Med reformasjonen i Danmark-Norge i 1537 ble det forbudt å gå pilegrim i vår protestantiske kirke. Dyrkingen av helgener ble forbudt, og skrinene med levninger av de norske skytshelgenene St.Olav, St.Sunniva og St.Halvard ble fjernet fra kirkene.
Valfart fortsatte i noen grad som folkelig praksis, og pilegrimsmotivet har vært til stede i salmer og litteratur som et bilde på livet som en vandring mot himmelen.
Ordet «pilegrim» kommer av det latinske «peregrinus» og betyr «fremmed». Å bryte opp fra det kjente innebærer å gå til ukjente steder og ukjente situasjoner. Drivkraften for pilegrimsvandringen er ikke først og fremst å nå målet, men å være i bevegelse, bryte opp fra hverdagen, konsentrasjon om det indre livet og fellesskapet med de andre på veien.
I middelalderen ble det sagt at pilegrimene hadde mistet minst en fordom når de kom hjem fra pilegrimsferd, og at de hadde fått minst en ny tanke eller idé. Noe hadde skjedd underveis.
De siste tiårene har tradisjonen med pilegrimsvandringer blitt løftet fram og modernisert, også i de protestantiske kirkene. Pilegrimsveiene til Nidaros har blitt ryddet og merket med pilegrimskorset som er satt sammen av Olavskorset og en valknute. Østerdalsleden går mellom Vadstena i Sverige og Nidarosdomen i Trondheim. Den kommer inn i Norge i Lutnes og går gjennom Trysil og videre inn i Rendalen.
«Herre, vis meg din vei og gjør meg villig til å gå den.»
Mange pilegrimer ber denne bønnen som vi har fått fra Den hellige Birgitta av Vadstena mens de vandrer. Både før og nå hadde pilegrimene ulike motiv for sin vandring: Noen vandret for å gjøre bot, noen for å be om hjelp for seg selv og andre, noen for å finne seg selv eller søke Gud. Å vandre på pilegrimsleden, sånn som vi kan her i Trysil, er en fin påminnelse om at det er godt for oss mennesker å bare være i naturen og stillheten. Det gir rom for å bearbeide inntrykk og følge den veien som så mange har gått før oss.
«Herre, vis meg din vei og gjør meg villig til å gå den.»
Ved grendehuset Oddheim i Lutnes står Trysil kommunes pilegrimsstein som viser at det er 379 km til Nidaros. Foto: Pilegrimsleden.no
Den mosegrodde stolpen markerer leden langs Trysilelva rett «Norda Mørs» - mellom Innbygda og Jordet, og malte steiner markerer pilegrimsleden over Eltdalsfjella.
- Kristine Aksøy, sogneprest