Fastelavenssøndag varsler at fasten kommer. Den skal vare frem til påske. Men de færreste tenker så mye over det. Fasten er nesten helt gått i glemmeboken for de fleste. Det ligger ikke i tiden å faste. De eneste som faster er vel de som ønsker å gå ned i vekt eller gjør det av andre helsegrunner.
Men meningen med fastetiden var aldri å gå ned i vekt, det var isteden å gå opp i åndelighet. Fasten handlet ikke om å redusere maten til magen, men om å øke næringsinntaket for sjel og ånd. Det er en tradisjon som var god og viktig. Slik faste kan vi godt fortsette med. Det vil gjøre godt for noen og enhver.
For å hjelpe oss til større næringsinntak til sjelen var tanken at vi skulle legge i vei på en pilegrimsvandring. En vandring til Jerusalem. Som vi synger i en salme: Se, vi går opp til Jerusalem i hellige fastetider. Fastelavnssøndag er startskuddet for denne vandringen. Selv om den altså først begynner på askeonsdag, etter at vi har lagt bak oss både blåmandag og feitetirsdag.
Teksten som det prekes over (se nedenfor) denne søndagen begynner nettopp med: "se, vi går opp til Jerusalem" I noen korte setninger pekes det på hva det dreier seg om. En kamp på liv og død. Veien til Jerusalem er en vei til et endelig oppgjør. Et oppgjør med djevel og død.
Fastetiden er ment å være en hjelp til å bli bevisst på at mangt i livet handler om slike oppgjør med det som er negativt og vondt. Jesus går mot Jerusalem for at godheten, sannheten og kjærligheten skal seire. det er ingen lett fix. Det handler om å være våken skal vi gå riktig på den veien. Bare Jesus kan gå Jesusveien. Men den veien utfordrer oss til at også vi investerer i å kjempe frem det gode og å stå for det sanne. Både vi og verden rundt oss trenger en slik bevissthet.
God fastetid.
Ole Elias Holck
Fastelavnssøndag
2.3.2025
Evangelietekst
Lukas 18,31–34
Jesus taler for tredje gang om sin død og oppstandelse
31 Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. 32 Han skal overgis til folkeslagene og bli hånt og mishandlet og spyttet på, 33 og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.» 34 Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.