Båreandakt/syning
Mange pårørende som har sett den døde, etter at han/hun er lagt i kiste, er - i ettertid - takknemlig for det. Det å se den døde er viktig for sorgprosessen og er en hjelp til å akseptere det som har skjedd. Derfor er det verdifullt, men det er pårørende selv som avgjør om man ønsker dette.
Dersom den døde er på sykehus/sykehjem, kan "syning" skje der. ”Syning” kan også skje i kirka den kvelden eller dagen kisten blir flyttet til kirkerommet. Dette avtales med begravelsesbyrået.
Pynting i kirka/kranser
Her gjør pårørende de avtaler man selv ønsker. Det er praktisk å benytte begravelsesbyrået eller den lokale blomsterforretning, men de pårørende kan også pynte selv.
Sanghefte
Det er vanlig med et sangark som deles ut til alle som kommer til gravferda. På fremsiden av sangarket kan det være et bilde fra naturen eller bilde av avdøde. I sangarket trykkes salmene som skal synges samt Herrens bønn.
Ankomst
Det er vanlig at den nærmeste familie kommer til kirka senest 30 minutter i forveien og setter seg på de fremste benkeradene.
Vertskap
Det er fint at noen i familien står ved inngangen og deler ut salmeark. En kan også spørre naboer, slektninger, begravelsesbyrået eller andre om å ta ansvar for dette..
Minnegave
Ønsker de pårørende at det skal gis en "minnegave" i stedet for blomster, kan dette samles inn ved inngangen. Vi nevner at det er mulig å la en slik minnegave gå til minnefondet, dvs. til forskjønnelse av kirka og kirkegården.
Kondolanse
Det kan legges ut "kondolanseprotokoll" ved inngangen, der alle som kommer til kirken kan skrive sine navn. Kirkene har sin egen med bilde av kirka samt et lite dikt.
Begravelsesbyråene har også sine egne protokoller å tilby, slik at en avtaler med dem evt. klokker hvordan man ønsker det.
Utbæring
Etter seremonien bæres kista ut. Ved begravelse bæres den ut på graven for å senkes ned. I Skaun brukes det tau ved senking. Til dette må det velges 6 bærere.
Ved bisettelse bæres kista ut til bårebilen for deretter å bli kjørt inn til Trondheim for kremasjon.