Konfirmasjonsleir
– Det var fint å lære at man kan være helt seg selv, selv om man er kristen. Og at det slett ikke bare handler om å følge regler for hva man kan og ikke kan gjøre, sier ungdommene.
Høye hyl og mye latter er ikke til å unngå når man lar seg falle baklengs ned fra en benk, og bare må stole på at kameratene dine tar imot. 46 av de omtrent 37.000 ungdommene som skal konfirmere seg i år, er på konfirmasjonsleir.
Konfirmantene er delt inn i grupper som ledes av ungdommer som selv var konfirmanter for ett eller to år siden.
Vil gi opplevelsen videre
– Jeg liker å ta på meg leder- og tillitsverv, for eksempel på skolen. Så da jeg fikk sjansen til å være konfirmantleder, var det klart jeg sa ja. Det er morsomt og givende, og det gjør seg på CV-en, sier Håvard.
– Mange av vennene mine lurer på hvorfor jeg gidder å bruke vinterferieuka her oppe, forteller Ada, og forklarer hvorfor hun er med.
– Jeg hadde en så bra opplevelse da jeg var på konfirmantleir i fjor, at jeg hadde lyst til å hjelpe til med å gi den samme opplevelsen til andre - og å få kjenne på den en gang til selv også.
Alle fire er enig om at konfirmantleir er en opplagt grunn til å velge kirkelig konfirmasjon.
– Vi ble på en måte tvunget til å være sammen med folk vi ikke omgås til vanlig, forteller Henrik.
– Men vi hadde det morsomt sammen, og jeg fikk mange nye venner, som jeg fremdeles møter stadig vekk.
TRO: Noe av det fineste man lærer i konfirmasjonstiden, er at det er så mange måter å tro på at vi kan fortsette å være akkurat den vi er, selv om vi er kristne. (Foto: Illustrasjonsfoto: Bo Mathisen)
Lærer mye
– Det er vel ikke nødvendigvis sånn at du blir konfirmert og boooom! så er du kjempekristen. Men du lærer mye om ting du ikke har tenkt på før, og mye om ting du har tenkt på før, sier Ada.
– Det man lærer i forbindelse med kirkelig konfirmasjon er jo mye av det samme man lærer om i humanetisk konfirmasjon, men du får med de kristne verdiene, bibelhistorie og slikt i tillegg, mener Håvard. - Når du konfirmerer deg i kirka får du noe mer, noe ekstra.
Forme sin egen tro
Noe av det som overrasket dem mest i løpet av konfirmasjonstiden, var å oppdage at det gikk an å være kristen, og fremdeles være akkurat samme person som de alltid hadde vært.
– Jeg lærte at kristendommen ikke er så streng. Det er ikke bare en masse regler, og ting man må gjøre, som å gå i kirka hver søndag, å be før man legger seg, eller kle seg skikkelig og ordentlig hele tiden, sier Helene.
– I konfirmasjonstida snakket vi mye om at alle selv kan forme hvordan man vil være kristen, forteller Ada.
– Troen er mellom deg og Gud, og du kan tro på alle mulige måter.
Oppmerksomhet føles godt
– Er det lov å si gavene? spør Ada når vi skal drodle fram flere gode grunner til å konfirmere seg. Og det synes alle rundt bordet må være lov.
– Ja, for jeg fikk så mange personlige gaver. Fine opplevelser, for eksempel. En av tantene mine tok med meg og kusina mi på en reise. Og dette gjorde oss til venninner, sier Ada, og viser fram et armbånd hvor det er inngravert «Because I love you» og navnet hennes og konfirmasjonsdatoen.
– Jeg synes gavene viste at folk tenkte mye på meg, og det gjorde meg så glad!
Henrik synes at også oppmerksomheten man får som konfirmant, er verdifull.
– Man får høre fine ting om seg selv, ting man vanligvis ikke sier til hverandre. Da skjønner du at du betyr mye for mange personer, kanskje til og med folk du ikke hadde tenkt at du var så viktig for. Det opplever man ikke så ofte ellers.