Da han steg opp av vannet svevde Den hellige ånd over hodet hans og en røst fra himmelen utropte ham til å være Guds sønn. En mann Gud hadde en særlig glede i. På denne dagen, der ved Jordan-elven ble han utropt i alles påhør til en helt spesiell tjeneste og oppgave.
Han var en mann som alle de andre som kom til Johannes, men samtidig også noe helt annet. Han var en mann som selv Johannes ikke var verdig å knytte skolissene til. Annerledes og samtidig lik oss alle. Menneske og noe helt ekstraordinært på samme tid.
Slik er det Markus presenterer oss for Jesus. Han har ingen fødselshistorie å fortelle. Ingen barndomshistorie. For Markus er det her det begynner. Jesus trer frem for alt folket som sendt fra Gud for å fullføre Guds vilje. Vandringen opp mot Jerusalem og påsken har begynt.
Ole Elias Holck
Evangelietekst
Markus 1,3–11
3 En røst roper i ødemarken:
Rydd Herrens vei,
gjør hans stier rette!
4 Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. 5 Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. 6 Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. 7 Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. 8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.»
Jesu dåp og fristelse
9 På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. 10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. 11 Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»