Offisielt er litt over 6000 døde av koronaviruset i Ecuador, uoffisielt er det nok langt flere. For folk flest er livet etter koronaviruset preget av restriksjoner og dårleg økonomi.
Mange arbeidsledige og døde
Marco Ledesma har fått merke krisen på lommeboka. Arbeidsplassen hans ble stengt i flere måneder, og ei tid ble lønna hans redusert med 25 prosent. Kona hans er arbeidsledig, så de må tenke nytt. «Vi sa opp leiligheten og flyttet til svigermor. Selv om vi greier oss godt, må vi spare», seier Marco.
Nå er han dagpendler, og gleder seg over at menigheten er i gang med gudstjenester på Zoom. Marco og Danny er blant dei heldige.
Koronaviruset har ført over 600 000 mennesker ut i arbeidsledighet de siste månedene. Gatesalget blomstrer. Sitron og mandarin blir solgt fra midtrabbatter, klesplagg og munnbind fra døråpningar.
Selv om det kan være utfordrende å vite akkurat hvor mange som har dødd av koronaviruset i Ecuador, har det det siste året blitt registrert 28 000 flere dødsfall enn året før.
Digital undervisning fra Tamboskolen
Rektor på skolen i Tambo, Martin Romero, er klar for skolestart. Undervisningen skal skje over internett. «Vi har investert i framviserutstyr og satser på å bruke klasserommene som «studio» for undervisningen», forteller Romero. «Flere av elevene mangler utstyr. Andre følger undervisningen via smarttelefon, og mobildata. Det fungerer halvveis. Mye er basert på selvstudium og oppgavelevering. For de minste blir det tøft», sier han før han lanserer idéen: «Kanskje kan enkelte få lov til å følge undervisningen på skolen med ansiktsmasker og god avstand?». Da må skolen få autorisasjon.
«Vi tenker å jobbe sammen med foreldrene til de yngste, og følge opp med hjemmebesøk. Men hvordan får vi vist omsorg til migrasjonsbarna? Og hvordan kan skolepresten jobbe?» Hele lærerstaben har fått reduksjon i lønna. De håper selvsagt at det bare blir kortvarig.
Husfellesskap og digitale samlinger
Kirkene prøver å være kreative. Planlagte kurs blir gjennomført via Zoom eller Facebook. Liturgi for gudstenester blir delt ut til husfellesskap. Barnegruppene legger ut tegninger av den Gode hyrde fra samlinga den har over internett. Og familiene inviterer slektinger. Nye blir kristne! Lederne prøver også å holde kontakt over telefonen for trøst og oppmuntring.
Kirken bidrar med utdeling av matvarer. Med to fullastede pickuper reiste de først til en landsby (Shushilcon) med mat til 140 familiar. Deretter en ny runde fra hus til hus i Cañar.
Det er mange som strever. Nå starter andre etappe i lutherske menigheter over hele landet. Rundt 400 familier er blitt velsignet med mat på bordet. «Gud har vært trofast. Vi har ikke manglet brød», takker Marta frå Quito. Og Joselyn stemmer i:
«Da matposene kom på døra, hadde vi bare et par gulrøtter og en løk igjen. Men vi har klart oss!»
Menigheten deler bønneemner på slutten av gudstjenestna. Flere kan fortelle om dødsfall i familien, om familier som er smitta og redselen for å bevege seg i gatene. Med gråt i stemma fortel ei mor om dårleg råd og lite håp om å skaffe seg arbeid.
Felipe er ein av dei som har mista eit familiemedlem. Onkelen Gabriel Pichazaca døde i starten av august. Sjølv var han blind som følge av diabetes. Tapet av ein markant leiar i kichwakyrkja er stort. Gabriel jobba fleire år som evangelist i Radio la Voz de Ingapirca. Deretter var han pastor og er ein av grunnleggarane av skulen i Tambo. Dei siste åra har han frivillig produsert radioprogram.
«Fest blikket på Kristus!» skrev en nylig avdød kirkeleder i en kommentar om smittefaren like før han døde. Det er et godt råd, også for å kunne takle denne nye normalen.
Fra Nomisjons informasjonsblad "Ferskvare" nr 3/2020