Prosesjonen med dåpsbarna ledes inn av en korsbærer. Ofte er det med konfirmanter som bærer med seg dåpsvann, bibel, nattverdutstyr osv. Dåpsfølget går så til plassene sine. Etter en innledning med tekstlesning, bønner, og trosbekjennelse blir vannet helt opp i døpefonten. Deretter gir presten tegn til de som skal komme frem. Det er vanlig at nærmeste familie og faddere er med opp til døpefonten.
Dersom det oppleves naturlig, kan faddere og/eller andre representanter for dåpsfølget delta med å lese en tekst, eller ha andre oppgaver. Eldre søsken syns ofte det er stas å tørke hodet på dåpsbarnet, og det er alltid mulig!
Hos oss bruker vi håndsydde kluter som er laget på Madagaskar der vi har et misjonsprosjekt som menigheten støtter.
Når presten spør: "Hva heter barnet?", holder det å svare fornavnet. Hele navnet leses opp i starten av gudstjenesten.
Noen foreldre forteller at de er nervøse for at dåpsbarnet eller søsken skal lage bråk i kirka. Til det svarer vi med Jesu egne ord: "La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke". Barna hører hjemme på gudstjeneste med hele seg. Vi kan ikke forlange at barn skal sitte som perler på en snor under hele gudstjenesten. Derfor er det mulig å bevege seg til lekekrok, eller rundt i kirkerommet. Vi ønsker at barna skal bli glade i kirka!
Oftere enn før har vi dåp av ungdom og voksne. Dette kan foregå på lik linje med barnedåp, eller det kan avtales dåp etter gudstjenesten.
Hele liturgien slik den er godkjent av Kirkemøtet kan du finne her.