Hov kirke (1781)
Helt siden før kristendommen kom til Norge har det vært et gudehov og en offerplass i Hov.
Gjennom årene har det vært flere ulike kirker på stedet, men Hov kirke i den formen den er i dag sto ferdig i 1781, og ble innviet 12. september dette året.
Alterbildet i kirken er malt av den lokale kunstneren Peder Aadnes og er en kopi av Eggert Munchs «Korsnedtagelsen», som er malt etter kobberstikk av Rubens maleri.
Stafferingen på altertavlen er også Aadnes’ verk; både de svevende englene med festoner som danner ramme om gudsnavnet i stråle og blomsterkrans, samt den skyede marmoreringen i lyse pastelltoner er skapt av ham.
Hov kirke har rike og frodige treutskjæringer i prekestol, altertavle, døpefont, baldakin og korskranke. Hvem som er ansvarlig for de enkelte elementene er vanskelig å fastslå med sikkerhet, men etter kunsthistorikernes oppfatning står den lokale bilthuggeren Hans Larsen bak mye av det.
I 1871 ble kirken radikalt forandret i tråd med datidens stil. Alle fargerike utskjæringer og figurer ble malt over med hvitt og gull, og det samme ble de tidligere ubehandlede treveggene i kirkerommet. Utvendig ble blant annet det lave pyramidelignende tårnet erstattet med et høyt åttekantet skifertrekt spir, sakristiet ble flyttet mot øst, og det ble etablert en inngang til på nordsiden.
I 1920 fikk kirken imidlertid tilbake sine opprinnelige farger, da maleren og konservatoren Domenico Erdmann foretok en omfattende oppussing av Hov kirke. Han fikk renset altertavle, prekestol, baldakin og døpefont for overmaling, og sto også bak fargevalgene i resten av kirken, som for det meste ble holdt i grått og blått.
I anledning 150-års jubileet i 1931 fikk kirken elektrisk lys, og lysekronen og de 20 lampettene utskåret i tre av Ragnvald Sollien fra Torpa, ble gitt i gave fra syforeningen i Berg krets.
I 1953 ble et lite gravkapell og bårerom innviet under kirkens sør-vestre del.
I løpet av årene fram mot 200-års jubileet for kirken i 1981 ble det utført omfattende restaurering av kirken både utenpå og inni. Det ble blant annet isolert i alle overganger til gulv og tak, nye doble vinduer ble satt inn og hele gulvet ble tatt opp og isolert. I tillegg ble inngangene byttet ut og korbuen ble besluttet gjeninnsatt i en mindre massiv utgave, uten brystning og balustre.
Restaureringen av treskjæringene, samt utformingen av baldakinen over prekestolen ble utført av den lokale kunstneren Ragnvald Einbu, etter tegninger av arkitekt Stein og i samarbeid med konservator Qvale.
20.september 1981 ble Hov kirke gjenåpnet av biskop Georg Hille, etter to års intensivt restaureringsarbeid, der kirkens interiør ble tilbakeført til slik det var i eldre tider, samtidig som man tok vare på de ulike stilartene kirken har gjennomlevd.
Enger kirke (1875)
Etter en fire år lang prosess ble grunnsteinen for Enger kirke lagt ned 10. oktober 1873, og 17. mars 1875 sto den ferdig og ble innviet av biskop Halvor Folkestad.
Kirken er en langkirke bygget i tre, og den har i dag 200 sitteplasser.
Kostnaden for byggingen av kirka endte på 4200 spesidaler, der mye kom av innsamlede midler fra folk i soknet. Søndre Land kommune bidro også med midler for å få reist kirka, som fikk gitt grunn fra Enger gård og ligger idyllisk til ved Randsfjorden den dag i dag.
På begynnelsen av 1950-tallet gjennomgikk kirkebygget en omfattende restaurering, blant annet fordi den var i dårlig forfatning, kald og manglet korparti.
23. november 1952 ble kirka gjeninnviet av biskop Kristian Schjeldrup.
Enger hadde da blant annet fått korparti, ny prekestol, døpefont og ramme rundt alterbildet.
I anledning 100-års jubileet i 1975 ble det gamle orgelet fra 1893 byttet ut med et nytt, gitt i gave fra medlemmer i soknet og Søndre Land kommune som sammen bidro med midler.
Fluberg kirke (1703)
Fluberg kirke ble innviet i 1703, og er med det den eldste av de fem kirkene i Søndre Land.
Første gang en kirke i Fluberg er nevnt i skriftlige kilder er i 1360. Gamle Fluberg kirke var hovedkirke i Land, og lå vakkert til nede ved fjorden. Denne ble revet på slutten av 1600-tallet, og altertavla fra gamle Fluberg kirke står i dag i Landåsbygda kirke.
Dagens kirke er en laftet trekirke beliggende litt lenger opp fra Randsfjordens bredd, som ble satt opp av tårnbygger Nils Olsen og hans folk.
Kirka har rundt 450 sitteplasser når man tar med de to galleriene.
Alterbildet er en kopi av Rubens bilde «Korsnedtagelsen» fra 1611, som befinner seg i Antwerpen-katedralen i Belgia. Den omvandrende kunstneren Eggert Munch står bak arbeidet med altertavlen i Fluberg. Han var for øvrig en av læremesterne til Peder Aadnes, som ved flere anledninger skal ha gjort restaureringer på den nevnte altertavlen.
Prekestol, korskranke og døpefont har rike utskjæringer i tre, og er alle laget av billedhuggermester Lars Jørgen Borg fra Christiania.
Av inventar som ellers utpeker seg i kirka, er seilskuten som henger i midtgangen. Denne ble gitt i gave i 1707 av Didrick Ancher, bror til Bernt Ancher, som var sokneprest i Fluberg fra 1718 til 1724. Ancher-navnet står sentralt i den tidlige historien til Fluberg kirke.
Portrettgalleriet består av portretter av prestene i Fluberg kirke fra reformasjonen fram til slutten av 1950-tallet. I tillegg finnes malerier av elleve konger, fra Kristian I til Fredrik IV i kirka – noe som er en ganske enestående samling for et kirkehus i Norge.
Under gulvet i Fluberg kirke finnes flere gravkamre, der det siste ikke ble oppdaget før i 1956.
Gjennom en lem i gulvet kommer man ned til gravkrypten under koret. Her står fem voksne kister og åtte barnekister. I de to kistene rett under lemmen ligger etter all sannsynlighet presten Christopher Tanche og hans kone. Blant de andre som er gravlagt i krypten er prest Bernt Ancher og hans hustru.
Kirkegården tilknyttet Fluberg kirke har blitt utvidet i flere omganger, senest i 1967. En del gamle gravsteder like ved kirka er godt bevart – noen helt fra 1700-tallet. Blant annet er Peder Paavels Aabel, mangeårig prest i Fluberg kirke, og kunstneren Peder Aadnes gravlagt på kirkegården.
Landåsbygda kirke (1965)
Ønsket om ei egen kirke i Landåsbygda vokste fram alt på 1930-tallet, og arbeidet pågikk over flere tiår. Gjennom utrettelig arbeid med innsamlinger, donasjoner og innsats fra lokalbefolkningen, ble kirkegården og bårehuset innviet 6. oktober 1957. Selve kirka sto ferdig i 1965, og ble innviet 19. juni det året.
Tomta til kirkegården og kirka ble gitt i gave av Magnus Lysen og Nicolai Rognstad, mens tømmeret til byggingen av kirka kom fra Landåsen skog og ble gitt kostnadsfritt, som lovet alt i 1934 av Asmund Enger. Mye av inventaret i kirka er også gitt som gaver eller donasjoner opp gjennom årene.
Fluberg kommune ga et lån på 100.000 kroner til byggingen i tillegg til at den oppnevnte kapellkomiteen disponerte 29.000 kroner.
Altertavla i Landåsbygda er laget rundt år 1650, og sto opprinnelig i gamle Fluberg kirke som ble revet på slutten av 1690-tallet. Den lå lenge i biter i Fluberg kirke og i Folkemuseet, og ble ved restaureringen av Fluberg kirke hengt nokså bortgjemt på galleriet der. Riksantikvaren godkjente at altertavla kunne flyttes til Landåsbygda og tas i bruk der, og den har med det fått en mer fortjent plassering.
Øverst på altertavla er to figurer som forestiller apostlene Peter med en nøkkel og Johannes med et beger. På sidene er figurer av tolleren og fariseeren – to motsetninger som visstnok ikke er brukt som motiv i andre altertavler.
Opprinnelig var det et korsfestelsesbilde og et nattverdsbilde i midten, men midtfeltet manglet. Det er nå fylt ut med et nattverdsbilde innkjøpt i Italia, og gitt i gave av Sigrun Ryder Larsen.
Skute kirke (1915)
Skute kirke på vestsida av Randsfjorden sto ferdig i 1915, og er bygget i en stil som ligger nært opp til de norske stavkirkene. Årsaken til det er trolig tida den er bygget i, da mange hentet inspirasjon fra eldre tider idet man som en ung nasjon ønsket å markere egen selvstendighet.
Skute har mange likhetstrekk med stavkirkene, men skiller seg også fra dem på flere måter.
For det første har den et høyt tårn i søndre ende, og det er brukt skifer i stedet for tre på taket. Kirka har også to høye skorsteiner, og har ingen av de særegne dekorasjonene som finnes i stavkirkene.
Før Vestsida fikk sin egen kirke, måtte innbyggerne reise med båt over Randsfjorden for både dåp, konfirmasjoner, giftemål, begravelser og deltakelse i søndagens prekener.
Peder Skude (1842-1917) eide grunnen der Skute kirke står i dag. Han ga på starten av 1900-tallet gratis grunn til kirkegården på Nordre Skude, mot at alle som soknet til kirkegården skulle kunne gravlegges uten noen form for festeavgift, og at gravene skulle fredes for all framtid. Gravlunden ble innviet i 1904.
Den dag i dag gjelder fritaket for festeavgift for kirkegården på Skute.
Kirkebygget med 380 sitteplasser ble tegnet av arkitekt O. Stein fra Kristiania. Byggmester A. Mathisen fra Jevnaker hadde ansvar for oppføringen. Byggingen tok to år, og sluttsummen kom på 55.000 kroner.
Siden oppføringen er det blitt gjort en rekke utbedringer i kirka- Blant annet er det blitt opprettet vannforsyning, lagt inn oppvarming og installert flombelysning. Kirkegården ble i 1963 utvidet med et areal ovenfor kirka, og i 1985 kom et nytt orgel på plass.