Jesus skal snart tas ned fra korset og legges i graven. Og kvinnene ved korset skal snart kikke inn i gravens mørke og tomhet, fylt av sorg, omsorg og kjærlighet. Men hvor er Gud i alt dette meningsløse? Finnes det håp?
Jesus ba i Getsemane-hagen, før han ble tatt til fange og korsfestet: «La viljen din skje.»
Vi feirer ikke påske fordi Jesus døde på korset. Vi feirer påske fordi fortsettelse følger.
Bønnen i Getsemane er som et ekko fra Fadervår: «La viljen din skje på jorden, slik som i himmelen». Det er ikke en bekreftelse på at alt som skjer på jorden er Guds plan. Det er en bønn om at Guds himmelske vilje skal skje, i alt som møter oss på jorden. Også i møte med lidelse og død. At noe skal nyskapes.
Kan det finnes en god Gud, når det er så mye ondskap i verden? Det spørsmålet står fortsatt uløst, men det står ikke ubesvart. Gud er skjult for oss, men Jesus er synlig. Kristus på korset forteller oss noe om Gud. Vi ser Guds kjærlighet spikret på et kors. Vi ser Guds nærvær i den lidende. Og vi kan gjenkjenne verdens nød og menneskers lidelse i Jesu død. Også fortvilelsen, ensomheten, gudsforlattheten, ropet og tausheten. Vi gjenkjenner døden og dødskreftene.
Men vi gjenkjenner mer. Vi gjenkjenner i den korsfestede Jesus også evangeliet om himmelens og jordens skaper. Han som gir livet sitt for vennene sine. Som byr oss å elske vår neste. Som leger syke og reiser opp den som faller. Som omfavner mennesker som er utenfor, og forkynner nåde og barmhjertighet i ord og handling. Han viser oss en kjærlighet som er sterkere enn døden. Etter langfredags sorg og mørke kommer påskemorgen med lys og glede. Det skjer, og livet skapes på ny. Fortsettelse følger.
Gud er nær, og kjærligheten er sterkere enn døden. Det tomme korset minner oss om døden, men først og sist er det tegnet på den oppstandne Kristus. Livet seirer. Guds nærvær og kjærligheten finnes i verden.
God påske!
Ole Kristian Bonden
Hamar biskop