Utradisjonell kirke, et blikkfang og en kulturopplevelse - sentralt i Steinkjer by.
Vigslet 28. mars 1965. 600 sitteplasser. Bygd i betong, teglstein, tre og glass. Kirka har en utradisjonell kirkeutforming: En høy feltinndelt skjermfasade, et basilikalt kirkerom og et frittstående klokketårn. Arkitekt er Olav S. Platou.
En moderne basilika
Kirka er en moderne treskipet basilika [langhus oppdelt i skip/rom] i betong, hvor midtrommet er mye større og høyere enn sideskipene Taket er kobberbelagt. Fronten er mot torget med hovedinngang i vest fra Kongens gate. Inngangspartiet løfter seg i en mektig frontvegg oppdelt i små nisjer. Fasaden går ut over den bakenforliggende bygningen. På toppen av frontveggen er det reist et kors med krone og globus. I en av de mange nisjene i veggen finner vi kongens monogram, en gammel skikk som her er gjeninntatt. Vi finner også et kristusmonogram - forkortet skrivemåte av Kristusnavnet - over inngangsdøren. Inngangspartiet er flankert av høye smale vinduer. Selve døra er av patinert kobber med kristne symboler og har spesialtstøpte bronsehåndtak.
Frittliggende tårn
Kirka har et frittliggende kvadratisk tårn som er 38 meter høgt. Våpenhuset er kledt i marmor fra Fauske, og har mørke eikedører som fører inn til selve kirka. Selve kirkerommet har hvite teglsteinsvegger og gulvet er i rød teglstein.
Taket inne i kirka er utformet som en kirkeklokke når det ses i tverrsnitt. Klokkehvelvet er 14 meter høyt, mens sideskipene er 4,5 meter høg. Taket bæres av ti par søyler, og er utført i uhøvlet furupanel som er mørkbeiset. Dette utgjør en sterk kontrast til de kvite veggene og søylene. Belysningen, som er spesiallaget for kirka, faller rett ned. Hvelvet blir dempet på denne måten.
Lengden av kirkerommet er understreket ved de lave vinduene på langsiden. Det er ikke direkte skilt mellom koret og menigheten, men koret er hevet noe. Dette er markert med marmorkanter og under kortrappen er det også marmordekorasjoner.
Steinkjer kirke er inspirert av kirker i Italia: San Michele, San Frediano og San Martino.
Nonfigurativ altertavle
På kirkens fondvegg er det malt en fem meter høg alterdekorasjon av Jakob Weidemann. Maleriet er nonfigurativt og domineres av kraftige rødfarger. På hver side av alterbildet er det to smale vindussøyler med abstrakte glassmalerier, med blått som hovedfarge og innslag av rødt, gult og grønt. Laget av Jakob Weidemann.
Bronsekrusifikset, med en Kristusskikkelse på et fem meter høgt eikekors, er laget av Sivert Donali.
Due på døpefonten
Døpefonten er dekorert med en due i Ravennamosaikk utført av Inger Kvarving. Den stiliserte duen er et symbol for Den hellig ånd. Fargene er i gull og nyanser av grått og blått.
I hvert av sakristiene er det høye glassmalerier. Det i dåpssakristiet er tegnet av Ragnvald B. Andersen, mens bildet i prestesakristiet er laget av Borgar Haugli. Glassarbeidet er utført av Annar Millidahl. I prestesakristiet er det et eikekrusifiks av Sivert Donali. Han har også formet bronsedørhåndtakene på hoveddørene.
Marmordekorasjoner i midtgangen
Midtgangen - Via Sacra - er i rød teglstein med innlagte felt av fauskemarmor, utformet av arkitekt Olav S. Platou. Også dekorasjonene på kirkens utside – monogrammet til Olav 5., kristogrammet, kirkas våpen på nordre tårnfot, fire forgylte kors på kirkas tak og det forgylte kirkeskipet på toppen av kirketårnet - er laget av Olav S. Platou.
I store menighetssal henger et maleri av Henrik Sørensen, utlånt av Røde Kors som fikk bildet til Barnas Hus i Steinkjer under andre verdenskrig.
11 glassmalerier av Weidemann
Weidemann har laget skissen til 11 glassmalerier i kirkerommet. Annar Millidahl har overført disse til antikkglass i blyinnfatning. I kirkas sideskip, på hver side av hoveddøra, har østgavlen tre smale glassmalerier fra gulv til tak i de samme fargetonene som maleriene i koret. De fem glasmaleriene i skipets langvegg, to i sørveggen og tre i nordveggen, har alle forskjellige fargenyanser.
Foran i sideskipet, på høyre side, henger bildeteppet ”La de små barna komme til meg”, utformet av Kåre Jonsborg og vevd av Astri Oxaal.
Kilde: Steinkjerleksikonet, www.steinkjerleksikonet.no