Bilde: Mother Hen, oljemaleri av Laurie Snow Hein, nedlastet fra kunstnerens sider.
Sommerferien (min) er over, og den alminnelige hverdagen, og de alminnelige søndagene, er tilbake. Jeg liker å ha ferie, men jeg liker også det alminnelige livet. Så nå ser jeg faktisk frem til høsten – til de klare, litt kjølige dagene, de vakre fargene, til regn og blåst. Også da kan det være fint å være ute, om en er godt kledd. Og å ha det lunt og koselig inne, kanskje med en kopp varm sjokolade eller noe annet godt, mens det uler om hushjørnet, har sin absolutte sjarm😊.
Ennå gir faren for koronasmitte begrensninger på å komme sammen. I kirken må folk sitte med god avstand. Ikke kan vi håndhilse, ikke kan det være kirkekaffe når gudstjenesten er over, og alle tilstedeværende må registreres med navn og telefonnummer, i tilfelle det skulle bli nødvendig med smittesporing.
Denne søndagen er, i kirkeårskalenderen, den 11. i treenighetstiden. Prekenteksten i gudstjenestene i Den norske kirke er hentet fra Matteusevangeliet 23,37–39. Det er Jesus som snakker. Han er på Tempelplassen i Jerusalem, i dagene like før påsken:
«Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: ‘Velsignet er han som kommer i Herrens navn!’»
Jesus vet hva han selv har i vente. Han har opplevd triumfen i inntoget i Jerusalem palmesøndag, men han vet at mange mennesker vil vende seg mot ham og kreve hans korsfestelse innen uken er over. Så han fortviler over at folk, i Jerusalem og ellers rundt ham, ikke anerkjenner at han er Messias, Menneskesønnen, Gud sønn. Han ville så gjerne hatt dem «med» seg – ikke for å slippe lidelsen, men for å dra dem nær og til Gud.
Og da bruker han altså et bilde, inspirert av Salme 91 i de gamle skriftene. Jesus snakker om å samle menneskene som en høne samler kyllingene sine under vingene. Det er jo litt rart av Jesus å sammenligne seg selv, eller Gud, med en høne. Men det er et fint bilde, en fin lignelse, og ingen kan si at det er prangende, brautende eller truende.
Jesu oppgave i verden, den gangen han levde blant oss mennesker, var å dra mennesker til Gud. Gud vil ha alle mennesker i sin flokk. Gud ønsker for sin del å bli anerkjent som den eneste, hellige Gud, og så vil han at mennesker skal være gode mot hverandre. Han har positive forventninger til oss mennesker, men når vi svikter forventningene, så har han lagt til rette for at vi likevel skal få høre til i flokken. Det skjedde da Jesus, i den påsken som kom noen dager etter at han snakket om å samle mennesker rundt seg som en høne samler kyllingene under vingene sine, tok all synd på seg og døde og stod opp igjen for menneskenes skyld. Jesus var selv jøde, og alt dette skjedde i en jødisk sammenheng. At så mange av hans egne avviste ham, var en ekstra stor sorg.
Det var altså slik at evangeliet om Jesus, fortellingen om hvem han var og hva hans liv, død og oppstandelse betydde for forholdet mellom mennesker og Gud, først gikk til hans egne. Etter hvert gikk det videre til stadig flere mennesker, over hele verden. Ingen skal være utelatt, alle mennesker vil Gud ha med i flokken sin – lik en høne som vil ha alle sine kyllinger under vingene.
Med ønske om Guds velsignelse over alle,
vennlig hilsen Atle Moe
Om du har lyst å slå av en prat eller det er noe du har på hjertet og vil dele, er du velkommen til å ta kontakt med sokneprest Hildegunn Katarina Isaksen, seniorprest/prostiprest Atle Moe eller diakon Vigdis Juliussen, se våre kontaktsider i menyen øverst.