Det er ei langkirke i empirestil. Byggmester var Rasmus Mentsen Overrein, en selvlært arkitekt. Hans gravstein står ganske nært hovedinngangen. Kirkeskipet er 17,5 meter langt og 11,3 m bredt og har nå sitteplass til ca. 300 personer. Tårnet er knapt 30 meter høyt. Det opprinnelige sakristiet fra 1870 ble påbygd i lengderetning i 1903. Alt dette ble revet og erstattet av dagens mye større sakristi i 1974. Dette er en av de få utvendige forandringene siden 1870. Kirkas totale lengde er nå 37,7 m.
De første innvendige forandringene på 1900-tallet
Opprinnelig var denne langkirka spartansk i farger og utforming, men i 1903 begynte forandringene. Bak alteret sto det et svært enkelt hvitt trekors, men nå ble den gamle altertavla fra 1771 satt inn igjen. Den var opprinnelig en gave fra Thomas Lyng og frue, som eide kirka den gangen. Altertavla ble restaurert av kunstmaler Einar Øfsti. Han malte nye bilder i de to øverste feltene, men seinere er det opprinnelige bildet av oppstandelsen satt inn igjen øverst. Øfstis maleri, som forestiller Vår Herre, ble tatt ut og henger nå på sideveggen i kirkeskipet, mens det opprinnelige midtbildet av korsfestelsen henger på motsatt sidevegg.
Prekestolen og døpefonten er de opprinnelige fra 1870.
Det har vært flere orgler. Det første, som ble gitt i 1855 av David A. Gram på By gård og bygd av lensmann Ertsås, ble fortsatt brukt i den nye kirka fra 1870. Et nytt orgel ble så bygd i 1908 av orgelbygger Torkildsen i Åsen. Dette ble igjen erstattet av et nytt i 1952. Det ble bygd av Jørgensen og Olsen, Oslo.
Allerede i 1923 ga Martin Lønseth elektrisk lys i gave til kirka, og de gamle lysekronene ble ombygd fra talglys til elektrisk lys.
En stor ombygging i 1932-39
1932 ble det påbegynt en større restaurering og innvendig ombygging. Planene var utarbeidet av arkitekt John E. Tverdahl. Det ble lagt nytt golv og kirkebenkene ble skiftet ut. Koråpningen ble smalere, og søylene ble påforet og endret fra kvadratiske til runde. Kirka ble malt, men fargene var fortsatt ganske lyse.
Arbeidet ble avsluttet i 1939 med at de gamle vedovnene ble erstattet med elektriske varmeovner under benkene og i sakristiet, og tre murpiper kunne fjernes.
I 1936 ga Jeanette Schulz tre nye kirkeklokker til kirka til minne om sin mann Otto. De er støpt av O.Olsens klokkestøperi i Tønsberg. Klokkene er avstemt etter hverandre i G, B og D. På de to største står det: «I tro i haab i kjærlighet gir vi kirken denne klokken. Egge gaard aar 1935, Otto og Jeanette Schulz». I tillegg har alle klokkene lange individuelle tekster, delvis på norsk og delvis tysk.
Noen seinere innvendige forandringer
I 1974-75 ble det igjen utført en del oppussingsarbeid. Kirka ble da malt innvendig med de friske og særpregede fargene den har i dag, etter en plan av arkitekt Aursand i Namsos. Han tok utgangspunkt i farger på den gamle altertavla: grønt og blått, med innslag av rødt.
Elever og lærere på yrkesskolen på Egge bidro med elektroarbeid og en flott gave, åtte lyspendler i messing, som henger på sidene i kirkeskipet.
Litt om de tre første kirkene:
Stavkirke på 1500/1600-tallet – ble for lita
Kirka på Egge er nevnt første gang i 1588 ved foreskriving av ny kirkeordning i bispedømmet. På den tida var det 29 bønder som sognet til kirka. Man vet ingenting sikkert om denne kirka, men det er sannsynlig at det opprinnelig var et privat kapell for de som bodde på Egge gård. Dokumenter fra en besiktigelse den 22. april 1661 indikerer at dette var ei stavkirke. Kirka beskrives da som for lita og dårlig vedlikeholdt.
Korskirke i 1676 – denne sto i 90 år til den brant ned
I 1676 ble det bygd ny og større kirke med både langskip og tverrskip, med andre ord ei korskirke, som var svært sjelden i Trøndelag. Kirka bli vigslet av biskop dr. E. Pontoppidan i 1676.
Fra gammelt av hadde bøndene plikt til å bygge og holde kirker, og de var bøndenes eiendom. Men i 1726 konfiskerte Fredrik 4, som da var Kongen i København, alle kirkeeiendommene i Norge. Han solgte dem raskt til private til inntekt for krona, dvs. seg selv, fordi rikets finanser var ødelagt av flere kriger.
Den første private eieren var sokneprest Jacob Hersleb.
Korskirka sto i 90 år. Den 11. august 1765 ble den rammet av et lynnedslag og kirka brant ned til grunnen. Noen få gjenstander ble reddet ut og finnes fortsatt i kirka, bl.a. en gammel dekorert trebenk fra slutten av 1600-tallet og to sølv-lysestaker fra 1685.
Den første langkirka i 1767 - sto i 100 år
Ny kirke sto raskt ferdig, kanskje allerede i 1767. Rasmus Lyng på Gjævran var da eier, men mange ble pålagt å bidra med materialer for å bygge ny kirke.
I 1771 ga sønnen til Rasmus, Thomas Lyng og hans frue, som da var eiere av kirka, ei altertavle (den er fortsatt i bruk i dagens kirke).
Rasmus Lyng anskaffet ei klokke i 1769, mens ei mindre klokke ble gitt av lensmann Nils Bye i 1788, da han eide kirka. (Disse klokkene ble skiftet ut i 1936. Klokkene ble utlånt til Steinkjer kapell i 1964, og henger fortsatt i klokkestøpulen, et lite frittstående tretårn, ved Steinkjer Gravlund).
Behov for ny og større kirke
En ny kirkelov av 1851 stilte krav om størrelse på kirkene i forhold til folketallet. Det økte jevnt i Egge også, så kirka ble igjen for lita. Dessuten var den mørk innvendig, fordi det var få og små vinduer. Kirka ble revet og ei større langkirke med større vinduer ble bygd i 1870. Den gang beregnet man at det skulle være sitteplasser til minst 484 personer. Det var flere benkerader, og man satt nok trangere da.
Denne kirka har nå stått her i mer enn 150 år.