Det er adventstid. Adventstiden er rik på tradisjoner. Her i Bergen pyntes Strandgaten med de samme lysene og stjernene hvert år, Torgalmenningen er omkranset av juletrær og Frelsesarmeens gryte kommer forhåpentligvis på plass i år også. Selv om mye er annerledes i år på grunn av Korona er mye fortsatt ved det samme. På skoler og i barnehager tennes det lys og pyntes. Og hjemme har vi kanskje hentet frem den samme adventsstaken som vi hadde i fjor. Tradisjoner er bra, de skaper trygge rammer som holder oss fast i en omskiftelig verden.
Adventstiden er fremfor alt håpets tid, håpet om lyset som skinner i mørket. Og troen på at Gud steg ned til jorden i det lille Jesusbarnet en julenatt for lenge siden, at Jesus kom og at han kommer til oss i hvert av livets øyeblikk, og at han en gang skal komme igjen. Adventus Domini- Herrens ankomst, i fortid, nåtid og fremtid.
Tekstene til 2. søndag i advent handler mest om det tredje aspektet ved adventstiden; at Jesus en gang skal komme igjen. Midt i denne tiden som er så full av tradisjoner og gjentakelser leser vi tekster om forandring, glede og forventning.
Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. 28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» 29 Han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle andre trær! 30 Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. 31 Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Luk 21,27-31
For mange av jordens lidende er troen på Jesu gjenkomst deres glede og håp, for andre er tanken på Jesu gjenkomst angstfylt. For deg som kjenner mest på det siste: Husk at det er den samme barmhjertige Jesus, han vi allerede kjenner, vi venter på. Han som reiste de svake opp og satte undertrykte fri. Han som sa til røveren på korset; I dag skal du være med meg til paradis.
Vi tror at Guds rike en dag vil fylle hele jorden og at Gud vil bli alt i alle. Når det skjer vet bare Gud selv. Men Guds rike finnes også allerede iblant oss. Det tok bolig midt iblant oss en julenatt for lenge siden da Gud steg ned til jorden og ble menneske i Jesus Kristus. (guds rike) Det bor i nestekjærligheten og barmhjertigheten, i tilgivelsen og nåden.
Mange mennesker i verd drømmer om forandring. Mennesker som lever med krig, terror, forfølgelse, redsel og sult. Profeten Jesaja sier følgende om den ventede Messias: Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig. (Jesaja 2, 1-5?)
Tenk om våpnene som i dag brukes til å ta liv, heller kunne smis om, og omskapes til redskaper som gir mat og liv. Da ville det vært langt færre flyktninger og sultne barn i verden. Langt færre hadde trengt å legge ut på havet i små båter.
Jesaja sier til folket at noe nytt kan vokse ut av de våpnene de har i hendene. Kimen til en ny form, et annet bruksområde ligger nedlagt i materiale. Sverdet som tar liv kan smis om til plogskjær som gir liv. Muligheten ligger der like foran øynene våre.
På samme måte som sverdets materiale har i seg evnen til å omskapes, er muligheten til omskaping også nedlagt i hvert menneske. Jesus ber oss holde fast ved gleden i forandring. Ved hans liv, død og oppstandelse fikk vi frihet, tilgivelse og nåde til å leve i Guds lys og til å ta imot hans omskapende kraft i de livene vi lever, så vi igjen kan få kraft til å tenne lys for andre.
Det kristne håpet er ikke en flukt fra verden. Det er et rop og en tro på en Gud som allerede er i verden. Håpet er kristentroens livsform, den måten vi som kirke og menighet møter verden på. En kirke som håper strekker hendene ut til den som lider.
Advent er frem for alt håpets tid. Håpet om at verden og våre liv ikke er forlatt uansett hvor mørkt det til tider kan se ut. Håpet om at knuste hjerter vil heles og at kjærligheten vil seire over alt som er ondt. Håpet om at Guds rike skal vokse på jorden og i hjertene våre. For lyset skinner i mørket og mørket har ikke overvunnet det.
Med ønske om en fortsatt velsignet adventstid.