Samefolkets dag feires over hele Nordkalotten 6. februar. Bakgrunnen for datoen er det første
samiske landsmøte, i Trondheim i 1917. Dagen markeres i mange kirker i vårt bispedømme. Noen
steder finner dette sted søndag før eller søndag etter 6. februar. I Tromsø feirer vi med
samisk/norsk gudstjeneste 6. februar kl. 19.00 i domkirka.
I 2018 opprettet Stortinget sannhets- og forsoningskommisjonen som skal granske
fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner. 1. juni 2023 kom rapporten fra
«Kommisjonen. Et viktig arbeid er fullført. Stortinget har fått og behandlet rapporten. Det ble
skrevet historie på Stortinget 12. november 2024. Det var en sterk opplevelse å sitte på galleriet
på Stortinget og høre saksordfører Svein Harberg lese opp det som også ble Stortingets vedtak:
«Stortinget vil formidle sin dypeste beklagelse for de overgrep fornorskingspolitikken innebar for
samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere
stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken, og erkjenner ansvar for denne politikkens
konsekvenser for grupper og enkeltindivider.»
Men rapporten gjelder mye mer og mange flere enn statens virksomhet. Det gjelder på mange
måter store deler av samfunnet, og så absolutt også kirka. Hvordan kan vi på best mulig måte
komme videre med et godt forsoningsarbeid?
Det er mange sterke fortellinger om alvorlige feil som er begått. Dette må vi ta tak i. Samtidig kan
vi ikke bli stående med bare å ta avstand fra det som har skjedd, vi må være med å stake opp veien
for hvordan vi skal gå videre.
De samiske språkene er truet. Vi vet at det er nær sammenheng mellom språk, identitet og
tilhørighet. Dette gir oss som kirke et stort ansvar. Alt som handler om å synliggjøre og løfte fram
det samiske er en del av dette forsoningsarbeidet, og kirka er en vesentlig aktør med ansvar for at
disse prosessene får gode arbeidsvilkår.
Hearrá Ipmil, almmálaš Áhčči, don guhte guottát ja bisuhat almmi ja leat sivdnidan máilmmi
olmmoščearddaid ja addán sidjiide sin ássanguovluid. Mii giitit du min álbmoga ovddas. Veahket
min nu ahte mii vurket daid vieruid maid máddarat leat addán midjiide, buot divrras árvvuid mat
leat dohkálaččat dutnje.
Herre Gud, himmelske Far, du som bærer og holder oppe himmelen og jorden og har skapt alle
jordens folk og gitt dem deres bosteder. Vi takker deg for vårt folk. Hjelp oss å ta vare på
forfedrenes skikker som vi har fått, alle dyrebare verdier som vi har fått å forvalte.