Bibeltekst Lukas 5,1–11:
En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke.
Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.
Jesus ber Simon om å frakte ham litt ut fra land, slik at han lettere kan tale til alle, mens Simon selv egentlig er opptatt av å rydde opp garnet etter en lang natt med fisking uten fangst. Han er sikkert sliten og trøtt, og har kanskje mest lyst til å sove. Likevel gjør han som Jesus sier og legger ut fra land igjen. Ikke nok med det, etterpå setter han nye garn fordi Jesus ber han om det, til tross for svært laber fangst noen timer før. Han høres både lei og noe tvilende ut. Hva er logikken med at de skal få fisk nå, når de har holdt på i mange av døgnets beste timer uten fangst? Simon stoler likevel på Jesus og drar ut igjen. Det er kanskje akkurat dette som er å tro. Jeg antar at all Simons erfaring fra fiske tilsier at de ikke kommer til å få noe. Jesus har heller ikke på forhånd lovet hva utfallet blir. Det er likevel noe i Simon som gjør at han vurderer det som riktig å gjøre som han blir fortalt av Jesus.
I dag lever vi i en verden som i stor grad er preget av informasjon og mer eller mindre bevisste valg. Ett enkelt søk på Internett gir deg vanvittig mye informasjon som gjør at du kan ta informerte, logiske valg. Vi har teknologi som kan varsle oss om været og hvor det er sjanser for å få fisk. Likevel er det en del ting vi ikke kan få svar på, som naturvitenskapen ikke har logiske forklaringer på. Her fyller troen et tomrom og gir mening i tilværelsen for mange. Akkurat som Simon, er vi i dag nødt til å tro, og det er noe ganske annet enn å vite. Akkurat det er utfordrende, spesielt i en verden hvor vi er vant til å kunne finne svar på veldig mye.
Når fangsten er sikret, virker det som Simon er full av ærefrykt for Jesus. At mektige Jesus griper inn i akkurat hans helt normale, syndige liv, han har ikke fortjent det. Kanskje er akkurat det poenget, han valgte å tro på Jesus, og det holder. Jesus krever ikke at vi oppfyller en masse krav for å tilhøre han. Selv etter at Simon og de andre fiskerne, Jakob og Johannes, har bekjent for Jesus at de er ufullkomne mennesker som gjør feil, så kaller han dem til seg. For hvem som helst andre hadde det nok vært enklere å si noen trøstende ord og heller prøve å finne noen som hadde mer tro på seg selv og som levde livet mer «rett». Jesus ber dem heller om å følge etter ham. Han kaller til seg helt normale mennesker. Vi kan gjøre feil på feil, men likevel er vi like velkommen til å ta del i Guds kjærlighet.
Kanskje er det et pedagogisk grep Jesus gjør med å kalle dem for «menneskefiskere». Fisking hadde de jo rimelig god kontroll på, og kanskje var det lettere for dem å ta fatt på oppgaven, selv om «fangsten» skulle bli en helt annen.
Du er kanskje ikke fisker, men du har dine evner og egenskaper som ved hjelp av Den Hellige Ånd kan forandre liv. Du er nemlig skapt i Guds bilde, og du er en viktig del av fellesskapet akkurat slik du er. Takk for det du er for menneskene rundt deg, og for Gud.