Stein Ellinggard har sine siste dager som prest i Bakklandet og Lademoen menighet. Søndag 28. april kl. 11.00 er det avskjedsgudstjeneste under Barnas kirkesøndag i Lademoen kirke - Barnas Katedral.
– Jeg har jo forberedt med en god stund på at jeg skal slutte.Nå begynner det vel å gå litt mer opp for meg at det er litt vemodig også!, sier Ellinggard.
Et av livets kapitler lukker seg, et nytt åpnes.
Vi sitter i Johanneskapellet i Lademoen kirke. Han har på seg en grønn Barnas katedral-t-skjorte. Den bærer han med stolthet og glede. Med Barnas Katedral ønsker Bakklandet og Lademoen menighet å skape åpne rom hvor barn fritt kan bevege, tenke og undre seg. Kreativiteten utforskes gjennom ulike kulturelle aktiviteter. Barnas Katedral bygges av og med barna i samspill med voksne.
FRA ARBEIDERFAMILIE
Hva var det som fikk ham til å bli prest? Vi ruller tilbake til Senja der han vokste opp. Musikk har alltid vært en av hans hovedinteresser, og som 15-åring ble han med i tensing-bevegelsen på hjemstedet. Dette førte ham videre inn i Norges kristelige ungdomsforbund og Ynglingeforeningen.
– Her var det noen som spurte meg om ikke teologistudiet kunne være noe for meg. Det var en helt ny tanke for meg. Jeg kom fra en arbeiderfamilie der arbeid var det du fikk til med hendene. Kirka var fjernt fra meg i min barndom, men jeg hadde en bestemor som var veldig religiøs. Hun satte nok mer spor enn vi forstod, smiler han.
Han søkte og kom inn på ingeniørstudiet ved daværende NTH, men ble usikker på hva han skulle gjøre. Tanken på teologistudiet slapp ikke.
– Spranget var svært, men det var likevel noe som gjorde at jeg ikke avviste det. Jeg tenkte at jeg ikke var så akademisk av meg, men likte å jobbe med mennesker. Tanken på at jeg kunne være en prest til stede for andre, inspirerte meg, forteller han.
– Jeg tenkte at jeg kan begynne på studiet, men at jeg ikke må bli prest for det, legger han smilende til.
Han ble prest, og har aldri angret.
Gitaren har fulgt med Stein Ellinggard gjennom hele hans prestetjeneste. (Foto: Barnas Katredral)
– Det har vært utrolig rikt. Jeg har fått brukt hele meg, kreativiteten og musikken. Jeg har fått forkynne, og ikke minst møtt mange mennesker. Noe av det fineste med å være prest har vært å være til hjelp for mennesker når livet har vært vanskelig, forteller han.
OMSORGSBITEN
I løpet av seks år som prest i Forsvaret hadde han blant annet mange samtaler med ungdom som opplevde at livet var tøft. Som prest har han kommet nært på brå dødsfall som rammer en familie, og tragiske hendelser i et bygdesamfunn.
– Å være en god kirke når tragedien rammer er av stor betydning, peker han på.
Omsorgsbiten har vært en stor del av hans yrkesliv som prest.
– Jeg har virkelig ønsket å være til hjelp. Den biten har nok vært min styrke, sier Ellingaard.
Kirka har et rom der folk kan finne mening og trøst, peker han på.
– Kirkerommet tåler veldig mye. Det har rom for de store spørsmålene uavhengig om du tror mye eller mindre, for glede og sorg, sier han.
Han tror det blir mer og mer viktig at kirka formidler håp.
– Det er et stort ord, men du kan koke det ned til de små tingene i hverdagen, og at det er noe over oss som er større enn oss, det hellige som vi kan fornemme i kirkerommet, et rom du kan hvile i, sier Ellinggard.
Stein Ellinggard er glad for at Bakklandet og Lademoen menighet har valgt å gi barn muligheten til å utforske kirkerommet ut fra sitt perspektiv. (Foto: Barnas Katedral)
Han tror også at kirken kan gi en mening, at alt ikke er bare det som kan veies og måles, men noe som går dypere enn som så.
– Kanskje er det ikke sånn at vi har de klare svarene som før, men at kirken er et rom å undre seg i, viser han til.
Om han ikke ser for seg en vekkelse, så en dragning mot det religiøse i samfunnet.
– Jeg tror dette ligger dypt i oss mennesker, sier han.
VIKTIGE IMPULSER
Han bærer den grønne Barnas Katedral-t-skjorta med glede og stolthet.
– Mangfoldet er stort. Under kirkemiddagene her snakkes det like mye engelsk som norsk, peker han på.
Han ser også at folk fra andre deler av verden ofte har en annen og mer åpen relasjon til kirka.
– De impulsene er viktige for oss som kanskje er litt mer forsiktige av oss, smiler han.
Stein Ellinggard bor på Byåsen, men jobbet på Lademoen.
Han ser at arbeidet til Barnas Katedral åpner opp kirkerommet. Ved å la barna ta det i bruk med sitt perspektiv, la dem bruke kreativiteten sin i kirkerommet, skjer det noe både med dem og de rundt dem, ser han. Ellingaard er ikke i tvil om at dette vitaliserer kirken!
Å være med på arbeidet med å utvikle Barnas Katedral har gitt ham mye. Han og de andre i staben forstod tidlig at hvis de skulle få dette til, måtte de velge bort noe av det tradisjonelle. Det har de også gjort.
– Mitt ønske er at det hver søndag er en gudstjeneste på barnas og familienes premisser!
Med god hjelp av kunstnere og teaterfolk ser han at de er på et godt spor.
LIKER Å SNEKRE
Engasjementet er det ikke noe å si på, så hvorfor pensjonere han seg akkurat nå?
– Kona mi er blitt pensjonist. Jeg har lyst til å bruke mer tid sammen med henne og våre prosjekter. Akkurat nå er det å sette i stand hjemplassen henne på Møre, nært sjø og hav. Så ønsker jeg å skrive og snekre mer.
Hans egen tro har med årene blir både mer fargerik og romslig. Det som har stått fjellstøtt er å få frem hvordan Jesus møtte også mennesker.
At presterollen medførte seg status har han også kjent på, men ikke latt seg påvirke av.
– Jeg husker at da jeg var ung prestevikar på Senja, tok en eldre mann av seg hatten da han hilste på meg.
Han var i mange år prest i Skaun.
– Alle visste hvem jeg var før jeg kom. På innsettelsesdagen spilte musikkorpset opp. Klart at dette gjør noe med selvfølelsen.
Etter hvert som familien blant annet ble en del av både håndball- og fotballmiljøet i bygda, så folk mer og mer på dem som en av dem.
Stein Ellinggard liker å møte mennesker. Her serverer han kaffe i drop-in-bryllup i Bakke kirke.
Også i Skaun ble det sterke menneskemøter. Å gjøre noe godt for andre mennesker, er kirke for ham.
Å være prest innebærer også å være til stede når tragedier rammer. Da han var prest i Skaun døde flere ungdommer, i ulykker og selvmord. Han opplevde også at en av de ungdommen både han og kona, som var lærer, kjente godt ble drept av en annen ungdom de også kjente.
– Det ble en tung sak å bære, for hele bygda. Å forsøke å bygge noen broer når sånt skjer, er krevende. Men samtidig er dette noe av jobben til kirken, å være til stede for folk. Når folk får tillit til deg åpner det seg noen rom der du får lov til å være kirke, har Ellinggard erfart.
Å SENKE TERSKELEN
Han synes prestelivet har vært fantastisk rikt, og ikke minst i møte med de minste og ungdommene. I 2019 fikk han Olavstipendet for sitt arbeid med drop in-dåp. Å senke terskelen for å komme til kirken, har vært viktig for ham. Å bidra til at de kirkelige handlingene, som bryllup, dåp og konfirmasjon, ikke trenger å være knyttet opp mot økonomi og sosiale settinger.
– Det er ikke noe galt i høy bunadsfaktor, men det er ikke alle disse formene passer for. Derfor ønsket jeg å tenke litt nytt når det gjaldt dåp, åpne opp for å gjøre det på en måte som ikke krever så mye penger, sier Ellinggard.
De prøvde ut drop-in-dåp i Lademoen kirke, og det ble en suksess.
– At du kan døpe deg når som helst, om du er 70 år eller småbarnsfar, det synes jeg er flott. Å frigjøre kirkelige handlinger fra tradisjonelle strukturer, slik at det åpner opp for flere. Jeg tror drop-in-dåp har vært til velsignelse for mange. Jeg har så mange fine historier!
Den sterkeste er da en småbarnsfar ble døpt.
– Han hadde med seg hele familien. Barna og kona var med og så pappa knele ned for å bli døpt. Det var så fint!
Samtidig synes jeg det er tøft at spesielt menn tar slike valg. Han opplever at folk tar dåpen på dypeste alvor.
– Som prest har jeg de fineste samtalene med dem i forbindelse med dåpen. De tar seg tid til å være i kirka etter dåpshandlingen, foreller Ellinggard.
Stein Ellingaard synes det er viktig å fortsette å gjøre bibelfortellingene kjent for nye generasjoner. (Foto: Barna Katedral)
Når han selv skal ta avskjed søndag 28. april, skjer det på Barnas kirkesøndag og ikke på en tradisjonell høymesse.
– Det blir nok den korteste prekenen jeg har hatt på lang tid, smiler Stein Ellingaard. Men, det er greit, for det er på barna premisser! Det blir en helt spesiell gudstjeneste med avskjed for ham der barna og andre involverte i Barnas Katedral bidrar.
Til avskjeden søndag har han skrevet en sang som skal fremføres av Marit Bergendahl.
– En felles gudstjeneste vi gjør sammen. Det blir fint!
I Barnas Katedral.
Av Karina Lein, kommunikasjonsrådgiver, Nidaros domprosti