Faddere skal være vitner om at barnet er døpt med en kristen dåp. De lover også å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten har fadderne et ansvar for å hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre til å delta i gudstjenestene.
Hvert barn som blir døpt, kan ha fra to til seks faddere. Som hovedregel skal fadderne ha fylt 15 år og være medlemmer av Den norske kirke, eller et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp. Foreldrene kan ikke være faddere. Presten har ansvar for å se til at fadderne oppfyller forutsetningene for å være fadder, og kan kontaktes dersom dere har spørsmål om hvem som kan være fadder for deres barn.
Fadderne blir ført inn i kirkeboka. Det innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse å være fadder, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tanke som fortsatt har fotfeste mange steder. Men fadderansvaret slik det praktiseres i dag, handler om om barnets forhold til troen og kirken, ikke om hvem som har rett til å ha omsorg for barnet eller andre sivilrettslige forhold.