Bilde: «Jump for joy – Mary and Elizabeth»; akvarell av kunstneren Corby Eisbacher.
Kjære alle sammen!
På grunn av smittefaren med koronaviruset er det ikke gudstjeneste i noen av kirkene våre denne uken. Jeg skriver derfor dette, og bruker, som i de vanlige gudstjenestene, apostelen Paulus sin hilsen fra brevene hans:
Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Denne søndagen, 22. mars, kalles i kirkeårskalenderen Maria budskapsdag. Den faller hvert år på den søndagen som er nærmest 25. mars, altså ni måneder før jul. Ni måneder før Jesu fødsel, feirer vi at hans mor Maria ble gravid.
I henhold til prekenteksten kommende søndag, fra Lukas-evangeliets første kapittel (Lukas 1,26-38), ble Maria gravid ved Den hellige ånd. Jeg vet at mange synes dette med jomfrufødsel er så dumt at de ikke kan få seg til å tro på resten av historien om Jesus heller. Men kanskje er ikke jomfrufødselen viktig for troen på Jesus som Guds sønn. Ikke alle kristne har vært opptatt av det. Paulus, for eksempel, nevner i sine brev ikke jomfrufødselen en eneste gang. Trolig har han ikke hørt om den. Likevel tror han og forkynner han at Jesus er Guds sønn, Messias, Menneskesønnen.
Noe av det jeg synes er fint i søndagens fortelling om Maria – hun får besøk av en engel som forteller henne at hun skal bli Jesu mor – noe av det fine i den fortellingen, er at Maria faktisk tør å ta imot oppdraget hun får, og tør å stole på Gud. Hun visste det var naturstridig å bli gravid uten å ha vært med en mann, men hadde tillit til at det Gud la opp til var godt, selv om det var vanskelig og farlig. For det var farlig for en ung jente i Midtøsten for to tusen år siden å være gravid uten å være gift. Men Maria torde å stole på at Gud ville ta vare på henne og barnet i en vanskelig tid.
Vi vet at det alltid i verdens historie har vært lidelse. Mange mennesker har, til enhver tid, måttet tåle mye vondt. Og vi vet også at det å tro og håpe og be til Gud, ikke alltid tar det vonde vekk. Og likevel tenker jeg at vi, i den utfordrende og for noen svært tøffe situasjonen vi er i nå med den store smittefaren, skal få kunne komme til Gud. Vi skal kunne komme til Gud i bønn, sukk, stønn og klage, og med håp om og tro på at når faren er over, venter igjen noe godt.
Jeg mener ikke å ta lett på menneskers ulike former for lidelse. Men jeg tror vi denne søndagen og også i disse dager kan se til Maria, og som henne våge å stole på at Gud er med, også i det vonde og vanskelige og farlige.
Pga. smittefaren er altså alle vanlige gudstjenester i alle kirker, landet rundt, avlyst. Men NRK radio sender gudstjeneste, og jeg oppfordrer oss alle til gjerne å høre på den.
Med ønske om Guds velsignelse over alle, vennlig hilsen Atle Moe, fungerende sokneprest i Løvstakksiden menighet