Men man starter ikke bare å male ikoner uten å få en skikkelig innføring i teknikken. Hun har derfor hatt to opphold på Valamo kloster i Karelen i Finland. Det er et russiskortodoks munkekloster, hvor de også underviser i ikonmaling. Både munker, ikonmalere og konservatorer var hennes lærere, og i tillegg til malerteknikken måtte hun lære teori og forståelse av den ortodokse tro.
Det å fremstille et ikon er en omstendig og svært tidkrevende prosess. Underlaget er en treplate, eller en møbelplate, som hun bruker. Så legges det på opp til 18 lag med krittblanding, og for hvert lag må det tørke. Dette forarbeidet tar gjerne flere dager. Så pusses overflaten med fint sandpapir før motivet skisseres på.
Gullet legges på som bladgull eller flytende gullmaling, før motivet males.
Selve malingen utføres i en teknikk som heter eggtempera. Eggeplomme, eddik og vann blandes med fargepigment i pulverform. Fargepulveret er i dag kjemisk fremstilt, men tidligere brukte de materiale fra naturen - som jord, planter og dyr.
Motivene i et ikon er bestemt ut i fra skriften og kirkelig tradisjon. De hentes gjerne fra gamle ikoner, egne fortolkninger kan ikke brukes fritt. Men som en musiker setter sitt preg på et musikkstykke, setter ikonmalere sitt preg på ikonene. Notene eller motivet er fastsatt, men betoningen er deres egen.
Ikonene viser personer frontalt - de har blikkkontakt med oss. De er ikke anatomisk korrekte, de er lange og tynne, de har store øyne, smal nese og liten munn. Dette for å vise at de tilhører en annen dimensjon og er hevet over de jordiske lover.
Ikonene har også noe vi kaller omvendt perspektiv. Dvs at det som er lengst unna virker større enn det som er nærmest. Dette for å vise at det er den som er avbildet som betrakter deg.
I vårt nærområde omgir vi oss også med ikoner. I Nidarosdomen henger ikonet “Mandylion”. Olavsdagene har sitt eget ikon, og nonneklosteret på Tautra har også et ikon ved alteret. De kjøpte også et ikon av Harsjøen i fjor. Flere og flere anskaffer seg ikoner - ikke bare av religiøse grunner - men også fordi de berører noe.
Et ikon er som et vindu mot himmelen. Det har en form og skjønnhet som innbyr til ro og ettertanke og appellerer til det åndelige.
Ikoner er ikke bare vakre å se på, de kan også være både til glede og til trøst.