Det var mange gode ord som ble delt da folk forlot Skaun kirke etter Kristin- og pilegrimsmessa i anledning Kristin på Husaby. I ettertid har det også tikket inn noen meldinger: Ei skriver «Flott Kristinmesse!» og en annen sendte følgende melding «Takk for fred, ikke som fravær av tomhet, men nærvær av Det hellige som oppreiser.»
Svært mange fant veien til kirka denne søndagen. Ute på markedsplassen var det ganske så stille og inne i kirka var det ingen ledig benk å oppdrive.
Det spesielle med denne gudstjenesta var alle lesningene fra Kristin Lavransdatter. Derfor våget vi å kalle den Kristinmesse. Innimellom de liturgiske leddene leste Siv Øgaard Fossum så vakkert fire avsnitt fra Kristin sin siste pilegrimsvandring fra Sel til Nidaros. I disse avsnittene er det mye til ettertanke.
Hun satt på kne i melbærlyngen på kollens topp. Sommerkvelden tok til å gråne - bjerkeliene opover småbergene, grå ur og brune myrstrøk fløt sammen, men over den vidstrakte fjellmark hvelvet aftenhimmelen sin bunnløst dype og klare skål. Den speilet hvit i alle vannhuller, brutt og blekere speilet himmelglansen i en liten fjellbekk som ilte brusende og urolig over stener og løp ut mellem de lyse grusmæler omkring et lite vann utpå myren.
Igjen kom det over henne, det underlig feberlignende innsyn - elven tyktes vise henne et billede av hennes eget liv, slik hun rastløs hadde ilet gjennem den timelige tids villmark, reist sig i oprørt brus ved hver sten hun skulde over – svakt og brutt og blekt bare nådde det evige lys å speile sig i hennes liv. - Men det demret dunkelt for moren, at i angsten og sorgen og kjærligheten - hver gang syndens frukt var modnet til sorg, da var det at hennes jordbundne og selvrådige sjel nådde å fange en atterglans av det himmelske lys -.
Buvik songlag deltok med vakker sang under sin dirigent Håkon Grotnes. Ved orgelet satt Vincentas Linkevicius. Daniel Kimo var klokker. Sveinung Tennfjord var liturgi. Pål Ove Lilleberg var predikant og understreket at den fred som velsignelsen formidler er ikke fravær av noe, men nærvær av det hellige som løfter oss opp og gir styrke til å møte både de gode og vanskelige dagene.
Vi tror også at denne gudstjenesta var med på å gjøre «Kristin på Husaby» kjent langt utover kommunens grenser siden gudstjenesta ble kringkastet over hele landet. Rundt om i landet vårt er det svært mange som lytter til radiogudstjenesta. Det er vel intet radioprogram som har så mange trofaste lyttere som nettopp den.
For den som ikke fikk den med seg så er den fortsatt tilgjengelig på NRK sinde sider.
Lytt til radiogudstjensten her>>>
Takk til fotograf Eimund Fossum!