-Hva gjorde at du ble kirkeverge?
-Jeg har jo jobbet med mye forskjellig: Skogmuseet i Elverum, regnskapskontor, drevet veterinærklinikk, Mjøsmuseet på Gjøvik og et byggefirma i Våler. På et punkt ville jeg formalisere kompetansen knyttet til det jeg hadde jobbet med og trivdes med, slik at jeg tok utdanning innen ledelse og økonomi på Rena.
-Da var jeg vel 40 så da tenkte jeg at det var riktig tidspunkt å begynne å studere.
-Etter at den siste jobben forsvant fordi firmaet opphørte, tenkte jeg: "Ok, hva er det jeg skal finne på nå?" Det var utlyst stilling som kirkeverge i Elverum, og når jeg så på alt hva jeg trivdes med i jobbene jeg hadde hatt og hvilke oppgaver en kirkeverge har, tenkte jeg at her er den perfekte jobben. Det ble ikke kirkeverge i Elverum, men i Trysil.
-Jeg følte at jeg hadde det som trengtes gjennom erfaringene fra tidligere: kontakt med mennesker, organisering, tilrettelegging, bemanning, arrangement, møte mennesker i utfordrende situasjoner, økonomi, regnskap, bygg, park.
-Jobben er utrolig variert og utfordrende, og egentlig skal man jo være spesialist på alle områdene. I en større organisasjon hadde det vært avdelingsledere som hadde tatt seg av de jobbene, men i en mindre organisasjon som i Trysil, ligger mer på kirkevergen.
-Du var veldig bevisst i å velge kirkevergestillingen?
-Det var jeg. Selv om jeg ikke har hatt noen tillitsverv eller menighetsrådsarbeid, så har jo kirka vært en del av livet mitt, både i barndommen og også som voksen. Mamma satt med meg på kvelden og ba med meg før jeg sovnet. Etter at jeg flyttet til Norge, så ble jeg tidlig kjent med noen prester som også ble gode venner, så jeg har hatt kontakten med kirka hele livet.
-Hvilket forhold har du til kirka i dag?
-Det ene er at jeg syns det er et fantastisk sted å kunne bidra. Kirkevergen er ikke den som har den nærmeste kontakten med de som trenger oss, men jeg kjenner det godt å kunne være en del av det å skape "hellige rom for alminnelige liv", som er Hamar bispedømme sitt mål og visjon og også det vi ønsker å være i kirken her i Trysil. Det syns jeg er fint å kunne være del av.
-Personlig så vil jeg jo si at troen har blitt styrket de siste to årene. Mer et bevisst valg enn noe man på en måte har vokst inn i. De siste to årene har vært to tøffe år, og hvor jeg uten tvil har fått styrke og støtte og hjelp når jeg har hatt det som vanskeligst.
-Styrke og støtte i form av tro, eller i møte med kirka og kirkas folk?
-Både og. I forhold til tro, hvor jeg hadde noen å henvende meg til hver dag når det var vanskelig, men absolutt også i støtten jeg har fått både fra sognepresten her og også i den forrige fellesrådslederen, som har vært en veldig god støtte for meg.
-Dette handler om noe mange opplever, nemlig sorgen ved at et ekteskap avsluttes?
-Jeg har tenkt mye på det. Jeg kommer ikke på hva det heter på norsk, men på tysk heter det "Der heilige Bund der Ehe" (det hellige ekteskapets bånd, red. anm.).
-Jeg har tro på det. Det å stå foran en prest i kirken og inngå ekteskapsløftet, og love "å elske hverandre i gode og i onde dager", føler jeg er en forpliktelse. Etter over 30 års ekteskap å erkjenne at nå går det ikke mer, har vært utrolig tøft. Det har vært vanskelig å takle at uansett hvor mye jeg har prøvd, så måtte jeg gi tapt til slutt, ikke minst overfor løftet jeg gav i kirka.
-At det har påvirket deg som menneske er jo helt åpenbart, men hvordan har det virket inn på rollen som kirkeverge?
-Det er jo to ting. Perioden de ansatte på kirkekontoret stod uten en leder fordi jeg var sykemeldt har jo vært en utfordring for de ansatte. På den andre siden har jeg har blitt enda mer bevisst på hvem jeg er og hva som er viktig for meg.
-Jeg har nok ikke forandret min lederstil, fordi jeg har alltid vært opptatt av myndiggjorte arbeidstakere som skal ha min støtte og at jeg står bak dem. Jeg vil at de selv kan bestemme hvordan de vil ha det innenfor de rammene som gjelder.
-Alle vil en eller annen gang i sitt liv komme i en situasjon hvor de trenger hjelp, og det er viktig å kunne bidra med den hjelpen. Jeg har kjent på hvor viktig det har vært at det faktisk har vært noen der som har kommet til meg og har sagt "jeg er her for deg", når jeg har trengt det. Jeg har også kjent på hvor lett det er å trekke seg unna når man har det vanskelig. Men andre kan ikke nødvendigvis vite hvordan du har det hvis du ikke sjøl sier at nå trenger jeg hjelp.
-Ser du lettere når andre trenger hjelp?
Jeg prøver å oppfordre andre til at om det er noe, så kom til meg. For du ser ikke nødvendigvis at ting ikke er greit. Og jeg har hatt en lang periode der jeg tror at andre ikke ville ha fått det med seg, om jeg ikke hadde gått ut og sagt hvordan jeg hadde det. Man er helt avhengig av å åpne opp litt, så er det mange som vil hjelpe til. Og det tenker jeg er noe som jeg vil gjøre videre.
-Du nevnte at du kom til Norge. Det betyr at du ikke er norsk i utgangspunktet. Har det noen påvirkning? Oppvekst, kultur, ser du Norge og nordmenn utenfra?
-Jeg føler meg mye mer norsk enn tysk, men jeg er ikke norsk. Røttene er der. Det har nok preget meg dette å komme til et annet land. Nå var jeg heldig - jeg kom jo ikke alene. Men som utlending og ikke kunne språket føler du deg likevel alene. Det tok lang tid før jeg virkelig følte at jeg "landet". Det var jo selvfølgelig mye på grunn av at jeg både var i jobb, og lærte språket, men også det at jeg fikk min første hund og ble en del av miljøet med hundeholdet. Dra på kurs, møte folk med samme interesse osv.
-Det å ha jobb og lære språket går ofte hånd i hånd, men det var ikke der du følte du landet og fikk det sosiale nettverket? Det var utenfor jobb?
-Det var utenfor, ja. Det var der jeg følte jeg landet. Det å kunne gjøre ting jeg følte var viktig for meg allerede fra jeg var ganske ung: Det å ha dyr rundt meg.
-Hva betyr den tyske bakgrunnen? Eller bare det å ikke være norsk? Hva betyr det i jobben som kirkeverge?
-Jeg har nok tatt med meg en del av det som tyskere er kjent for: ryddighet og ordentlighet. Det har også vært oppveksten min, med foreldre og besteforeldre som har vært veldig ordentlige. Men å kjenne at du ikke er født her, at det ikke er det du stammer fra, tar jeg nok med meg i jobben. Inkludering tenker jeg at er noe som kirka har en viktig rolle i. Det å se at det er noen som kanskje trenger noe mer.
-Du nevnte hund? Vi må snakke litt om hund og katt.
-Jeg har alltid ønsket meg hund. Vi bodde i blokk i Tyskland så det var ikke mulighet å holde hund der. Så, første februar 1993 flyttet den første hunden min inn i huset mitt. Jeg husker fortsatt datoen. Og siden den gang har hund vært en stor del av og et ankerfeste i livet mitt. Dyr har vært viktig for meg helt siden barndommen.
-Du driver oppdrett?
-Jeg driver oppdrett av både hunderasen Hovawart og Sibirkatt.
-Jeg har to hunder og tre katter hjemme, og noen ute hos fôrvert. Ellers har jeg blitt glad i hagearbeid de senere årene. Og så liker jeg å strikke på vinteren. Jeg understreker at jeg liker å strikke, har ikke sagt at jeg er god til å strikke.
-Du har vært i jobben i seks og et halvt år, så jeg går utfra at du trives, men hvordan har kirkekontoret utviklet seg i de årene, og hva mener du er det viktigste videre fremover?
-I de siste årene har kirken forandret seg i hvordan den blir brukt. Ønsket om individuell tilpasning og personlig preg på livsritene har utviklet seg de seneste årene. For eksempel har det blitt flere egne dåpsgudstjenester. Vi har også tatt mer i bruk digitalisering utfra kirkens ønske om å "være kirke på nett", for eksempel slik vi forsøker med blant annet nyhetsbrev på epost.
-Men jeg synes også det har vært en fin utvikling med en mye tettere og bedre dialog inn mot kommunen. Vi har større forståelse for hva kommunen trenger av innsikt og informasjon fra oss, blant annet i budsjettarbeidet. Det blir jo stadig trangere med ressurser, men vi har jo klart å vise fram hva vi trenger, så det synes jeg har vært positivt.
-Min egen fremtid er knyttet til at så lenge jeg kan bidra med noe, så lenge jeg føler at det jeg gjør her er meningsfylt og bidrar til at kirka i Trysil er det vi ønsker å oppnå.
-Hvordan ser du at kirka i Trysil, kirkekontoret - eller kirka generelt vil utvikle seg sett fra en kirkeverges side? Hvis biskopen skulle komme til å lese dette, hva vil du at han skal ta med seg?
-Jeg synes han skal ta med seg at det er vanskeligere å rekruttere nye folk. Og at vi er nødt til å gå nye veier. Vi har vært utrolig heldige med de prestene vi har nå, som jeg mener vi må ta vare på på en god måte.
-Det var kirkevalg i fjor og jeg føler vi har fått et godt samarbeid med menighetsrådene. Det er jo sterk tilhørighet og engasjement i de enkelte menighetsrådene, men jeg føler nå at det er en forståelse av at kirka i Trysil er mer enn "min menighet". Og det er givende å ha så gode personer med på laget som vi har. Vi har en god og engasjert stab på kontoret. Og det er gøy å kunne legge til rette for en god hverdag for dem.
-Uten at vi har brukt begrepet direkte, har vi snakket endel om mental helse. Er det noe du vil legge til avslutningsvis, Marion?
-Det er hjelp å få der ute, man må bare ta i mot. Jeg har vært lenge borte fra jobb, det er kjent at jeg har vært borte fra jobb, og jeg har ikke noe problem med å være ærlig på at det har vært tøft. Men jeg har fått god hjelp både profesjonelt og fra familien. Jeg har det bra nå og har møtt en omsorgsfull mann som tar vare på meg.
