Bilde: Jump for joy, maleri av Corby Eisbacher, © Corby Eisbacher, nedlastet fra etsy.com.
Adventssang:
Nå tenner vi det fjerde lys,
og natten blir til dag.
Vi venter på en Frelsermann
for alle folkeslag.
(Sigurd Muri)
Prekenteksten for 4. søndag i advent er Lukas 1,39–45:
Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabeth og hilste på henne. Da Elisabeth hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»
To kvinner
Dette er beskrivelsen av møtet mellom to gravide kvinner. Begge vet at de venter et spesielt barn. Det er knyttet englebesøk til begge unnfangelsene.
Elisabeth er blitt en eldre dame. Jeg tror hun må være utrolig glad og lettet. Endelig skal hun bli mor. Skammen ved å være barnløs er snart over. Hun er gift med presten Sakarja. Ekteparet var i årevis barnløse. Men da Sakarja gjorde tempeltjeneste fikk han englebesøk. Engelen lovet ekteparet at de skulle få barn. De ble foreldrene til han vi kjenner som Døperen Johannes.
Den yngste kvinnen er Maria – en ten-åring. Maria får, 6 måneder etter presten Sakarja, besøk av en engel. For Maria er beskjeden om å bli gravid nå forbundet med fare. Allikevel svarer hun modig at guds vilje må skje. Å bli gravid uten å være gift på den tiden, ble straffet hardt. Kvinner ble steinet/drept om de ble tatt for utroskap.
Hvorfor dro Maria til sin slektning Elisabeth? Hadde hun hørt at ekteparet hadde fått løfter fra en engel? Eller var det for å gjemme seg? Begge kvinnene er i en svært spesiell situasjon og sikkert veldig spente. Da er det flott å oppleve fellesskap og aksept.
Dagens tekst får meg til å se at Gud kaller både unge og gamle til tjeneste. Gud gir oss det vi trenger av mot og støtte. Teksten minner oss om hvor sårt det er ikke å få barn, når en ønsker seg det. Den gir meg et blikk inn i den usigelige gleden og håpet som er knyttet til det å få barn, eller til andre forhold som er særs viktige for oss.
Salig den som tror!
Elisabeth utbryter: «Salig er hun som trodde!» Hun roper ut at Maria har fått den høyeste åndelige glede, nemlig å være salig. Maria var ikke «salig» fordi hun var syndfri. Nei, hun æres som «salig» fordi «hun trodde». Elisabeth sin mann, presten Sakarja, tvilte på engelen Gabriels ord. Derfor ble han stum i noen måneder. Maria trodde på engelens ord og ønsket at Guds vilje måtte skje.
God helg!