Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Martin Luther

Utdrag av et foredrag for prester i Fosen prosti 3. okt. 2013 ved sokneprest Ola Garli. Fremstillingen av Luthers liv bygger på Adelmeyer og Both: “Luther entdecken», utg. Stiftung Luthergedenkenstätten in Sachsen-Anhalt, 2009.

Luthers virkelighetsforståelse

La oss se på den tida som Luther levde i når det gjelder teologi og virkelighetsforståelse. Vi må tegne med bred pensel - for oversiktens skyld. Virkelighetsoppfattelsen henger nøye sammen med teologien og det kirken står for. Extra ecclesiam nulla salus... (Stadfestet 1215, 4. Laterankonsil)

Augustin er den sentrale lærefaderen - han sier at menneskets mål er å nå det høyeste gode - nemlig Gud - unio - foreningen med Gud er selve frelsen. Gud er uttrykk for tilværelsens sterkeste kraft, kjærligheten. Kjærligheten har imidlertid to former: Caritas og cupiditas. Caritas er den kjærlighet som Gud utstråler. Det er den gode kjærlighet som er verdt å streve etter. Cupiditas derimot er en jordisk kjærlighetsform, preget av begjæret.

Mennesket er skapt til å leve i CARITAS. Men som følge av synden, så har ikke mennesket den evnen. Men i sakramentet - i dåpen - så får mennesket en første nåde-infusjon - av caritas ved Den hellige ånd. Infusio Caritatis per Spiritum Sanctum. Altså - gjennom at du er døpt, settes du i stand til å leve ut denne Guds kjærlighet. Og det ikke bare som mulighet eller som håp, men virkelig - det skjer altså noe ontologisk med deg, en værens-endring i deg som døpt, som gjør at du kan gjøre godt i Guds øyne, og dermed kan du nå det høyeste gode, du er på den gode vei.

Det onde, kroppslige begjæret, er likevel igjen som en rest også i det døpte mennesket. Dette onde begjæret er det din oppgave å undertrykke! Da ser vi at middelalder-menneskets livsprosjektet stilt opp.

Dersom et menneske som er døpt, ikke gjør noe som medfører at det blir kastet ut av kirken/bannlyses, men gjør så godt det kan med å leve etter Guds vilje, så vil ikke Gud nekte mennesket nåden.

Dette er standard-teologi for hovedretningene innenfor middelalderens kirke og innenfor klostersamfunn og teologiske skoleretninger gjennom middelalderen.

 

Hvordan skal da livet leves?

Hvordan skape deg en identitet som menneske i kirken og i et lokalsamfunn? Det sier seg selv, du må innrette deg, (innrette høres negativt ut - ting bare var slik). Du må samarbeide med kirken og med Gud. Hvis ikke truet den evige ild, fortapelsen eller i hvert fall langt opphold i skjærsilden.

Du må gå inn i de forutsetninger som ligger i denne samfunnskontrakten. Og i kontrakten - i den uskrevne tradisjonen - fantes de skrevne katalogene, listene med ut og inn i regnskapet. Hver enkelt synd hadde en motytelse/bot som kunne oppveie konsekvensene - de evige konsekvensene. Tidlig i middelalderen finner vi botsbøkene med store kataloger over hvilke botsøvelser som måtte gjøres for hvilke forseelser. Det handlet om pålagte pilegrimsvandringer, betaling for avlat, pålagte bønneøvelser etc etc.

Middelaldermennesket var overbevist om at Gud nøye fører menneskets handlinger inn i sin bok. Ubønnhørlig vil han sørge for at mennesket etter døden gjør opp for sine synder. Ikke noe menneskelig svakhet blir unnskyldt. Forfengelighet, gjerrighet, misunnelse, vrede, vellyst, grenseløs spising og drikking, dovenskap – hvem er virkelig uten slike synder?

Store synder var utilgivelige. Men noen synder kunne man gjøre opp for i forståelse med kirken – dog var det nødvendig med en tid i den rensende skjærsilden. Skriftemålet gav synderen en mulighet for delvis å bli løst fra konsekvensene av sine synder. Presten visste hvordan synderen kunne få forkortet oppholdet i skjærsilden. Det kunne skje ved at mennesket gjorde de gode gjerningene som presten foreskrev i samsvar med katalogene. Kun gjennom dette samarbeidet, kunne mennesket oppnå Guds rettferdighet.

Denne virkeligheten var det Martin Luther voks opp og levde i. Og han mente, som de aller fleste mennesker den gang, at dommedag var like om hjørnet.

 

Luthers fødsel, dåp og oppvekst

Martin Luder (familien het Luder) ble født i Eisleben 10. nov. 1483. Allerede dagen etter, på den hellige Martins dag, ble han døpt. Han ble oppkalt etter den hellige Martin som levde på slutten av 300-tallet. Martin, er den romerske offiseren som når han møter en forfrossen tigger, deler kappen sin i to og gir tiggeren den ene halvparten. St. Martin er dessuten kjent for at når han hører at folket vil ha ham til biskop, gjemmer han seg i en gåseflokk. Han blir avslørt av gjessene og deretter vigslet til biskop av Tours. Ridderlighet, nestekjærlighet, ydmykhet og fromhet er dyder som løftes frem ved minnet om St. Martin av Tours, f. 316 i Ungarn. St. Martin regnes i katolsk tradisjon som en av de første helgener som ble æret offentlig uten å ha lidt martyrdøden, og blir betegnet som den første bekjenneren, feiret siden 400-tallet. Det fortelles også at Martin, som biskop av Tours, protesterte heftig mot den første kjetterhenrettelsen i kirkehistorien, en henrettelse initiert av biskop Ithacius av Ossanova. (Kilde: Den katolske kirke, web.art.)

Ved Luthers dåp til St. Martin, ligger blant annet ideen om at man arver noen av de egenskapene og forestillingene som knytter seg til helgennavnet. Når Martin Luder ble døpt allerede en dag gammel, sier det noe om hele kulturens redsel knyttet til forestillingen om at dersom udøpte dør, møter de en stengt port ved inngangen til paradis.

Martin Luder ble født i Eisleben, men bodde der bare kort tid, da familien flyttet til Mansfeld. Der bodde da Martin til han ble omkring 14 år gammel.

Martin hadde minst åtte mindre søsken, men få av dem fikk oppleve at broren ble berømt. Han hadde altså opplevd å miste søsken. Hva betyr det for hans oppvekst/utvikling? Eller var det så vanlig på denne tida, at det ikke betyr noe?

Familien levde antagelig godt, og faren hadde etter hvert god inntekt. Han var bergverksarbeider, og stiger også i anseelse i bedriften og i byen etter hvert. Nylige utgravinger (2003) fra foreldrehjemmet i Mansfeld avslører et meget godt hushold, der de hadde alt de trengte, og mer til. Huset hadde kostbare vinduer som ikke var vanlige å finne fra denne tiden. Rester fra husdyr, beinrester som forteller om mye mat, som fugler, gås, ender, høner, duer, fiskerester, svineknokler, fouten leker etc.

Det er imidlertid uklart hvor mye av dette som kom Martin til del. Han skriver selv et sted at hans barndom og oppvekst var preget av sparsomhet og ubønnhørlig strenghet. Han klager blant annet på at han fikk mye juling/Prügel for småtterier, som for å stjele nøtter.

Fra barndommen bærer han med seg gjennom hele livet forestillinger om stadige trusler fra hekser, djevler og demoner. Han vet at mot slike makter hjelper det kun med å leve et gudfryktig liv.

Latinskole 5 år gammel.

Fem år gammel begynner Martin på latinskole i Mansfeld . Han begynner nå å pugge det språket som må læres for å kunne gjøre karriere. Faren har ambisjoner på sønnen vegne. Tysk gagner ikke. Skulle Martin opp og fram, måtte han lære seg latin. Martin lever således i et internasjonalisert samfunn. Storsamfunnet legger premissene.

Også små bygdeskoler hadde en viss undervisning i latin. Latinskolen i Mansfeld var større, og her hersket et meget strengt regime. Man sier på tysk at "man unter der Rute lebe" - det er jerndisiplin.

Magdeburg

Etter ni lange år i Mansfeldt latinskole, flytter han og begynner på en meget vel ansett skole i Magdeburg. (Igjen ser vi hvordan faren gir gutten mulighet for å gå videre - for å gjøre karriere.)

Her ble Martin oppmerksom på et spesielt fenomen: Han ble med i gjenger med barn og ungdom som gikk gatelangs og sang for almisser - altså ikke for moro skyld - det var en form for tigging. Et ganske vanlig fenomen på denne tida. Og et fenomen som kom til å sette sine spor i tenåringen Martin.

Eisenach

Martin avslutter sin skolegang på et geistlig gymnasium i Eisenach. Tilsammen har Martin nå en grundig utdanning i latin, retorik, musik og erfaring som guttesanger. Kanskje ser vi her kimen til Martins vektlegging på sangen i gudstjenesten.

Universitetsstudier Erfurt

I 1501 begynner studier på det kjente universitetet i Erfurt. Martin blir skrevet inn som "Martinus ludher ex mansfelt". Dette er den første dokumenterte omtalen av den senere reformatoren. Her venter først vitenskapelige studier i gramatikk, dialektik, retorik, geometri, aritmetik, astronomi og musikk (de syv frie kunster).

Etter ett år med slike studier kan man velge mellom tre retninger: teologi, jus og medisin.

Martin begynner på jus - etter farens ønske - det var en utdannelse som kunne gi store karrieremuligheter.

Han ble Magister "der freien Künste" i januar 1505 - egentlig før det var tillatt i forhold til alderen, og han begynte å undervise yngre studenter i filosofi, samtidig som han fortsatte med sine studier.

Fullstendig Bibel

Så kommer noe interessant. Det er først på dette stadiet at han med egne øyne får se en fullstendig Bibel. PÅ UNIVERSITETSBIBLIOTEKET SER HAN FOR FØRSTE GANG EN HEL BIBEL. Men å studere Bibelen noe særlig nøye var det ikke anledning til. Pavekirken hadde kun en gammel oversettelse på latin (Vulgata). Lokale, komplette oversettelser, i den grad de fantes i klostere og i enkelte landområder, ble mistenkeliggjort og ble ansett som mulige kimer til vranglære. Derfor ble bruken av Bibelen gjenstand for overvåkning på universitesbiblioteket.

De-form

Faren anså Martin nå allerede som fullt ut juridisk utdannet, selv om han ikke var det formelt sett, og begynte å tiltale sønnen med DE-form. Som jurist kunne man få arbeid i fyrstesystemet og innenfor finans - og ikke minst medførte jusutdanningen anseelse - som faren tydeligvis var svært opptatt av. En passende brud hadde faren også sett seg ut for sønnen.

Ny retning

Men ting utvikler seg ikke slik faren vil. Han - en ung, tilsynelatende livsglad gutt og framgangsrik student, - kommer ut for et tordenvær, og i løpet av noen få uker skifter han karriereløp og endrer hele sitt livsløp og går i kloster. Hva er skjedd? Det handler ikke bare om et løfte gitt til Gud i løpet av et tordenvær.

Ikke lyst til jus

Martin har mistet lysten til å bli jurist. Han kjente på en utrolig usikkerhet: Kan han som jurist være sikker på å ta de rette avgjørelsene – og husk at han levde i et samfunn og i en tid der man faktisk også skulle gjøre regnskap for sine valg og avgjørelser overfor den altseende og allmektige Gud.

Lovene, retten, jussen har nemlig det ved seg at den er foranderlig – lovene endrer seg ganske ofte, den krever en egen evne til å gjøre vurderinger, og ikke minst: Lovene hadde et utall av unntak som det var lett å miste oversikten over. Hvordan kunne han vite at det han avgjorde og sa, var rett? Kan han være sikker på at han tok de rette avgjørelser?

Verdens ende

Ett vesentlig moment: Martin følte seg sterkt presset av samtidens frykt for at verdens ende var nær. Har han gjennom sitt liv satt seg selv i en stilling som gjør at han kan være sikker på å bli stående i det tilfelle der Gud skulle holde dom?

Kuttet pulsåren

Et ulykkestilfelle han var oppe i, gjorde ham usikker. Han var nær ved å miste livet, i følge ham selv. Han var uheldig og fikk kuttet pulsåren i låret og mistet mye blod. Kort tid etter døde to av hans kollegaer av pest – begge var professorer i juss. Før de døde beklaget de seg over at de ikke heller var blitt munker enn jurister. Munkelivet var nemlig den eneste måten man kunne være sikker på å fortjene Guds nåde.

Ikke tordenværet i seg selv

Nærdødenopplevelsen under tordenværet er i seg selv ikke årsaken til at Martin snur opp/ned på sin karriere. Tordenværet er bare den siste bekreftelsen på at det han allerede hadde bestemt seg for, var rett avgjørelse.

Ber til den hellige Anna

I åpent lende i uvær utenfor landsbyen Stotternheim, slår lynet ned bare noen få meter fra ham, og han blir så redd, at han sverger ved den hellige Anna om beskyttelse, og han lover henne å bli munk dersom han slipper unna uværet med livet i behold.

Den hellige Anna er som kjent Jesu mormor, og det kan ha vært nokså intuitivt at Martin vender seg til henne, etter som han kjenner henne som bergverksfolkets skytshelgen.

Faren: Du – igjen

To måneder etter at han hadde begynt på sine jusstudier, avbrøt han. For første gang gjør Martin ved sitt nye valg, opprør mot sine foreldre. Faren blir mildt sagt "sur" og begynner nå igjen å tiltale sønnen med DU. Og han trekker seg som moralsk og økonomisk støttespiller for sønnen.

Undergangsatmosfære

Det er med denne ballasten, disse opplevelsene og denne bakgrunnen at Martin begynner sitt klosterliv og sine klosterstudier blant Augustinermunkene i Erfurt. Her møter han mange unge mennesker som i den undergangs-atmosfæren som eksisterer, finner tryggheten i klosteret, på tross av alt det koster av forsakelser. Nærhet til Gud er stikkordet.

BIBELEN igjen

Martin kommer inn i et gammel og nøye regulert og tilrettelagt religiøst liv i klosteret. Samtidig gir den nye tilværelsen anledning til vitenskapelige studier, og ikke minst åpner det seg muligheten for å studere BIBELEN.

Luther oppfyller ordensreglene til punkt og prikke. Angsten for å ikke tjene Gud på rett måte, gjorde at han påla seg selv strenge botsøvelser. Faste og selvpålagte plager svekket kroppen. Den energiske unge mannen er blitt en senete og utmagret munk, som også led av depresjoner. Hans foresatte i klosteret bestemmer at han skal inn i prestetjeneste.

Fra presteembete til studier i Erfurt

I 1507 leser han sin første messe – der til og med faren dukker opp med familie og venner.

Men selv så føler Martin seg som en uverdig formidler mellom Gud og mennesker ved alteret. Hans trosiver blir lagt merke til og han anbefales av klostervesenet til å begynne med teologistudier i Erfurt.

Oppsynsmann og universitetslærer

Han legger nå grunnlaget for en akademisk løpebane. Han blir forflyttet til Wittenberg der han fra 1508 virker som universitetslærer på Wittenberg Universitet. I 1510 får har reise til Roma. Han blir doktor i teologi og overtar i 1512 som professor i Bibel-fortolkning. Et foreløpig høydepunkt inntrer i 1515 da han blir valgt som oppsynsmann for klostrene i Meissen og Thüringen. Martin har altså en meget godt forankret tillit i det kirkelige systemet.

Med lærergjerningen i Wittenberg er han kommet til det stedet og i den posisjonen som skal føre ham inn i begivenheter som vi kjenner som reformasjonen.

(Fortsettes)

Kontaktinformasjon for Ørland menighet

Ørland kirkekontor, Librasenteret, 7130 Brekstad 

Åpningstider:

Man-Tirs: 10.00-14.00
Ons: 11.00-14.00
Tors-Fred: 10.00-14.00  

Telefon:

72 51 40 60

Epost:

kirkekontor@orland.kommune.no