Inntil julenatten var Gud en røst fra fjerne områder. En stemme fra skyene. En avstandsgud som troner i det høye, -i det fjerne og styrer ved å gi folket sine bud og taler gjennom profetene. Gud er verdensherskeren. Livets og jordens dommer. Han holder oppe sitt skaperverk og styrer ved sitt usynlige og fjerne nærvær.
Men nå er det skjedd en stor forandring, skriver Paulus i Hebreerbrevet, "Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. 3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord."
Gud kler seg i menneskelig drakt. Gjør seg ett med sine barn på jorden. Han ga avkall på sitt eget, er uttrykket som Paulus bruker. Han tok på seg en tjeners skikkelse og ble menneskene lik, legger Paulus til (Filipperbrevet kp 2).
Simeon aner og ser at en ny tid er begynt. Så bryter han ut i en lovsang, der i tempelet. Denne lovsangen bruker kirkene verden rundt. Også i vår norske kirke er lovsanagen et fast ledd når vi holder aftenbønn, eller Completorium, som det heter på latin.
I bønnen lovpriser Simeon Gud. Når Jesus nå er kommet, er Guds lys tent mellom oss. En ny tid er skapt. En håpets og nådens og kjærlighetens nye tid.
"Takk og evig ære være du vår Herre og Gud
som ser til oss mennesker og deler livet ditt med oss,
du som lever og råder fra evighet til evighet,
deg tilkommer all takk og ære,
amen"
OEH
Bildet er malt av Renbrandt og heter bare Simeon
Romjulssøndag
29.12.2024
Evangelietekst
Lukas 2,25–35
25 I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, 26 og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. 27 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, 28 tok Simeon barnet opp i armene sine. Han velsignet Gud og sa:
Simeons lovsang
29 «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
slik som du har lovet.
30 For mine øyne har sett din frelse,
31 som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,
32 et lys til åpenbaring for folkeslagene
og ditt folk Israel til ære.»
33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. 34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt 35 – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»
Lesetekst 1