Prekenteksten denne søndagen beskriver den siste stadiet av fastetidens reis. Det er som teksten sier: det er hit vi skal. Det er hit, til det stedet og de dagene i Jerusalem, vi nå skal reise. I førti dager skal reisen vare. Hver søndag i denne perioden er er en rasteplass på veien. For søndagene er ikke en del av fasten. Søndagene er dager der vi skal hente oss overblikket og minne hverandre på at fastetiden ikke endrer noe på selve saken. Det er ikke det tunge og triste som livet i kirken handler om. Det er alltid og hele tiden påskeglede og lovsanger som er kirken. Fordi påsken skjedde!. Fordi alt ender med en seier over ondskap og død. For meg er den teksten som vi leser som dagens evangelium på søndag en oppfordring: følg nå med. Bli med på vandringen til påskefesten. Det kan se dystert ut når vi leser om den mørke natten i Getsemane-hagen. Men vi må ikke se oss blinde på en tekst. Som vi heller ikke må se oss blinde på det tunge og triste i verden i dag. På mørke overskyete dager er alltid solen der, skjult bakom stormvær og tunge skyer. Bare bli med på vandringen opp til påskefesten, så skal du se!
Ole Elias Holck
Bildet: Boken som er avbildet er dessverre utsolgt fra forlaget. Men forsiden er en fin illustrasjon til teksten, synes jeg.
1. søndag i fastetiden
9.3.2025
Evangelietekst
Matteus 26,36–45
I Getsemane
36 Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. 38 Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» 39 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 40 Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? 41 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjøttet er svakt.» 42 Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din skje.» 43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. 44 Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. 45 Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderhender.