fru Ingers futer, Rasmus Skriver, blir også omtalt som «lastelig til at kvede som Oluff Skriver» og det blir klaget på at denne futen tok med seg kjettere til Giske som gjorde seg skyldig i kirkerettslige forbrytelser og selv tok boteinntektene som rettmessig skulle ha tilfalt kirken.

Austrått 1537

1. april 1537 flyktet erkebiskop Olav Engelbrektsson ut Trondheimsfjorden. Flere år med tronstridigheter i Danmark-Norge kombinert med allmenneuropeiske religionsbrytninger, hadde dratt erkebiskopen inn i en maktkamp han til slutt hadde tapt. Erkebiskopens ferd fra Nidaros markerte derfor slutten for den katolske kirkes tid i Norge. Olav Engelbrektsson var imidlertid ikke ferdig med sitt politiske spill. Som sin siste kjente gjerning på norsk jord gikk erkebiskopen og hans menn i land på Austrått i Ørland. Her plyndret han herregården til adelskvinnen Ingerd Ottesdatter, en kvinne som i årene fram mot reformasjonen hadde framstått som en av erkebiskopens fremste motstandere. Denne mektige kvinnen og hennes rolle i det politiske spillet i reformasjonsårene er utgangspunktet for Reformasjonsprosjektet Austrått 1537.

Prosjektets historiske faktagrunnlag er nærmere beskrevet i Håkon A. Andersen og Terje T. V. Bratbergs bok «Austrått. En norsk herregårds historie» hvor også fru Inger og hennes rolle under reformasjonen er grundig behandlet.

Kontaktinformasjon for Ørland menighet

Ørland kirkekontor, Librasenteret, 7130 Brekstad 

Åpningstider:

Man-Tirs: 10.00-14.00
Ons: 11.00-14.00
Tors-Fred: 10.00-14.00  

Telefon:

72 51 40 60

Epost:

kirkekontor@orland.kommune.no