I klokketårnet til Steinkjer kirke henger det fire klokker. De to minste klokkene ble laget rundt 1860 på Bakklandets klokkestøperi og de ble montert i Steinkjer kirke ved innvielsen i 1865. De ble sendt til Trondheim og reparert etter bybrannen i 1900. De kom tilbake til den nye kirka til innvielsen i 1902. Der var de i drift til 21. april 1940.
I 1943 ble de plukket ut av ruinene, tatt vare på, og sendt til Olsen og Nauen klokkestøperi etter krigen. De ble smeltet om, og av dette råmaterialet ble det laget nye klokker. Disse kom tilbake til Steinkjer tidlig på 1950-tallet der de ble lagret og deretter hengt opp i Steinkjer kapells klokkestøpul i 1952. Der hang de i 12 år før de ble flyttet til det nye tårnet til Steinkjer kirke i slutten av 1964. Det ble kjøpt to nye klokker til Steinkjer kirke i 1964. Dette er de to største klokkene. Klokkene har inskripsjonen «Ikke krig, ikke brann klokkeklangen stanse kan».
21. april 1940 ble det ringt med kirkeklokkene i forkant av bombinga. Kirkeklokkene hadde samme funksjon som sivilforsvarets varslingssirener i dag. Deretter ble det ringt kontinuerlig fram til bombinga startet ca. kl. 12.20. Det vil bli ringt på denne måten fra kl. 12.00 og fram til ca. 12.30 med samme klokke som ble brukt i 1940. Deretter blir det sørgeringing, før det avsluttes med alle klokkene, noe som symboliserer håp.
Markering av bombesøndagen i 1940 med klokkeringing 21. april kl. 12.00 til 13.00
