At de er verdier, betyr at de er verdi-fulle. De er skatter i menighetens liv. De er også grunnleggende i kristen tro og bør være grunnleggende i vår menighet.
Dette er verdier vi også bør prøve oss selv og fellesskapet på.
SENDT - OM OPPDRAGET VÅRT I VERDEN
Preken av Rolf Erik Hanisch i temagudstjeneste i Søm kirke 23. april 2023
Tekster for 3.søndag i påsketiden:
Første lesning:
11 Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. 12 Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen. 13 Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem inn i deres eget land. Så skal jeg gjete dem på fjellene i Israel, i dalene og overalt hvor de bor i landet. 14 På gode beitemarker skal jeg gjete dem, de skal ha engene sine på Israels høye fjell. Der skal de hvile i frodige enger. De skal gå på saftige beiter på fjellene i Israel. 15 Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud. 16 Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis. (Esek 34,11-16)
Ev. Joh.10,11-18
Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. 12 Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. 13 For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. 14 Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15 slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. 16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
17 Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. 18 Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.» (B11)
PREKEN:
Selv om dette er en temagudstjeneste med et bestemt tema, velger jeg å ta utgangspunkt i tekster som er satt opp for denne søndagen, den 3. søndagen i påsketiden. Ut fra disse vil jeg nærme meg temaet: At vi er sendt. Om vårt oppdrag i verden som kristne – og som menighet i bydelen.
Vi leste fra profeten Esekiel kap. 34. Der legger Gud sitt hjerte bart: Gud lider fordi hans folk lider. Det handler om ledere som leder vill og ikke har omsorg for folket, om et folk som lider under vanstyre og krenkelser.
Gud ser lidelsen og Gud sørger over ubarmhjertighet og vanstyre.
Og Gud vil gripe inn.
Esekiel beskriver situasjonen i bildet av sauer og gjetere. Gud vil avsette sauegjeterne og selv samle sauene sine og gjete dem.
v.16: Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.
Og så trer Jesus inn i dette bildet og sier: JEG er Den Gode Hyrden.
Det handler om Guds egen «MISSION» – at Gud kommer til verden – for å vinne tilbake flokken, samle den og lede den inn i det gode landet – inn til det gode LIVET. Og JESUS er den som Gud har sendt. Det er hans oppdrag, sier Jesus hos Johannes: å samle flokken og lede dem inn til Livet.
PÅSKETIDEN
Vi er i påsketiden. I tiden etter Jesu oppstandelse, møter han disiplene sine gjentatte ganger. Den Lys Levende. Og han gir dem et oppdrag.
-Matt.28: Misjonsbefalingen – gjør disipler – døpe – lære dem å holde ...
-Mark.16: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! ... (v.15)
-Luk.24: i hans navn skal omvendelse og tilgivelse forkynnes for alle folkeslag (Luk.24,47)
-Johannes: Som Far har sendt meg, sender jeg dere. (Joh.20,21).
Det samme sier Jesus i bønnen i kap.17: Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden, sier han, (v.18) og taler om disiplene sine. Og, når Jesus her før sin avskjed ber for sine disipler, ber han også for oss. Hør:
20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. 21 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. ... Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.
Ser du hvordan Jesus tar oss inn i det oppdraget som er HANS? – at VI skal være en fortsettelse av hans EGET oppdrag i verden!
Og det som DRIVER ham er kjærligheten – kjærligheten til hvert eneste menneskebarn. Det er denne kjærligheten som setter ham i bevegelse til menneskene. Du vet hvordan han, mens han var her på jorden, ble TRUKKET mot mennesker, BLIKKET hans ble trukket mot dem som led.
Menneskenes sårbarhet og smerte styrte hans blikk og bevegelser i verden. Og vi er del av den samme bevegelse. «Guds MISSION» i verden er også vår MISSION, vårt oppdrag i verden.
Når Jesus sender, tar han oss inn i sitt eget oppdrag i verden.
Han forlot disiplene for å gå til Far og lover at de – og vi – skal følge etter. Vi er på vei mot samme målet og på veien dit går vi gjennom verden og tiden og følger ham idet vi forsøker å være «slik som Han er midt i denne verden», søker å følge ham med en kjærlighet uten frykt .... (1.Joh.4,17).
Å være kristen i verden, å være i verden med Kristus, er egentlig ikke noe annet enn å være DEN vi ER i Kristus, som enkeltmennesker og som felleskap. Det er nok. DET er oppdraget vårt.
Det samme motivet finner vi igjen også i de andre evangeliene.
«Dere ER verdens LYS.»
«Dere ER jordens salt», sier Jesus (Matt.5,13-16).
Det handler ikke om at vi hver for oss er noe EKSTRAORDINÆRT.
Bare at vi ER det vi ER som troende mennesker, kraft av at vi er Hans og eier hans lys, hans liv i våre liv
Og nettopp DET er også HVA VERDEN TRENGER
-Verden trenger denne stemmen fra Gud som forteller den at den er elsket – at menneskene er elsket.
-Verden trenger mennesker som holder fast et menneskes verd uansett hvordan livet er blitt for det.
-Det MÅ finnes barmhjertighet i denne ofte så ubarmhjertige verden.
-Og Verden trenger mennesker som lever ikke (bare) for seg selv og sitt, men er til for ANDRE.
Men er ikke dette for stort for oss?
Og hvordan BLIR vi det vi ER? – det vi er i Kristus.
Ved å søke nærmere HAM, alltid nærmere Jesus Kristus.
Vi skal ikke gå og lure på hva Gud vil med deg og meg.
- Bare hold deg nær til Gud, så skal han holde seg nær til deg ...
- Øve deg i å følge Jesus, så vokser du nærmere ham og han trekker deg stadig dypere inn i sin kjærlighet og sitt liv.
Enten du er ung eller gammel – din reise med Gud er allerede godt i gang, og i dag begynner den på nytt, bare ved at du beslutter deg for å leve nær ham og leve i lyset fra ham ....
Vi må bare ikke feige ut, ikke bli forlegne, men med frimodighet kalle oss kristne og stå for det. Og så la Jesus og Den hellige Ånd gjøre resten. Det er Guds Ånd selv som må åpne øynene på folk. Overbevise dem om at Jesus er veien, sannheten og livet. Hvem kan det, uten Guds egen Ånd? Men vi kan leve det, praktisere det.
Og om ikke vi gjør det, hvordan skal de da oppdage det? – at det finnes, dette riket, dette LIVET, som Jesus har innviet oss i og som Jesus inviterer alle inn i.
DU OG JEG - vi får lov å være her et stykke tid i tiden. Vi er her på ulike steder og i ulike yrker og engasjementer og relasjoner. Livet kommer til oss på ulike vis og vi søker sammen i ulike relasjoner alt etter hvem vi er og hvor vi bor. – Uansett og over alt er vi her med Kristus som lys i vårt liv – og hans lys skinner i våre hjerter og vi «skinner blant dem som lys i mørket ...» (Paulus)
Og det er alt vi bes om – at hans lys må skinne i oss og gjennom oss der vi er. Dette er altså ikke noe vi skal frembringe i oss selv, noe vi skulle anstrenge oss for å skape i oss selv. Vi skal bare søke nærmere Ham – så vi kan reflektere MER av hans lys. Det er i grunnen en naturlig ting at det klare glass reflekterer lys og slipper lys ut – vi skal bare «pusse glasset»: Bekjenne syndene våre, der vi snubler oss frem, reise oss og kalibrere kursen etter Kristus:
-Bruke Bibelen og grunne på ordene hans, be med dem og integrere dem i livet og tankene våre – så han blir vår «magnetiske nordpol», så vi hele tiden trekkes mot ham.
SÅ: HVA ER VÅRT OPPDRAG SOM MENIGHET I BYDELEN?
MEDMENNESKE
Å være et medmenneske. La oss begynne her. Slik Jesus ble menneske mellom mennesker.
Og det første av alt da, er at vi må være sammen med mennesker. Være oppmerksomt til stede mellom mennesker som er der i livet ditt eller går inn og ut av livet ditt. Slik formidler du at de ANGÅR deg. Slik Jesus formidler til mennesker at de angår HAM og de angår GUD.
Allerede ved det å være med mennesker, anerkjenner du dem, og gjør fellesskap og vennskap mulig.
Den største ulykken for mennesker er antakelig ikke de ulykker som rammer oss i livet, men at man kjenner seg alene – at mitt liv ikke angår noen og ikke betyr noe for noen.
Men vi vet jo fra Herren Jesus selv at hvert eneste menneske angår ham. Så de angår oss. Det er INGEN som ikke angår ham - og altså angår oss!
FELLESSKAP
Det er et helt grunnleggende anliggende for en kristen menighet å åpne seg for mennesker og hjelpe dem inn i fellesskap. Det er jo dette det handler om når hyrden vil samle flokken sin. Bringe mennesker inn i fellesskap. Det er en grunnleggende bit av vårt oppdrag.
-og at DU bryr deg om en annen er allerede et vitnesbyrd om at du tror på HAM som bryr seg om mennesker, alle mennesker, søker deres fellesskap og inviterer inn i sitt fellesskap ...
-om du også bryr deg om et menneske som ikke vedkommer deg, er du et vitnesbyrd om at Jesus bryr seg om alle, det er INGEN som ikke vedkommer Jesus.
I neste omgang kan det by seg anledninger til å invitere mennesker inn i fellesskap omkring Jesus Kristus. Et fellesskap av mennesker som samles om Gud og der Jesus er herre og hyrde og venn. I et kristent fellesskap gir Jesus seg til kjenne – ikke til å ta og føle på, som for Tomas og de andre, men han kommer nær og blir tilgjengelig og taler med hjertene i et fellesskap som sammen lytter til hans ord og legger sine liv og smerte og behov frem for Ham.
SMÅGRUPPER
Fellesskap er nødvendig for mennesker. Men veien inn i gudstjenestefellesskapet er lang for mange. Veien er ofte mye kortere inn i et lite fellesskap, en små-gruppe av noe slag. Derfor kommer nå en spesiell satsing på smågrupper i menigheten. Det er sagt tydelig i handlingsplanen som legges frem i årsmøtet på onsdag.
TJENESTER (DIAKONALE TILTAK)
Mange har funnet veien inn i fellesskapet gjennom en tjeneste i menigheten. Eller omvendt: de har funnet en tjeneste gjennom et fellesskap med andre i menigheten. Kanskje er bibelgruppa di også et omsorgsfellesskap. Mange bidrar i med sin tjeneste i arbeidet med barn og unge. Mange bidrar i de diakonale tiltakene, f.eks. på omsorgssentrene våre. Eller tar vare på inne- og uteområdene våre.
En konkret sak som kommer: 7. juni arrangerens en workshop som handler om et bærekraftig lokalsamfunn. Vi ønsker å bringe mennesker sammen om å ta vare på naturmangfold og fellesarealer i bygda vår.
TIL SLUTT:
Et rørende uttrykk for hva vi er kalt til, møter vi på tampen av Johannesevangeliet. Du husker kanskje Peters gjensyn med Jesus der på stranden etter Jesu oppstandelse. For meg er det godt å se til Peter, som var så sikker på seg selv – at han ALDRI skulle svikte, og så hadde han før natten var omme klart å fornekte den han elsket tre ganger.
Og så kommer denne sterke scenen på stranden der med Jesus etter oppstandelsen, der ved bålet hvor det en liten stund er bare Peter og Mesteren og Jesus stiller dette éne spørsmålet: Elsker du meg, Peter?
Tre ganger får hans spørsmålet. Og som han tre ganger fornektet Mesteren, får han tre ganger si at han har ham kjær.
Og det er det eneste Jesus spør ham om.
Elsker du meg?
Vi er vel mange som likner Peter og kan kjenne oss igjen i hans natur. Engang gav du kanskje selv store, sterke løfter til Gud.
For mange ble ikke livet slik de hadde tenkt – og for alle skjer det vel ting som leder steder vi ikke tenkte.
De fleste av oss lever vel helt vanlige liv uten at vi kjenner at vi har stått i noen ekstraordinære kall eller tjenester. Han spør oss ikke hva vi kan vise til, han peker ikke på vår unnfallenhet.
Han spør bare: Elsker du meg?
Det er det eneste han ber oss om – å elske – Ham, hverandre og vår neste – elske dem som han, som hans. Det er dypest sett vårt oppdrag. Å gi hans kjærlighet videre i verden. Der vi er. Mellom dem som livet har gitt oss.
DET er dypest sett vårt oppdrag. Det er dette vi er sendt med til verden, sier Johannes-evangeliet.
Det eneste jeg ber om, sier Jesus, at dere elsker, at dere blir i min kjærlighet. At dere lever midt i verdens liv med kjærligheten fra Gud.