18.september er det på dagen 150 år siden kirken ble innviet i 1872.
Vi feirer med gudstjeneste for små og store kl. 11.00. Alle barna som kommer vil få en gave. Skolestarterne får sin egen kirkebok og vi presenterer årets konfirmanter.
Etter gudstjenesten blir det bursdagsfest med pølser og bursdagskake, historiefortelling og musikkinnslag
Velkommen!
Ljørdalssangen
Ljørdalssangen ble skrevet til innvielsen av Ljørdalen kirke i 1872. Den gir oss et levende bilde av bygginga av, ikke bare kirka, men et helt samfunn. Å slippe å frakte de døde helt til Bygda var et stort framskritt. Og vi forstår at folket var stolte av kirka si.
Et gammelt ordsprog siger: «Lørdalen han er trøtt
og lat og træg og doven og ørkesløs opfødt».
Det rygte har han båret, ja like indtil nu.
Men kom og se hans virken og se hans gjerning, du!
Her ser du store sletter bevokst med frodig gres.
Ved flid er de tildannet og skog og tykkest kjærr.
Her ser du mange gårde frembragt av bare én.
Her ser du ung og gammel at møte dig som ven.
For tyve år tilbake vi kunde ikke her
få våre lik til graven og jorde dem så nær,
men lange veie frakted’ dem over fjell og fjær.
Den døde måtte slepes på lange granetrær.
Men se, nu er vi glade. Vi gruer ei som før
for så unødig plage når nogen av oss dør.
Thi nu er jorden viet, en plet ved Løra elv,
og stedet er indhegnet, og det vi gjorde selv.
En kirke har vi bygget til gudstjenst og for pragt.
Vi tre og tyve stokke har på hinanden lagt.
Og høie bjelkespidse her peker op mot sky.
Når vi til andagt samles, da finde vi her ly.
Se denne hanefigur som svinger der på spir!
Til hvilken kant den vendes, dit bringes og vor pris.
Og under den tre klokker, der klinge skal i takt,
i dalen skal de toner utbrede hellig agt.
Og vil du mere skue hvad gavnligt er og godt,
vi til småbarnas skole ordentlig hus har fått.
Just der skal barnet lære den første gode grund
der længer frem i tiden skal gavne fort samfund.
Men ett vi må beklage: vi lite penger har,
og korn det kan ei avles, det ofte kulden tar.
Men kjøpe, eller borge og give stor prosent?
Vor pung slikt ei vil tåle, - og dette er nok slemt.
Det mel vi nødes skaffe er malet utav rått,
det ofte er i klumper og smaker duktigt trått.
Men sådant bør ei lastes. Godt, at vi noget fikk.
Lett kunde det sig hende at posen tom hjem gikk.
På hus og kjøkken lastes, på simpel klædedragt,
på schweisisk vi ei yster, på fransk er ei vor frakk.
Naturen oss forbyder å følge motens tur.
Vi må oss lade nøie med vore lave bur.
Men ett som er det verste: vi drikker kaffe flott.
Som oftest er den dårlig, består av sort og grått.
Den lig og helse skapper, gjør brystet tungt og kveft,
vi dog for pundet ofte utgav en ort og seks.
Vor bygdevei er dårlig, derom er meget talt.
Vi hver vor vei vil gange, det haver andre sagt.
Tro meg, og vi skal gjette vi sagde ikke nei
om også her kommunen anlagde kjærrevei.
Vi da så kjekt som andre kan kjøre der i trav,
på vei som før er banet, hvoortil vi penge gav.
Til bygda vi skal ile i følge og i rad.
Lørdølen skulle vise at han vil følges ad.
Det villig skal indrømmes at allting ei er godt.
Men ett vi vil dog sige: Lørdølen har ei stått
og skuet blott på andre. Han nu i denne tid
sig roser av å vandre fremad i kunst ogflid.