På flere områder har brudeparet mulighet til å velge. Derfor bør prest, kantor og brudepar starte planleggingen av kirkebryllupet i god tid. Men husk at det går også an å la prest og kantor velge, hvis man synes alle valgmulighetene blir litt overveldende. Skriv gjerne ut liturgien og marker hvilke valg dere gjør. Valgmulighetene kan gjerne oppsummeres i disse punktene:
Skriftlesninger
Det listes opp en rekke forslag til bibeltekster i ordningen for vigsel. I praksis står hele Bibelen til disposisjon for å finne tekster som passer for det bryllup det gjelder. Hva skal leses? Er det tema som betyr noe spesielt for brudeparet? Er det noe brudeparet vil legge spesiell vekt på? Medlemmer av bryllupsfølget kan gjerne bidra i skriftlesningen. Skal bror eller søster lese? Mor eller far? Forloverne? Venner? Andre i familien? Eller vil brudeparet helst at presten skal lese?
Ekteskapsløftene
Ekteskapsløftene kan inngås på to måter. Første valgmulighet har to spørsmål til hver av brudefolkene. Det er den tradisjonelle varianten som de fleste velger. Andre valgmulighet er at brudefolkene selv fremsier ekteskapsløftene. Det skjer ved at brudgom/brud gjentar etter presten: Jeg tar deg (navnet) til min ektefelle. Jeg vil elske og ære deg, og bli trofast hos deg i gode og onde dager inntil døden skiller oss. Hva ønsker brudeparet?
Overrekkelse av ringer
Det er mulig å ta på ringene under seremonien. Men det er ikke obligatorisk med ringer. Det er to måter å gjøre det på. Om en ønsker det, kan brudgom og brud ledsage overrekkelsen av ringene ved selv å framsi følgende etter presten: NN, jeg gir deg denne ring som et tegn på mitt løfte om kjærlighet og troskap. Den andre måten er å bare sette dem på hverandres ringfinger uten at man sier noe. Hva ønsker brudeparet?
Forbønn for brudeparet
Brudeparet kommer fram til alterringen og kneler under forbønnen. En kan velge mellom to ulike forbønner. Dessuten kan det tilføyes en fritt formulert bønn som f. eks. brudeparet selv har skrevet eller ønsker. Her kan de gi uttrykk for sine håp og tanker om livet som ligger foran dem. Det gis også mulighet til lystenning under forbønnen. Hvem skal foreta den? Søsken? Foreldre? Forloverne? Venner? Og hvordan skal lystenningen skje? Hvis en vil, kan det synges en bønnesalme mens brudeparet kneler på alterringen. Hva ønsker brudeparet?
Musikk og andre kulturinnslag
Vanligvis spilles det minst to musikkstykker i et bryllup. Ett ved prosesjonen inn og ett ved utmarsjen. Her er det bokstavelig talt tusenvis av musikkstykker å velge mellom. Mange velger likevel en tradisjonell bryllupsmarsj, siden dette gir den beste stemningen for dem. Det er selvfølgelig helt i orden. Den beste løsningen her er å snakke direkte med den aktuelle organisten slik at man kan finne gode musikkstykker sammen.
Deltakerne i bryllupsfølget og andre kan medvirke med musikk, høytlesning eller andre kulturelle innslag. Her gis mulighet for kreativitet og deltakelse for å gjøre seremonien enda mer personlig. Det kan her f. eks. åpnes for elementer som understreker brudeparets etniske bakgrunn. Der den ene part har en annen kirkelig tilhørighet enn Den norske kirke, kan det her åpnes for deltakelse fra vedkommende kirkesamfunn.
Organisten har ansvar for å godkjenne musikken som skal brukes ved vigselen. Hvis brudeparet har spesielle ønsker er det lurt å ta kontakt i god tid med organisten. Dette gjelder både for godkjenning av musikkinnslag og tidspunkt for øving. Vær oppmerksom på at det om sommeren brukes en del vikarer for den faste organisten. Det betyr gjerne at man må være ute i ekstra god tid, slik at vikarorganisten rekker å øve på musikken. Alle sang- og musikkinnslag skal fremføres live, ikke avspilles fra CD eller liknende. Fra kirkens side stiller vi med prest, organist, kirketjener og selve kirkerommet. Hvis brudeparet ønsker andre sang- og musikkinnslag, må dette bestilles (og betales) av brudeparet selv.
Enkeltelementer i seremonien - som musikk, opplesning og andre innslag - skal altså utformes i samsvar med at et kirkebryllup er en kirkelig handling av gudstjenestelig karakter. Men det er åpning for kreativitet, der brudeparet kan få gi seremonien sitt personlige preg. Hva ønsker brudeparet?
Bryllupsmesse
Den romersk-katolske kirke feirer alltid et kirkebryllup som en messe, dvs. at det inngår nattverd i kirkebryllupet. Nå er det også blitt mulig i Den norske kirke. Ønsker brudeparet en bryllupsmesse?
Prosesjonene
Skal brudeparet gå inn sammen eller skal bruden og hennes far gå sammen? Skal det være brudepiker og brudesvenner i prosesjonen? Det er også anledning til å ha en større prosesjon med forlovere og prest. Det er bare to personer som er egentlige juridiske forlovere, men det er altså anledning til å ha med flere "forlovere" i prosesjonen.
Før utgangsprosesjonen går presten ut av alterringen og gratulerer brudeparet. Brudeparet går først i utgangsprosesjonen, deretter brudepiker og svenner, så forlovere og foreldre og til slutt resten av gjestene.
Det er vanlig at vi har en øvelse i forkant, slik at brudepar, forlovere og andre som skal delta i prosesjonen blir trygge på hva de skal gjøre.
Salmene
Hvilke salmer/allsanger ønsker brudeparet skal synges? Man kan velge fra hele salmeboka og kanskje fra andre sangbøker også. Men de må passe til et kirkelig bryllup. Vanligvis synger vi tre salmer/allsanger.
Kirkeprogram eller salmebok?
Mange brudepar velger å lage et kirkeprogram som deles ut ved inngangen. I det programmet skrives tekstene på salmene og gjerne hva som foregår i kirken og hvem som medvirker. Hvis det lages et slikt program, så er det fint å finne noen av selskapet som kan dele dem ut ved inngangen. Hvis det ikke lages et slikt program, kan vi bruke salmebøker. Ideer til slikt program kan du få ved å google "church wedding agenda" eller liknende.
Pynting av kirken
Av og til er det flere vigsler i samme kirke samme dag. På menighetskontoret kan man få oppgitt hvem andre som skal ha bryllup, slik at man kan ta kontakt og snakke om pyntingen. Avtale om tidspunkt for pynting gjøres med den kirketjeneren som er på arbeid den aktuelle dagen.