Slaven klarte ikke å etterleve sin Herres forbilde. I denne fortellingen hører vi en annen tekst klinger i bakgrunnen: Det første og høyeste bud er at du skal elske din Gud, men det er et annet som er like viktig, du skal elske din neste som deg selv. Den strenge Herren viser både nåde og omsorg for sin tjener. Men tjeneren klarer ikke å gjør det samme med sin medtjener. Så måtte det jo gå galt. Slik er det jo med slike fortellinger som handler om moral og levesett. Lik fortellingene vi kjenner fra folkeeventyrene våre. De slemme og dumme går det dårlig med, men med Askeladden går det alltid bra. Eller som med Tornerose, eller Snøhvit.
Folkeeventyrene våre forteller bare videre på det Jesus en gang fortalte. Liknelsen, som folkeeventyrene, skal vekke oss til å tenke over hvordan vi lever og hvilke verdier vi følger.
Jesus sier til oss at slik Gud er tilgivende og omsorgsfulle, slik skal vi også leve. Vi som har mottatt Hans nåde og tilgivelse, skal tilgi andre. Som vi blir ettergitt skyld, skal vi tilgi de som skylder oss noe.
Slik det nettopp står i vårt Fadervår, der vi ber til vår Far i himmelen og sier: tilgi oss vår skyld slik også vi tilgir våre skyldnere.
Ole Elias Holck
Evangelietekst
Matteus 18,21–35
Lignelsen om den ubarmhjertige slaven
21 Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror eller søster kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi? Så mange som sju ganger?» 22 «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
23 Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med slavene sine. 24 Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. 25 Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. 26 Men slaven kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ 27 Da fikk herren inderlig medfølelse med denne slaven, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
28 Utenfor møtte slaven en av de andre slavene, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ 29 Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ 30 Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
31 Da de andre slavene så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. 32 Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde slave! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. 33 Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medslave, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ 34 Og herren ble sint og overlot slaven til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»